Tilregnelig? Ideologi vs psykologi

Rettspsykiaternes rapport konkluderer med at Anders Behring Breivik er strafferettslig utilregnelig, i følge Aftenposten. Ifølge statsadvokat Stein Holden beskriver de sakkyndige en person som befinner seg i sitt eget vrangfrorestillingsunivers, der alle hans tanker og handlinger styres av disse vrangforestillingene. Se også VG.

Dette reiser en viktig prinsippiell diskusjon som går langt utover den rent psykiatri-faglige: Dersom en person betrakter den politiske og sosiale tilstanden i Norge anderledes enn psykiateren, lider da denne personen av vrangforestillinger? I gamle Sovjet hadde partiet enerett på korrekt virkelighetsoppfatning, avvik fra denne kunne lett defineres som psykose og man brukte da også psykiatrien politisk.

Bruce Bawer, Fjordman med flere omtaler venstresiden i norsk politikk som "quislinger". Dette er åpenbart en ganske spesiell virkelighetsoppfatning. Jeg kan gå så langt som å kalle det vrangforestilling, er Bawer i så fall psykotisk? Bawer lar seg åpenbart ikke påvirke av hendelser eller motargumenter, tvertimot ser det ut til at han etter 22.juli er enda mer sikker i sin overbevisning. Bawers argumentasjon har altså konspiranoide trekk, men kan vi av den grunn konkludere med at han er paranoid schizofren?

Strømmen poengterer i intervju med Dagsavisen at ugjerningen 22.juli var ideologisk begrunnet.

Dessuten:
Hvordan kan en psykotisk person over flere år planlegge og gjennomføre udåden på en så praktisk og konkret måte? Det er ikke noe sinnsforvirret over forberedelsene og logistikken, det er motivet og intensjonen som er problematisk. Tvertimot synes jeg det gjenspeiler en nærmest snusfornuftig tilnærming til oppgaven. Han hadde også innsikt i sin egen menneskelighet og stålsette seg mot empati med ofrene.

Schjenken sutrer videre

Erik Schjenken var ambulansesjåføren som valgte å forlate Ali Farah i Sofienbergparken til tross for at Farah var alvorlig skadet. For dette fikk han og ambulansetjenesten berettiget kritikk, selv om en del kritikk kanskje var overdrevet. Nå har Schjenken fått ny taletid i NRK der han legger frem sitt syn med gråtkvalt stemme, da er det på tide å minne om sakens fakta:

• Farah var alvorlig skadet og måtte til lege/sykehus
• Ambulansen tok ham ikke med
• Ambulansepersonalet behandlet ikke pasienten med respekt
  
• Legevakten er 1 min fra parken, Ullevål 5 min
• Farah fikk varig men av hodeskaden
• Det var en feilvurdering av ambulansepersonalet (Schjenken innrømmer dette selv)
• Schjenken fikk 1 mill i erstatning, Farah fikk 296.000,-
• Schjenken valgte selv å stå frem med navn og bilde
• Schjenken mistet ikke jobben
  

Altså: Ambulansen hadde ingen grunn til ikke å ta ham med, det var 1 min til legevakten rett ned i gata. Selv om han ikke var livstruende skadet kunne de kjørt ham til legevakten. Alle til stede og selv den rutinerte politimannen ble forbauset da ambulansen forsvant.

Spørsmålet som fortsatt gjenstår: Hvorfor insisterte de på å ikke ta Farah med i ambulansen?

Schjenken svarer bare "feilvurdering" (det er åpenbart for alle), men hvorfor? Derfor synes jeg overhode ikke synd på Schjenken.

Klokskap i VG og Aftenposten

Jeg har aldri likt VG noe særlig (selv om de er gode til å grave frem fakta), klokskapen (uansett hvor bakstreversk) er liksom Schibsted-søsteren Aftenposten som har hatt ansvaret for. Nå ser det ut til Elisabeth Skarsbø Moen må få et par stjerner i margen, hun skriver blant annet:

Debatten om sammenhengen mellom meningsdannelsen i samfunnet og volden 22. juli er vanskelig. Vi er flere som har gjort feil. Frp har gjort feil, Ap har gjort feil og jeg har gjort feil.
(...)
Har jeg et ansvar for at klimaet i integreringsdebatten ble så lite forsonende? Har jeg bidratt?

