Høyres strategiske kutt i pressestøtte

Høyre vil kutte i pressestøtten. Dette burde ikke overraske noen når man ser hvilke aviser som er store mottakere av direkte støtte. Det er aviser på venstresiden (Dagsavisen, Klassekampen), de landsdekkende menighetsbladene forøvrig (Nationen, Vårt Land...) og ikke minst de typiske nr 2 avisene i sin by/landsdel (Bergensavisen, Rogalands Avis). Ingen av disse avisene gleder den typiske Høyre-mann. Ved å kutte pressestøtten kan Høyre bli kvitt de avisene de liker minst. Samtidig blir de store borgerlige avisene kvitt noen konkurrenter. Ja med unntak av Dagbladet er alle de store avisene borgerlige (pressen er ikke venstrevridd, tvertimot er den gjennomgående høyrevridd): VG, Aftenposten, BT, Adressa, Stavanger aftenblad, Fædrelandsvennen og DN. DN er faktisk en av de få avisene som gir sterke og klare anbefalinger til sine lesere: "Stem Høyre". Her er det altså godt samsvar mellom ideologi og lommebok.

Den selektive ytringsfriheten

Det begynner å bli ganske velkjent at de som står på barrikadene for ytringsfriheten praktiserer en godt utviklet dobbelmoral når det kommer til stykket.

"Med rett til å krenke" skrev Siv Jensen (Frp) i mars 2012.

«INTEGRERINGSPOLITIKK: En rødhåret FrP-politiker fra Trøndelag ble observert på vei inn i en taxi sammen med en ung tamil en sen lørdagsnatt i mars,» skrev Natt & Dag i april 2013.

Den rødhårete Per Sandberg følte seg krenket av dette, ja han raser, og klaget saken inn for PFU:

Sandberg skriver i klagen at avisen bevisst forsøker å skape et bilde av at han tar med seg en tamil hjem i taxi for å ha sex med denne. Sandberg mener avisen har brutt punktene 4.7 om identifisering, 4.14 om imøtegåelse og 4.15 om tilsvarsrett.

Sex? Hvem har nevnt sex? Tamil eller ikke tamil, hva har det med saken å gjøre?

PFU konkluderer:

Det ligger ikke til utvalget å vurdere hvor vellykket eller morsom en slik ytring er, men det er lang tradisjon i norsk presse for stor takhøyde på dette området. Det innebærer at også ytringer som kan oppleves som ubehagelige og belastende - noe den omtalte notisen åpenbart har vært for klagerne - normalt må kunne aksepteres. Dette forutsetter imidlertid at det er lett å forstå av kontekst og presentasjonsmåte at det nettopp dreier seg om et humoristisk innslag. I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at notisen framstår i en slik kontekst, i en spalte leserne kjenner som uhøytidelig.

Krenket: Ikke tamil-sex likevel.

Ledelse og korrupsjon i politiet

Politidirektøren må selv få utnevne politimestre skriver DN på lederplass (27.8).

Dette er svakt begrunnet standpunkt. En slik ordning vil jo innebære at politidirektøren blir en småkonge som egenmektig kan utnevne sitt hoff og sine lydige løytnanter. Det er en oppskrift på korrupsjon og maktmisbruk, slik driver Putin sitt Russland. Dagens ordning der politimestre og andre toppstillinger i politiet er embedsmenn utnevnt av Regjeringen sikrer dem en uavhengig stilling. Dermed er det ikke bundet av lojalitet og vennskap til politidirektøren som person.

Kollektivtrafikk er sosialpolitikk

Mange amerikanere er strandet i forstaden, skriver Krugman. I bilens hjemland USA spiller offentlig transport liten rolle, man kjører bil hit og dit, og byene som eser utover omlandet gjør bil stadig viktigere. Krugman siterer forskning som viser at den sosial mobiliteten er størst i byer med kompakt bebyggelse og god kollektivtrafikk (f.eks. San Fransisco) og minst i byer med utflytende bebyggelse og bilbaserte avstander i forstadene (f.eks. Detroit og Atlanta). En viktig forklaring er at de fattigste rett og slett ikke er i stand til å reise til den delen av byen dere jobber og muligheter finnes. Dette betyr rett og slett at kollektivtrafikk er god sosialpolitikk.

- OL-pengene finnes ikke!

Av mange absurde argumenter for OL 2022 i Oslo tar idrettspresident Børre Rognlien kaka. Han påpeker i et intervju med NTB, at de 30 milliardene som skal brukes på et eventuelt Oslo-OL, ikke er ledige penger til andre gode formål.

