Barnehageutbygger Benn Eidissen har vært med på å lage Høyres næringspolitikk og har gjennom sitt konsulentselskap gitt valgkampstøtte til Høyre. Nå satser han på god fortjeneste når høyrestyrte Oslo kommune skal konkurranseutsette sju barnehager. Eidissen er trolig den eneste som legger inn anbud på drift av de konkurranseutsatte barnehagene, melder Klassekampen og NRK og Nordlys.
Alt dette er trolig fullt lovlig og det skjer ganske åpent. Likevel minner hele konstellasjonen på det man kalle korrupsjon: En privat bedrift betaler et lite beløp til tjenestemann eller politiker, og får fett oppdrag i motytelse.
Anders Sandberg på NRK
for 10 timer siden
13 kommentarer:
Det er vanskelig å klandre Eidissen at andre finner vilkårene så vanskelige at de ikke vil gi anbud. Vi må tro at dersom det hadde vært snakk om en gullgruve, ville andre siklet om beinet.
Er det så umoralsk å hente ut overskudd av selskaper som tjener sine penger via å skrape tjenestetilbudet? Ja og nei. Det er verdt å tenke over at overskuddene fra privatdrevne asylmottak ikke omfattes av samme kritikkstorm. (Et billig poeng er at klientellet er overveiende ikke-hvite, og at man derfor gir beng i om servicen skvises til fordel for utbytte).
I et økonomisk teoretisk perspektiv er en mann som Olliver Eaton Williamsom interessant. Han delte nobelprisen i økonomi for tre år siden eller så. Hans felt er transaction cost economics, hvor han nettopp ser på eierskap, sett i forhold til kontraktsvilkår og menneskets iboende tendens til opportunisme. En mann som mange kunne få sitt logiske verktøyssett ved å lese litt av, om enn han løpende demonstrerer kjennskap til et stort ordforråd, og derfor er krevende.
Mange diskusjoner kunne vært bedre om de hadde vært ført på bedre logiske premisser, og om man hadde analysert kaldt og rolig hvem som burde eie en gitt aktivitet. Dette avhenger av markedessituasjonen (mange eller få utbydere), mulighetene til å misbruke markedsmakt og så videre. For å kunne si noe konkret om dagens situasjon er bra eller ikke, mangler det informasjon. Skulle man uttalt seg, måtte man kjenne mer til utlysningen, de eventuelle kontraktene og rammevilkårene, og ikke minst økonomien i barnehagedrift.
Det som derimot IKKE bekymrer meg, er at Eidissen har en politisk fortid, så lenge andre kan delta i utlysningene på lik linje. Det man må kritisere er vilkårene for utlysningen, og ikke at Eidissen så velger å delta - med mindre man kan dokumentere noe kritikkverdig der, så som at vilkårene er skreddersydd til Eidissen, og at andre hindres via kunstige vilkår eller lignende.
At barnehagedrift burde være fullstendig privat, uten subsidier og offentlig finansiering, er min egen oppfatning, bare sånn at det er sagt.
Oliver Williamson har interessante betraktninger, men han er nesten uleselig.
Forøvrig driver du en avledningsmanøver. Jeg har ikke sagt at Eidissen er korrupt eller har gjort noe kriminelt. Poenget er den veldig korte veien fra valgkampbidrag og ideologisk snekring, til sannsynlig personlig økonomisk gevinst. Sett i en helhet er det usmakelig. I land vi ikke liker å sammenligne oss med belønnes politiske støttespillere på denne måten. Dette viser også svakheten ved Høyres privatiseringsiver, det legger til rette for både lovlig korrupsjon og direkte fusk.
Veien mellom støtte og politisk snekring er da kortere mht. LO. Da gis støtten under forutsetning av løfter om snekring.
Ser man så på antall sysselsatte i offentlig sektor, som loves fortsatt jobb "under forutsetning av at vi får ha makten", så dreier det seg jo om regulære stemmekjøp.
På noen vis er Norge mindre transparent enn typiske bananrepublikker, ikke minst mht. media. Chavez' våte drøm må jo ha vært å ha like servile medier som Norge. Da hadde han vært spart for mange problemer. I Norge handler og forhandler man, uten kritiske medier som stiller spørsmål ved noe av det som skjer.
Så nei, Norge er ikke noe transparent paradis (så kan man heller spørre om Transparancy International om det ikke gir grunn til ettertanke at Norge scorer så høyt).
I bananrepublikker stjeler politikerne som ravner de siste månedene før de vet de må gå. I Norge bevilger de seg fete bonuser og etterlønninger som de på ingen måte fortjener - mens de pusser glorie.
Uansett hva du vil ha gjort, så skjer det en transaksjon. Er det ikke overføring av betalinger, er det overføring av makt og innflytelse. De pengene som ikke går over bordet, går under - på det ene eller annet vis.
"Føy oss i ditt og datt, og så har vi en jobb til deg". Uansett politisk fane, så graver folk til seg selv - kanskje med unntak av de politiske yttergrensene. I Afghanistan så Taliban på pornofilm. Intet nytt under solen.