Knut Olav Åmås i Aftenposten er langt mer defensiv, slik Valen viser. I stedet for å gå inn i den reelle debatten Valen oppfordrer til, forsøker Åmås å bagatellisere sitt eget bidrag til et debattklimaet og sin egen omfavnelse av Bruce Bawers konspiranoide rasistbok.

Med folk som Valen i front begynner jeg så smått å få tilbake troen på SV.

Norge omfavner islamistiske tyranner

Bruce Bawer fortsetter sin konspiranoide agenda, som om 22.juli er fjernet fra kalenderen.

And what makes it all so dangerous is the eagerness of the cultural elite to cover it up, to whitewash it, to pretend that none of it is happening. The cultural elite has been forced to admit that there are problems with immigration, but its mantra is still that the only, or at least the main, problem with Islam in Europe is not Islam itself but anti-Islamic prejudice. Also, pretty much any Muslim who is not an active terrorist is by definition a moderate.

Galtung: - Frimurerne bak 22.juli?

Er det egentlig frimurerne som står bak 22.juli? En vis mann spør mer enn ti dårer kan svare. Les mer hos Vepsen.

Kokkvold: - Direkte uanstendig å koble ord til handling

(VG Nett) Per Edgar Kokkvold er svært kritisk til Snorre Valens koblinger mellom islam-ytringer og terrorhandlinger.

Per Edgard Kokkvold er ikke enig (samme person, 10 år yngre) med Per Edgar Kokkvold, han skrev i Adressa 17.november 2001:

De mest innbitte kritikerne av USAs Afghanistan-politikk har i virkeligheten svært mye å svare for, dersom man aksepterer - hvilket man naturligvis må gjøre - at mennesket er ansvarlig ikke bare for sine handlinger, men også for sine ord.

Per Edgar Kokkvold (samme person, 2 år siden) er også uenig med Per Edgar Kokkvold (versjon 2011) og mener at enkelte typer hatideologi må konfronteres:

Skandinaviske land undervurderer faren for terror. Det er på tide å konfrontere den arabiske fascismen på en måte vi ikke har turt til nå mener generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Per Edgar Kokkvold (versjon juni 2011) er heller ikke enig med gjeldende utgave av Kokkvold (post 22.juli versjonen): I Adressa 21.juni går han til frontalangrep på Trine Skei Grande som var så uforsiktig å si at islam ikke er et problem, mens det er islamofobi som er problemet (dessverre fikk Skei Grande rett). I Adressa sier han rett ut at islam er en del av problemet. Eller sagt på en annen måte: Kokkvold mener muslimer og islamske lærde må stå til rette for det en eller annen muslim har gjort.

Dessuten skriver han

Hvis man uttrykker «forståelse» for folk som mener at man kan drepe meningsmotstandere fordi man provoseres av deres ytringer, skaper man holdninger ingen er tjent med.

Dette var 21.juni og Kokkvold siktet naturligvis til voldelige islamister, ikke til ABB og Ole Jørgen Anfindsens "forståelse" for ABBs "poeng". Eller hva med Bruce Bawer som mener det er muslimenes skyld at ABB gikk amokk?

Per Edgar Kokkvold forsøker å sette Norgesrekord i logiske krumspring og inkonsistens, kanskje i et ynkelig forsøk på forsvare sin egen banale islamofobi. Kokkvold tar til orde for å konfrontere "den arabiske fascismen" (hva nå måtte være), men den fascismen Fjordman og Bruce Bawer representerer er det ikke grunn til å konfrontere. Eller kanskje han bare er så pære dum at han ikke forstår bedre?

Eller kanskje han bare er en feiging som ikke vil koble (ytrings-)frihet med ansvar.

Tredje verdenskrig

Forrige århundre opplevde Europa to forferdelige kriger etterfulgt av en kald krig. Mange fryktet at den kalde skulle gå over i en tredje verdenskrig utkjempet med atomvåpen. Da Sovjet kollapset ble atomfrykten byttet ut med muslimfrykten og folk som ABB konkluderte etterhvert med at vi var inne i en tredje verdenskrig.

Nei, ikke bare ABB forresten - Vepsen har lest Hagens selvbiografi der det står "Nå er vi i realiteten inne i det som mange betegner som tredje verdenskrig. Demokratiet og rettsstaten kriger mot det fundamentalistiske islamske shariaregimet og islamistiske ekstremister."

Dette dreier seg om mer enn menneskesyn. Det er om krigsretorikk, der Utøya 22.juli for noen var den naturlige logiske konsekvens.