- Det som gjør meg litt betenkt er at de tallene som finnes for brutto og netto kostnader, 30 milliarder og 23 milliarder, oppfattes av veldig mange som svært store summer. Så har motstanderne av OL lyktes med å få folk til å tro at de kan bruke disse pengene til andre formål. Altså at bruken av disse pengene skal true andre gode formål, sier Rognlien.
- Men hvis noen stemmer nei nå, så finnes det jo ikke ei OL-krone i noe budsjett. Hvis noen tror det ligger noen kroner igjen på bordet, som kan brukes til et annet formål hvis de stemmer nei, så har de totalt misforstått situasjonen. Det ligger ingen penger i en pott, sier han.
- Det er sånn at det ikke er budsjettert med noen utgifter til OL i det hele tatt på det nåværende tidspunktet. De første pengene trenger man jo heller ikke før i 2015, så de utgiftene vi snakker om vil da bli fordelt på åtte budsjettår, fra 2015 til 2022, sier han.

 Hææh? Går Rognlien på fleinsopp eller det som verre er?

Takk til Doremus for observasjon.

Kvitt Kokkvold

Per Edgar Kokkvold blir endelig pensjonist og overlater forhåpentlig vervet til yngre, klokere og mindre pompøse folk. Kokkvolds viktigste arv er kombinasjonen av knallhardt forsvar for ytringsfriheten og dobbelmoralsk omgang med samme. Den ene dagen oppfordrer han til trykking av Muhammed-karikaturer og den neste dagen oppfordrer han til folkeskikk. En annen dag maner han til ansvarlighet:

– Ethvert medium har selv ansvar for opplysninger man viderebringer, understreker generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.

Kokkvold er klar på at et journalistisk medium ikke kan offentliggjøre hva som helst, under henvisning til at det ligger på nett eller er publisert et annet sted.

Kokkvold mener redaktører er feige og gir etter når de ikke trykker Muhammed-karikaturer, mens de er "ansvarlige" når de ikke trykker lekkasjer formidlet av Wikileaks. Man viser altså ansvar ved å la være å utfordre USA og andre mektige stater. Samtidig mener Kokkvold det er riktig å henge ut Assange som voldtektsmann.

I sitt forsvar for ytringsfriheten understreker Kokkvold at det er "uanstendig" sette ord og handling i sammenheng, feks når det gjelder "islamkritiske" ytringer og terrorhandlinger. Men Per Edgar Kokkvold skrev noen år før i Adressa (17.november 2001):

De mest innbitte kritikerne av USAs Afghanistan-politikk har i virkeligheten svært mye å svare for, dersom man aksepterer - hvilket man naturligvis må gjøre - at mennesket er ansvarlig ikke bare for sine handlinger, men også for sine ord.

Samtidig presterer han utrolig nok å forlange at fredelige sakesløse norske muslimer skal ta aktivt avstand fra vold og terror:

«Vi behøver noen som våger å si i fra, som tør å si til de fredelige, anstendige muslimer at de er nødt til å ta et valg, at ytringsfrihet er prisen de må betale for å dyrke sin tro her i landet. Liker de det ikke, får de reise. Kokkvold finner det forstemmende at ikke moderate muslimer reagerer på truslene med et unisont "ikke i vårt navn!".» (Amagasinet 4.april 2008)

Kokkvolds iver for publisering av Muhammed-karikaturene blir lett forståelig når vi ser nærmere på hans kristenkonservative kompiser: Kokkvold deltok på Oslo Symposium arrangert av den fundamentalistiske organisasjonen Kristenfolket og Internasjonale Kristne ambassader Jerusalem (ICEJ). Kristenfolket er en grasrotbevegelse som ledes av Norge IDAG-redaktør Bjarte Ystebø. Kokkvold avslutter et innlegg i Adressa med en nokså klar konklusjon (eller kanskje et premiss?) at islam som sådann er problemet. Og jada, Kokkvold har imidlertid vært veldig opptatt av å beskytte jøder mot mobbing og rasisme, feks. i forbindelse med Otto Jespersens "jødemonolog".

I forlengelse av sin egen islamofobi har Kokkvold utnevnt seg selv til terrorekspert:

-Vi undervurderer terrorfaren. Det er på tide å konfrontere den arabiske fascismen på en måte vi ikke har turt til nå, sier Kokkvold. 

Men wups, nå var det "arabisk fascisme" (i 2009). To år senere viste det seg at det var høyrefascismen som var undervurdert. Men Kokkvold tok naturligvis aldri til orde for å konfrontere den norsk fascismen (som gikk amokk 22.juli). Tvertimot gikk han frontalangrep på de som antydet at islamofobi er et samfunnsproblem, senest 21. juni 2011.

La oss håpe at Kokkvold heretter sitter helt stille på en pub i England.

