Tullinger har også ytringsfrihet

Kjetil Korslund mistet jobben som stortingsreferent, men angrer ikke på at han kalte AUF-leder Eskil Pedersen «barneofrer», melder Morgenbladet.

 Bakgrunnen er en kommentar Korslund skrev på en "lukket" Facebook-side:

«Siste nytt fra Sentralkomiteen vedrørende Eskil Pedersens barneofring på Utøya: ’Han fikk ORDRE om å komme seg i dekning’. Hva skal man si til dette? Jo, Nürnberg-domstolen avklarte en gang for alle at det man FÅR ORDRE OM ikke nødvendigvis er det riktige å gjøre i en gitt situasjon. Hadde det vært noe tæl og ansvarsfølelse i Pedersen, hadde han gjort hva han kunne for å forsøke å redde livet til flest mulig. […] Pedersens feige og egoistiske opptreden, som sannsynligvis kostet flere unge AUFere livet, skal av Arbeiderpartiet dekkes over for enhver pris.» 

Dette likte Stortingets administrasjon dårlig og Korslund fikk ikke fornyet som engasjement.

Korslund er også en ivrig "islamkritiker" - surprise!

Korslund sier dessuten at språk og ord er mer som spill uten særlig kobling til konkret handling. Men hva er poenget med å ytre seg dersom det ikke fører til noe, dersom det ikke skaper en endring i samfunnet?