Kokkvold konfronterer fascismen

Skandinaviske land undervurderer faren for terror. Det er på tide å konfrontere den arabiske fascismen på en måte vi ikke har turt til nå mener generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. Det var i 2009.

Under overskriften de som bommet, skrev Kokkvold i Adressa 17.november 2001:

De mest innbitte kritikerne av USAs Afghanistan-politikk har i virkeligheten svært mye å svare for, dersom man aksepterer - hvilket man naturligvis må gjøre - at mennesket er ansvarlig ikke bare for sine handlinger, men også for sine ord.

Men Kokkvold har naturligvis aldri tatt til orde for å konfrontere en norsk fascisme (som gikk amokk 22.juli). Tvertimot har han gått til frontalangrep på de som antydet at islamofobi er et samfunnsproblem, seneste 21.juli - en måned før ekstrem-islamofobien gikk amokk på Utøya.

Skyld, medansvar og årsak

"Den vanvittige volden 22. juli var Anders Behring Breiviks eget verk, og egen idé. Men de politiske vrangforestillingene som lå bak er det mange flere som er med å skape og videreformidle." Dette skriver Snorre Valen i VG og gjengitt på hans egen nettside (VGs egen omtale).

ABB er naturligvis den skyldige for de han med vilje og plan egenhendig gjennomførte udåden. Men det er mange medvirkende årsaker til det som skjedde 22.juli, herunder er det mange velkjente personer som har medvirket til å skape det klima i offentlighet og den litt mer obskure konspiranoiaen i underskogen som var viktige drivkrefter bak 22.juli. Det betyr ikke at disse personene ønsket at 22.juli skulle skje, men ved uaktsomhet medvirket de til katastrofen. Det gjør dem moralsk og politisk medansvarlige, men ikke straffrettslig.

En analogi: Dersom jeg råkjører med bil og ender med å kjøre ihjel en tilfeldig fotgjenger, da er jeg åpenbart skyldig eller ansvarlig på et uaktsomt nivå. Mitt ønske var å kjøre fort, ikke å kjøre over noen. Som voksen, erfaren bilfører burde jeg skjønt at det kunne gå galt.

Å bli voksen handler blant annet eller særlig om å at ansvar for sine handlinger og konsekvensene av dem. Barn kan unnskyldes fordi de ikke forstår bedre.

Kokkvold og andre er ideologisk forsvarere av ytringsfriheten, og som Valen skriver er vel poenget med å ytre seg at ytringene påvirker samfunnet, at ytringene har konsekvenser. Den som forsvarer ytringsfriheten må også kunne diskutere sammenheng mellom ord og handling.

Trussel mot ytringsfriheten

Kommentator i Dagbladet, Marte Michelet, var et av tre hovedmål for Breiviks planlagte henrettelser på Utøya, melder VG Nett.

Michelets mann, Ali Esbati, var på Utøya men unnslapp såvidt gjerningsmannen. Michelet var en sten i skoen for ABB og hans mer moderate meningsfeller. Derfor var hun et mål.

Per Edgar Kokkvold, vi venter på din kommentar på bakgrunn av det du skrev i Adressa 21.juni:

Man kompromisser ikke med ytringsfrihet

.....

Hvis man uttrykker «forståelse» for folk som mener at man kan drepe meningsmotstandere fordi man provoseres av deres ytringer, skaper man holdninger ingen er tjent med.

.....

«Islamofobi er et samfunnsproblem. Islam er det ikke», skrev Venstres leder Trine Skei Grande i en kronikk nylig.

Ikke? Ikke i det hele tatt? Ikke engang et aldri så lite problem?

Vi venter.

Konspiranoid propagandasenter får 1 mill kr fra kommunen

Hege Storhaugs HRS får 1 mill kroner fra Oslo kommune melder Vepsen.

Tidligere i høst fikk vi vite at HRS fikk halvert støtten over statsbudsjettet.

Dette stinker kompromiss med Frp.

HRS diagnose av tilstanden i Norge og Vest-Europa er til forveksling lik ABBs. Hege Storhaug trekker på det samme konspiranoide tankegodset som Fjordman, selv om hun i ettertid på det mest ynkelig vis forsøker å vri seg unna. Det er ganske nedslående at HRS får økonomisk ressurs til å drive sitt såkalte "integreringsarbeid". Hege Storhaug sammenligner systematisk fromme og fredelig muslimer med nazister og quislinger, nei dette har jeg ikke funnet på, hun skrev det selv i Aftenposten. Integrering? Mangfold?

