Islamsyken og Minerva

Islam har blitt en besettelse i norsk offentlighet. Jeg hadde håpet at det skulle bli en bedring etter 22. juli, men det ser nesten ut til at det har blitt verre. Til tross for kloke hoder i redaksjonen synes Minerva å være særlig hardt rammet av syken. De står jo fritt til å skrive om hva de vil, men det underforståtte premisset er tydeligvis at islam og muslimer er et så vesentlig "problem" i dagens samfunn at det fortjener oppmerksomhet ute av proporsjoner. Minerva fremstår som en talerstol der islamfiendtlighet kan kamufleres i en liksom-dannet form og med liksom-akademisk grunnlag.

Sammen med Bård Larsens nidkjære mcchartyisme og de 80-tallske skyttergravsposisjonene og båssettingen, fremstår Minerva som en velskrevet blanding av Frp, Document.no og PST.

Til tross for det islamfiendtlige-antisosialistiske-kompleks er Minerva fortsatt blant de mest interessante debattorganene i Norge. Dette skyldes i stor grad en del utmerkede gjesteskribenter og fremfor alt redaktører som NA Andresen, Meisingset og Isaksen. Snoens mediekritikk er også et pustehull i offentligheten.