All makt korrumperer (bortsett fra i Norge, for det har AP sagt).
Mitt syn er at "lovlig korrupsjon og fusk" har vært regelen i Norge, og ikke unntaket, i alle år. Da reagerer man kanskje når handelen med innflytelse tar nye veier. Med mindre at det har skjedd noe som ikke kom fram i de sakene du lenker til. later denne saken til å ha vært mer transparent enn hva som er normalt i Furet Værbitt.
Du har rett i at vi har andre korrupsjonslignende politiske prosesser i Norge, dette ble jo godt beskrevet for snart 40 år siden i maktutredningen som "forhandlingsøkonomi og blandingsadministrasjon". Dette er ganske transperant og blir jo hver eneste dag kritisert av f.eks. DN og Hegnar.
Men sammenligning med LO og NHO misvisende. Generelt er de ordningene som forhandles frem allmenne (i form av lov eller norm), det er altså ikke LO-lederen personlig som får gevinst og regler/ordninger vil i all hovedsak gjelde også ikke-medlemmer. LO, NHO og Bondelaget er helt legitim organisering av interesser.
I Eidissens tilfelle dreier det seg om en av få personer med firma som står klare til å tjene på privatiseringen. Det dreier seg ikke om små justeringer av skattesatser, pensjoner eller landbruksstøtte (for alle), men om et konkret tiltak som en konkret person tjener på. Når denne konkrete personen praktisk talt sitter på begge sider av bordet, ja da har vi et betydelig gråsone problem.
Hver gang rammevilkårene endrer seg for landbruket, er det mengder av politikere og byråkrater som skor seg. De vet hva som skjer, men resten av folket vet det ikke. Som det het seg om en gitt byråkrat: det er bare han og vårherre som har full oversikt over landbrukssubsidiene.
Og enten vi snakker landbruk, fiske eller presse, så er mekanismen den samme når uvesenet påtales: man benekter at det påstått klanderverdige er tilfellet, og fremlegger tall som viser at påstanden er feil. Som outsider er du da henvist til å gi deg eller få hjelp fra en insider.
"Å ja, du mente den SAMLEDE pressestøtten. Men det var jo ikke det du sa. Momsfritak og pressestøtte er forskjellige ordninger".
Følgende eksempel er fullstendig reelt. En investor står klar til å gå inn i en bananrepublikk, men mangler presidentens underskrift. Da han kommer inn på presidentens kontor får han spørsmålet "Men hvor er pengene til meg i dette her? Du får ikke gjort noe her før du legger x prosent påslag til meg".
En typisk norsk byråkrat ville da, som ryggmargrefleks, hvis han altså stod i presidentens sko, umiddelbart kalle dette en incentivordning, og kanskje på toppen henvise til en lovparagraf.
Poenget her er at det finnes land som faktisk HAR slike lovparagrafer (incentivordning til presidenten for å skaffe investeringer til landet), og at det som vi alle vet er smøring og korrupsjon, faktisk kan være lovlig. Lov eller ikke lov er ikke alltid det sentrale.
Regelen i Norge er snarere mangel på transparens, og det hører til unntakene at det i det hele tatt kommer opp noe, så som disse bevilgningene til selvforsvar for jenter, som det ble så mye styr om. Men ellers kan man jo spørre om det virkelig var slik at ikke hele det politiske systemet visste om medlemsjukset som foregikk over en lav sko. Selvsagt visste de! på alle nivåer i alle partier. Når du sitter i en organisasjon, besøker en organisasjon, interagerer med en organisasjon, så gjør du deg tanker om hvor pengene kommer fra.
Eller hva med den forrige fiskeriministeren?
Jeg synes ærlig talt at det er vanskelig å påpeke transparente områder i Norge. 14 knallharde ord. Alt er tilsynelatende samrøre, med en politikk som styres ineffektivt hinsides all fantasi, av den enkle grunn at man manøvrerer i grums, mens må late som om man handler moralsk. Og dermed ender du opp med at "alle" er så bundet økonomisk av valgresultatet, at man kjører de sykeste skinndiskusjoner for å forsvare en regjering. Hadde Stoltenberg-regjeringen kommet opp med en stor kunstsatsing, kan du være sikker på at den jevne bonde om nødvendig ville blokkere veier med traktorene sine til forsvar for den kubistiske kunsten. For faller regjeringa, er gulrotsubsidiene i fare.
Akkurat nå har vi denne "viktig-at-alle-sverter-regjeringen-saken". Og det gjør de jo. Bøndene og journalistene går mann av huset i opprør over at et lite knippe leger vil spares for å veilede kvinner om abort. De har ikke myndighet til å nekte noen å få utført inngrepet, og det hele er egentlig mest en formalitet. Man kan så spørre om man ville sende ens datter til veiledning om abort hos en lege som er abortmotstander. Men det hele kjøres opp i n'te potens, som om at kampen gjaldt kvinners rett til å slippe unna kleshengeren.
Store deler av den politiske debatten er satt ut av spill. Man snakker som om man diskuterer sak, mens de bakenforlignende årsakene handler om fordeling av økonomiske midler i helt andre sammenhenger. Kan man få regjeringa til å falle på abort, blir kuttene i pressestøtta færre og melkekvotene mer lønnsomme.
