Den gamle raddisen Finn Sjue har snakket med Morgenbladet:
I 1980-årene sto Sjues navn på en drapsliste. I Klassekampen skrev han mye om nynazismen i Norge, og det førte til trusler. En utbredt metode i miljøene var å sprenge postkasser med dynamitt, og lenge instruerte derfor Sjue sine barn om ikke å åpne postkassen når de kom hjem fra skolen.Men det var altså Sjue som ble overvåket (av PSTs forløper).
Også dagens Hellas opplever høyreradikal vold mot venstreaktivister og mørkhudete.
Sverige opplevde minst to runder med høyreradikal og rasistisk vold, først med Lasermannen, og for få år siden skyting i Malmö.
I mens er PST i Norge mest opptatt av muslimer.
5 kommentarer:
PST burde nok se litt mer på hvem det er som tradisjonelt utøver politisk vold i Norge, ja. Men muslimer med voldsretorikk burde såmenn ikke slippe unna oppsikt de heller. De plasserer seg rimelig greit på ytterste høyre fløy også hva gjelder syn på kjønnsroller, fremedfientlighet og det offentliges rolle, i tilegg til deres radikale forslag om et religionsstyrt samfunn.
PST må naturligvis holde et øye med alle grupper som har potensiale til å begå politisk vold, enten de er islamister, nynazister eller venstrevridde. Erfaringer fra Hellas, Tyskland, Sverige og andre land viser at voldspotensialet er særlig stort blant høyreradikale (Baader-Meinhof samt frigjøringsbevegelser som IRA og ETA er unntakene).
Høyreradikal vold er en upresis floskel. Det er feil å plassere nazister på høyresiden. Voldelige kommunisthatere kan godt høre hjemme på venstresiden, slik nazismen i alle fall tidligere gjorde. Nazismen har nå et sterkere islett av anarkisme i de landene hvor den eksisterer i periferien. I landene hvor den igjen er kommet inn i varmen, er den igjen klart kollektivistisk.
Mens høyreorienterte mennesker er individualister, står kollektivismen solid plantet i kollektivismen. Så godt som all terrorisme og politisk vold stammer fra kollektivistisk orienterte retninger, med visse anarkistiske innslag (som avgjort ikke ligner høyreideologi). Dette er i og for seg ikke så merkelig. Kollektivister har aldri sett på individet som ukrenkelig, men som byggesteiner i et system.
ABB er beinhard kollektivist (samfunnet skal omlegges til et bedre system. Utopien hans er omfattende, og ligger svært langt unna nattvekterstaten), og man kan spørre om det ikke nettopp er FrPs demokratiske sjel som driver han bort. Kanskje har FrP enkelte synspunkter ABB liker, men hva hjelper vel det hvis partiet består av handlingslamme vattnisser?
Når dette er sagt er det opplagt at man bør overvåke islamister intenst. Primært skyldes dette at folk fra islamistmiljøet ofte har søkt kontakt mot grupper som driver med terror og jihad. For å si det sånn: ABB hadde ikke tilgang til stor internasjonal støtte. Hadde han hatt det, kunne ting ha gått langt verre. Det finnes aktører der ute som er langt mer voldelige og profesjonelle enn anti-jihad-miljøet, og da er det naturlig at man overvåker dette spesielt - særlig fordi norske islamister har bånd dit.
Det er årets mest krampaktige bortforklaring.
Så? Hvor plasserer du nazismen i et norsk politisk landskap, og hvorfor?
Hvor plasserer du fascismen? (Gitt at fascismens far jo kom fra det italienske sosialistpartiet).
Hvor plasserer du UMA bomber, Timothy McVeigh?
PS. Det er nå du skal komme med obseniteter og si at jeg er dum.
Legg inn en kommentar