Høyres misforståtte privatisering

Høyre- og venstresiden i norsk politikk bidrar til fordumming på hver sin  måte. For partiet Høyre sin del er alltid svaret "privatisering" eller "skattelette" uansett hva spørsmålet er. Nå gjelder det blant annet fiskerikvotene i norsk sone: Høyre vil gjeninnføre evige fiskekvoter, først innført i 2004 av fiskeriminister Svein Ludvigsen (Bondevik­-regjering). Stoltenberg avgrenset kvotene til 25 år.

Evigvarende kvoter betyr i praksis at fisken i norsk økonomisk sone ikke lenger tilhører Norge, men at eiendomsretten overføres fra fellesskapet til fiskebåteieren som tilfeldigvis har en kvote (fiskerett) akkurat nå. Det er en gavepakke til kvoteeierne. Det er omtrent som Philips petroleum eller Shell skulle få norske oljereserver gratis.

Storhaug for Solberg

Ap er mer rasistiske enn Høyre. Det mener Hege Storhaug i Human Rights Service, som gleder seg over at Erna Solberg unngår innvandringsdebatten.

– Jeg gleder meg over at Erna Solberg som statsminister ikke vil stimulere den hodeløse rasismedebatten. Vi i HRS er opptatt av å arbeide for integrering og mot rasisme, Solbergs holdning synes vi derfor er veldig sympatisk, sier Storhaug til Klassekampen (22. august).

Frp: Norsk kultur trues av akutt definisjonssvikt

Bjørn Myklebust: Hva er norsk kultur?
Siv Jensen: Heh. Den debatten har vi ofte hatt. Det som er utgangspunktet for den rapporten som vi skal diskutere i dag, er at norsk innvandringspolitikk ikke er bærekraftig. ...

Les resten av dialogen hos Indregard.

5 milliarder grunner til å stemme nei

Vancouver-OL brukt 5 milliarder kroner på sikkerhet. Oslo 2022 regner med å bruke noe mindre enn dette. Til sammenligning anslås det at Oslo-OL 2022 vil medføre investeringer i anlegg for opp mot 5 milliarder kroner. Med andre ord: Investeringer i anlegg er en bagatell og i hvertfall ikke noe argument for OL. Les resten av Snoens forbilledlige analyse.

Hvem tar oppvask og regning når festen er over?

Nei til liberal-rasister på Stortinget

Vegard Martinsen topper DLFs liste i Oslo. Martinsen er eksempel på at overdreven dyrking av ideer om frihet ender opp i anti-liberale og proto-rasistiske posisjoner, som han skrev på sin VG-blogg i 2008:

"Vi er sterkt imot denne økende tilstedeværelse av islam i Europa. Islam er ikke forenlig med frihet, dvs. en kultur hvor islam står sterkt vil ha liten frihet.

Men islam i seg selv er relativt lite farlig, det som er farligst er den ettergivenhet som Vesten viser. På punkt etter punkt gir Vestens ledere etter for press fra islam, og befolkningen er nesten like ettergivende som lederne. Hvis dette fortsetter vil vi om ikke lenge ha et Eurabia, et Europa preget av islam og da med stadig mindre frihet og stadig lavere velstand. I et slikt Eurabia vil ikke-muslimer har en mindreverdig status, en såkalt dhimmi-status."

De ideene Martinsen fronter her er lett gjenkjennelig konspiranoia omfavnet av blant annet ABB. I samme innlegg beklaget han at hijab-forbudet på tyrkiske universitet kan bli opphevet. Det er en fornærmelse å kalle Martinsens ideer for liberale eller liberalistiske.

Et lite søk i mediearkivet gir innblikk i flere av Martinsens underlige ideer (Anders Giæver, VG, 22.11.2008):

Obama er nemlig en demagog og en sjarlatan, ifølge Det Liberale Folkepartiet. (Som ikke må forveksles med det originale DLF som brøt ut av Venstre på 70-tallet og kom hjem igjen på slutten av 80-tallet. «Nye» DLF består av «konsekvente liberalister»). I en merkelig artikkel på partiets hjemmeside, postet to dager etter valget, gjentar partileder Vegard Martinsen alle anklagene mot Obama som John McCain ikke fornedret seg til å bruke.

Og så topper han skriftstykket med å anbefale en annen artikkel på nettet med tittelen: «Understanding Barack Obama: The Making of a Fuehrer» («Å forstå Obama: Hvordan man skaper en Fører»).

Denne artikkelen er nesten vanskelig å referere, men argumentet er i all enkelhet at Hitler var en stor taler og Obama er en stor taler, ergo er det naturlig å sammenligne Obama med Hitler. Og med Ayatolla Khomeini og Josef Stalin også, forresten. Obama er med andre ord en slags nazikommunistisk islamist.

Anders Giæver konkluderer kort og godt med at DLF driver med konspirasjonsteoretisk tøv.