I saken om Eidissen er alt mye klarere. Mannen er ute av politikken. Han ser en mulighet til å satse på et felt som ingen andre vil røre. Vilkårene er ikke gode nok for dem.
Man kan spørre hvorfor Eidissen gjør det, og jeg tror ikke man skal se bort fra at han gjør det av idealistiske grunner. Han vil ha private barnehager fordi det er det som er riktig.
Her var det en del løst prat med noen poenger innimellom.
Case Eidissen:
- arbeider med Høyres politikk på området
- gir valgkampstøtte
- driver butikk
http://www.nordlys.no/valg/Valg13/article6846848.ece
Han jobbet med næringspolitikk. Merk tidsbruk.
I et hav av samrøre er det noen som hugger på en sak hvor det alt har vært åpent. Man står til halsen i møkk, mens man antyder muligheten for at andre, potensielt, hvisomatte, kanskje kan ha skitne negler.
I et land som knapt har hatt ett transparent vedtak siden krigen.
Eidissen har arbeidet med Høyres næringspolitikk, herunder privatisering/konkurranseutsetting av barnehage. Ikke ulovlig, det bare lukter litt vondt.
"Halsen til møkk", javel? Ikke spesielt konkret.
Det som lukter vondt her, er de vikarierende argumentene, men dem er det jo ikke Eidissen som leverer.
At folk står til halsen i møkk, henviser til det som alt er skrevet om at samrøre og manglende transparens snarere er regelen enn unntaket - i et system som er laget av dem som skriker høyest. At Norge ikke er noe hederlighetens paradis er det argumentert for ovenfor.
Du kan jo godt mene at man står i halsen til møkken, men har du fakta, har du empiri? Tilfellet Eidissen er jo nettopp empiri.
Jeg så forresten først nå hva som reelt stod i siste setning. Der er du kort og godt på bærtur. Det ligner ikke på at "En privat bedrift betaler et lite beløp til tjenestemann eller politiker, og får fett oppdrag i motytelse". Det ligner snarere på at de offentlige vilkårene er så tøffe at ingen andre vil lukte på oppgaven. Det er i alle fall ikke slik at noen har nektet andre aktører å bli med. De andre sier jo rett ut at de ikke vil med, men uten å komme med noen kritikk av at vilkårene er urettferdige. Det de andre aktørene kan gjøre, er jo bare å ta på seg ballene sine og flagge interesse. Verre er det ikke!
"Varaordfører i Oslo, Libe Rieber-Mohn (Ap) mener anbudskonkurransen må avlyses hvis ingen andre enn Norlandia melder sin interesse." (KK)
Hvem er nå dette? Hvem er hun gift med? Hva hadde hun vært uten AP? Hvordan ver det nå med mannen hennes? Hvor ville han vært uten AP? Hvordan komme han inn i varmen? Hva skjedde i hans tid i Hafslund? Hvorfor skulle Oslo investere i Sol-energi? Hvordan gikk det med REC-investeringene? Hvor mye tapte Oslo på REC per innbygger i forhold til tapene i de såkalte Terra-kommunene? Hvordan var det han ble sjef i DnB? Hvordan var det nå det fungerte da denne mannen skulle ha hjelp til banken sin under finanskrisa, blant annet fordi den hadde lastet opp for mye investeringer i Baltikumn. Var det ikke noe greier med SMS'ing i gutteklubben grei?
Milliardene fyker i hytt og pine mens den statseide pressen holder kjeft - og så begynner man å bjeffe mot noe som minner om den mest renhårige transaksjonen det offentlige har vært invorlert i etter krigen.
Noe sier meg at noen er sure for at personer som ikke flagger lojalitet til AP har fått en bit av kaka. Sånt svir.
Du ramser opp mange saker med spm.tegn, jeg kjenner ikke disse konkret så skal du ha et argument må du få frem relevante fakta ikke bare halvtygde historier. Selvsagt skjer det mye rart i politikken, mange tilfeller er gråsonekorrupsjon og ulike former for dirty deals. Selvsagt har Ap vært med på slikt. Røkkes utpressing av Regjeringen i Aker Solutions dealen er et graverende eksempel. Fred. Olsens deal på Fornebu er at annet. Slik dirty dealing bekjempes ved å få det frem i lyset, ikke ved å si at "Ap er like ille" eller at "Høyre er verre". Hver enkelt sak må frem, en sak er sak for mye.
Det første setningen omtaler hva det "ligner" på, ikke hva det "er". Det er en viktig forskjell. Benn Eidissen ser ut som en oligark, jeg sier ikke at han er det, han bare ligner. Oligarkene gjorde sikkert ikke noe ulovlig de heller.
Du er bare sikker sur fordi Eidissen vil og kan drive barnehage. Jeg sier ikke ar du er det, men du ligner på en slik.
Men jeg tror dog du ser at det er litt søtt at noen som ville vært null og niks uten politiske forbindelser bjeffer om Eidissen. Single single single. ....
Legg inn en kommentar