Jeg mistenker politikerne for ikke å følge med i timen.

Uansett har undertegnede og andre rutinemessig dokumentert hva HRS og deres husideolog Bruce Bawer holder på med.

Hege Storhaug selv fusker systematisk med fakta for å få disse til å passe hennes halvrasistisk verdensbilde.

Øyvind Strømmen har karakterisert Fjordman som farlig. Selv tror jeg faktisk Storhaug er verre fordi hun er i det gode selskap og anses som en ekspert og premissleverandør for helt mainstream politikk.

Inn i mørket

Journalisten Øyvind Strømmen har lenge samlet stoff om de såkalte kontrajihadistene. Nå er stoffet sammenstilt til boken Det mørke nettet. Den får mye omtale og positive anmeldelser:

Ensomme ulver som Anders Behring Brevik slett ikke er ensomme. Derfor er Øyvind Strømmens bok til å få frysninger av, skriver BTs mann.

Strømmen poengterer at ABB ikke må sees som en isolert gærning:
- Mitt hovedpoeng i boken er at vi må se 22. juli i kontekst. Terroren var ikke en tilfeldighet, den kom ikke ut av det blå. Det ligger et politisk miljø bak. Det vi kaller kontrajihadismen preges av et helt enøyd syn på islam og en ekstrem innvandringsskepsis, kombinert med konspirasjonsteorier om «Eurabia». Det som skiller kontrajihadistene fra de som driver seriøs islamkritikk, er hatet mot myndighetene, hatet mot venstresiden og konspirasjonstenkningen, sier Strømmen til Aftenposten.

Strømmen karakteriserer også Fjordman (Peder Jensen) som fascist med følgende presisering:
- Fjordman er en sentral ideolog i en internasjonal nyfascistisk bevegelse. Han er stor i et internasjonalt miljø som har forgreininger i mange land. Tekstene hans legger til rette for, og nødvendiggjør, vold. Ideologien hans er i tråd med den statsvitenskaplige definisjonen på fascisme. Det er ikke et venstreekstremt skjellsord, det er ikke den typen fascist. Jeg oppfatter ham som en revolusjonær fascist, sier Strømmen til VG Nett.

Det er interessant at Strømmen skiller tydelig mellom Fremskrittspartiet og de høyreradikale partiene i Europa. Han fremhever at FrP ikke er fundert på et klart anti-demokratisk og anti-islamistisk fundament. Men han er likevel tydelig på at en rekke aktører i FrP har brakt høyreradikale strømninger inn i partiet, skriver NRKs Skirbekk.

Dette er altså ingen perfekt sakprosabok. Likevel kan jeg ikke skjønne annet enn at det må være årets viktigste bok, konkluderer Dagsavisens anmelder Ivar Iversen 21.nov.

Hatet mot hatideologien

Bjørn Stærk har nok en gang levert et treffende essay, denne gangen i VG 16.nov. Det er spesielt tre ideer som skiller kontrajihadismen fra moderat islamkritikk, skriver Stærk:

• Islam er en ren hatideologi
• Europa står på kanten av stupet, radikale tiltak er nødvendig
• Det er venstresidens, multikulturalistenes og elitens feil

Tankene til kontrajihadistene er ikke spesielt viktige, men irrelevante tenkere har det med å få relevante konsekvenser, skriver han videre. De moderate islamkritikerne må ta det vanskelige og til dels ydmykende oppgjøret med egne ekstremister som de selv ber muslimer om å gjøre.

Vel talt.

Stærks fyldigere artikkel "En nettreise gjennom islamkritikkens tiår" i Samtiden nr 4/2011

Mansjetten

Anders Behring Breivik ankom sal 828 i en svart dress, hvit skjorte og et gråblått slips. Han hadde kjemmet hår og velfrisert skjegg langs kjeven.

Da Breivik reiste seg første gang, rettet han på den sorte dressjakken og dro litt i skjorteermene, slik at et par centimeter av mansjetten skulle synes.

Dette kan vi lese i VG Nett. Dette er journalistikk på sitt beste, som Stanghelle formulerte det på Dagsnytt 18.


I følge tradisjonen skal mansjettene stikke et par cm ut av jakkeermene.

Innpåslitne svartmuskede menn

"Bloggeren" Anne Viken har i Morgenbladet 4. november høstens beste innlegg i voldtektsdebatten:

Ein gong klokka elleve på føremiddagen kom eg ut av ein butikk i Akersgata. På fortauet gjekk ein mann, ein innvandrar. Han ville ete middag med meg. Eg har aldri møtt han før. Eg sa nei. Han sa jo. Til slutt måtte eg ta hans nummer for å bli kvitt han. Det blei sjølvsagt ingen middag. Han var aggressiv og pågåande.