På sin egen nettside skriver Martinsen om den «ellevete landeplagen»:

«Vi må forsøke å vinne tid, fordi jo mer våre ideer – Vestens ideer – blir spredt jo sterkere blir vi og jo svakere blir våre motstandere, og det er helt klart at muslimer er motstandere av velstand, frihet, likestilling mellom kjønnene, etc. Ideer styrer, og grunnen til at det i dag bærer av sted i feil retning er at i dag er det feilaktige ideer som dominerer.»

«Alle muslimske miljøer må overvåkes nøye. Alle som viser at de er islamister må rettsforfølges: islamisme er å betrakte som en kriminell konspirasjon.»

Her skriver han om muslimer helt generelt, i typisk rasistisk stil. Han vil også gjøre bestemte politiske partier ulovlige. Liberalt?

 La oss slippe slik idioti på Stortinget. Stem heller Venstre, der er det anstendige folk.

Alexandra Irene Larsens fjas

Bernt Hagtvet var ikke fornøyd med Svein Tuastads anmeldelse av boken Venstreekstremisme. Ideer og bevegelser  (red Hagtvet, Sørensen, Brandal) i Dag og Tid, Tuastad svarer blant (16.8):

Hagtvet kommenterer også kapitlet om norsk Midtausten-forsking, skrive av Alexandra Irene Larsen. Larsen meiner fleire forskarar, som til dømes Bjørn Olav Utvik, Knut Vikør og Henrik Thune, er for lite islamkritiske. Om Utvik skriv ho at hans forsking liknar propaganda (side 264), at det ikkje ser ut som han ynskjer å innhente kritisk kunnskap (side 260), og at han truleg veit sjølv «at dette er langt frå så uproblematisk som han gir uttrykk for» (side 251). Dette er svært grove skuldingar. Ein forskar skal søkje sanning; Larsen meiner Utvik lar vere å seie sanninga for å fremje eit bestemt politisk syn i og med hans bakgrunn på norsk venstreside.

Korleis bør ein forskar gå fram for å studere islam og brorskapen i Egypt? Han bør snakke med folk, inkludert brorskapsmedlemer, og så gjengi og tolke det dei seier. No er det faktisk det Utvik gjer. Larsen sjølv har ingen ny empiri eller andre forskingsfunn som kan vise at Utvik tar feil. I staden mistenkjeleggjer ho han fordi han har ein bakgrunn på venstresida. Redaktørane burde ikkje latt slikt passere.

Tuastad er diplomatisk når han skriver at slikt ikke burde passere. Larsens bidrag er i klartekst uvitenskapelig tull og tøys.

Tullinger har også ytringsfrihet

Kjetil Korslund mistet jobben som stortingsreferent, men angrer ikke på at han kalte AUF-leder Eskil Pedersen «barneofrer», melder Morgenbladet.

 Bakgrunnen er en kommentar Korslund skrev på en "lukket" Facebook-side:

«Siste nytt fra Sentralkomiteen vedrørende Eskil Pedersens barneofring på Utøya: ’Han fikk ORDRE om å komme seg i dekning’. Hva skal man si til dette? Jo, Nürnberg-domstolen avklarte en gang for alle at det man FÅR ORDRE OM ikke nødvendigvis er det riktige å gjøre i en gitt situasjon. Hadde det vært noe tæl og ansvarsfølelse i Pedersen, hadde han gjort hva han kunne for å forsøke å redde livet til flest mulig. […] Pedersens feige og egoistiske opptreden, som sannsynligvis kostet flere unge AUFere livet, skal av Arbeiderpartiet dekkes over for enhver pris.» 

Dette likte Stortingets administrasjon dårlig og Korslund fikk ikke fornyet som engasjement.

Korslund er også en ivrig "islamkritiker" - surprise!

Korslund sier dessuten at språk og ord er mer som spill uten særlig kobling til konkret handling. Men hva er poenget med å ytre seg dersom det ikke fører til noe, dersom det ikke skaper en endring i samfunnet?

179 %

OL og andre store idrettsarrangement fra 1960 til i dag har overskredet opprinnelig budsjett med i gjennomsnitt 179 %, skriver Hans Mathias Thjømøe (DN 13/8). 

179 % er nesten treganger'n - altså tre ganger så dyrt som opprinnelig forutsatt. OL 1994 på Lillehammer ble solgt inn med et budsjett på 1,7 milliarder kroner, men endte på syv milliarder kroner.

179 % er gjennomsnitt, altså beste gjetning for fremtiden. Det kan også bli lavere, f.eks. 100 % eller høyere f.eks. 300 %. Poenget er at det blir skrekklig mye dyrere enn tenkt. Sier man 15 mrd kroner, så kan man trygt regne med 30 mrd kr. Dette må dekkes av skattebetalerne, eller Oljefondet som det også kalles når det er utgifter man ikke liker å snakke høyt om.