Dette er opplevelser mange kan nikke gjenkjennende til. På ferie i Tunis (vinteren 2008 tror jeg det var, midt på dag) ble jeg praiet av en mann som ville pusse skoene mine, han var veldig pågående og veldig svartmusket. På ferie i Tyrkia våren 1998 var det en vilt fremmed mann som forsøkte å prakke på meg et håndknyttet teppe, han var veldig aggressiv og pågående, dessuten svartmusket.



Masete, svartmuskede menn med dårlig diksjon - det er fa'li det!

Tankekriminalitet i Faremos tid

I sin redegjørelse for Stortinget antydet daværende justisminister Storberget "lovendringer som gjør forberedelseshandlinger straffbare også når det gjelder en soloterrorist", skriver Stanghelle i Aftenposten 11.nov.

Storbergets intensjon er sikkert god på bakgrunn av katastrofen 22.juli, men ideen er også ytterst problematisk både prinsippielt og praktisk. En ting er å "inngå forbund" med den hensikt å gjennomføre en terrorhandling (altså danne en terroristcelle eller noe slikt), en annen ting er å drive planlegging i full ensomhet slik ABB gjorde. Kan man i en rettsstat straffe X for å tenke på en mulig terrorhandling som X har lyst til å gjennomføre? Storberget synes med formuleringen "forberedelseshandlinger" å legge listen litt høyere. Men hva er en "forberedelsehandling"? Kjøpe 2 tonn kunstgjødsel? Melde seg inn i pistolklubb? Kjøpe jaktrifle? 9/11-kaprerne brukte tapetkniv og tok flytimer. Og hvordan skal man bevise at kunstgjødsel og rifle er anskaffet i bestemt og konkret hensikt? En slik paragraf vil være ekstremt vanskelig å håndheve rent praktisk og åpner i verste fall et sort hull i rettssikkerheten.

Advokat Jon Wessel-Aas er skeptisk til hvilken linje justisminister Faremo vil føre, til DagensIT sier han:

- Hun har sittet som justisminister, og i hvert fall vært ansvarlig for en ganske skandaløs håndtering av Lund-kommisjonen, der hun idet minste ikke hadde kontroll over det POT drev med. Vi har aldri fått klarhet i hva hun visste, sier Wessel-Aas.

- Skal du gjøre planlegging av soloterror straffbart vil det samtidig utvide PSTs overvåkingsfullmakter. Det vil ikke hindre fremtidige ensomme gærninger, men gå ut over sivile friheter til de som blir utsatt for det, sier Wessel-Aas.

Fra ord til handling

"Ja, tænke det; ønske det; ville det med, - men gøre det!"

Etter 22.juli har det vært tilløp til debatt om sammenhengen mellom ord og handling. Er ABB ene og alene skyldig? Er folk som Fjordman som har formulert ABBs agenda og begrunnelse for udåden medskyldige eller medansvarlig? Selv står jeg fast på at en rekke personer i norsk offentlighet (og mange flere i sub-offentligheten) er moralsk eller politisk (men ikke strafferettslig) medansvarlige for katastrofen.

Snorre Valen skriver i Klassekampen (12.nov) at denne debatten om sammenhengen mellom tanke og handling ikke har vært god nok:

Aftenpostens Knut Olav Åmås anbefalte varmt rasistlitteraturen til konspirasjonsteoretikeren Bruce Bawer, angivelig for hans «kamp for ytringsfrihet». I vår skrev en stortingsrepresentant på Facebook om hvordan han fryktet at «et nytt korstog ville bli nødvendig», mens en annen representant fra samme parti advarte mot «kulturell, etnisk og religiøs» utslettelse i Norge. Mener noen i ramme alvor at terroristens voldsfantasier oppstod i et vakuum fritt for politikk og ideer skapt av andre? At mannen var predestinert, født til å bli terrorist, og bare lette etter et tankesett hvis navn han kunne drepe i? Det tror ikke jeg. Jeg tror vi skaper vår egen verden - i fellesskap.

Her toucher Valen inn på et enda mer ubehagelig poeng: Er vi alle litt medskyldige? Vår skyld er kanskje unnlatelsens synd, vi burde nok ha gjort mer for å avlive de mytene og forestillingene som utgjorde ABBs drivstoff. Men må jeg tilføye: Det er en fundamental forskjell på å spre skremselspropaganda og konspirasjonsteori slik Storhaug/Bawer, Tybring-Gjedde, Carl I Hagen og Fjordman gjør eller gjorde, og det å la være å motarbeide mistenkeliggjøringen og avkle løgnene.

Dagen før i samme avis kommer Hans Rustad med den store overraskelsen: - Ord må ikke koples til handling, sier redaktøren for document.no. Dette er naturligvis det samme hakket i plata vi har hørt fra denne spesielle fløyen på høyresiden: På den ene siden vil folk som vri seg unna kritikk og "medansvar", på den andre siden ergrer Rustad, Bruce Bawer & co over at ABB har ødelagt for deres agenda.

- Hans Rustad har ikke imponert meg med sin evne til selvkritikk etter 22. juli. Jeg har alltid vært kritisk til Document.no. Men jeg er blitt mer kritisk etter dette, sier Øyvind Strømmen til Klassekampen 11.nov.

- Selvfølgelig er det [kobling mellom ord og handling]. Akkurat som det er en kopling mellom Sayyid Qutbs (tenker tilknyttet Det muslimske brorskapet. Red.) skrifter og islamsk terrorisme. Hadde en muslimsk blogger skreve masse tekster som hadde blitt plukket opp av en terrorist og massedrapsmann, ville Document.no ikke reagert på den måten de gjør nå, sier Strømmen til Klassekampen.


Politisk statement i politisk kontekst.

- Våge å ta debatten!

Dei utan bustad tek rekninga for villaeigarane sine subsidierte lån. Vi må «våge å ta debatten» om skattesystemet som straffar verdiskaping og premierer villakjøp, skriv Sveinung Rotevatn, leiar i Unge Venstre (DN 8.nov).
(...)
Det finst rett og slett ingen fornuftig grunn til at anslagsvis 40 milliardar skattekroner skal overførast frå dei som er utanfor bustadmarknaden, til dei som er innanfor, og
samstundes pumpe opp ei allereie sprekkeferdig bustadboble. Samstundes held vi oss med ein særnorsk formueskatt som straffar investeringar i verdiskaping og bedrifter, og vi har ein inntektsskatt det burde vere betydeleg rom for å nedjustere. Summen blir eit skattesystem der det løner seg meir å investere i fast eigedom enn i sparing, arbeid og verdiskaping.
(...)
Dette er ein usunn, usosial og farleg måte å innrette skattesystemet på. Likevel er det ingen politikarar som «vågar» å diskutere problemstillinga.


Ein ekte sosial-liberalar frå Nordfjordeid. Vil ikkje subsidiere dei feite Høgre-fruene på Frogner.

Psykologi bak politisk ideologi?

Grunnleggende personlighetstrekk har betydning for hvilke ideologier man føler seg tiltrukket av. Subjektiv trusselopplevelse er den faktoren med største betydning for politisk intoleranse. Noen personligheter er mer disponert for følelse av å være truet, og disse er mer intolerante og mindre opptatt av borgerretter enn personer som av natur er rolige. Høyreekstreme har jevnt over en sterkere følelse av å være truet. Psykologisk usikkerhet og emosjonell ustabilitet (tendens til ubehagelige emosjoner som angst og sinne) fører i stor grad til at personene blir politisk intolerant. Folk som er åpne for nye erfaringer er også langt mer politisk tolerante enn andre.

Hvordan minoritetsgrupper eller stigmatiserte grupper omtales i offentligheten har stor betydning for toleranse overfor disse gruppene. Dersom informasjon i offentligheten gir sterkt inntrykk av at en gruppe bryter normer for akseptabel atferd vil mange, også personer som er mer tolerante av natur, nekte å tolerere gruppen. Dersom gruppen og dens atferd i stedet beskrives som "ordentlig" og "skikkelig" vil som regel majoriteten tolerere gruppen, selv om gruppen ellers er upopulær og ansees som ekstremistisk. Betydningen av slik "framing" i massemedia er dokumentert bl.a. når det gjelder folks holdning til Ku Klux Klan.

Kilde:

J. L. Sullivan and J. E. Transue: THE PSYCHOLOGICAL UNDERPINNINGS OF DEMOCRACY: A Selective Review of Research on Political Tolerance, Interpersonal Trust, and Social Capital. Annual Review of Psychology, 50: 625-650 (1999) .

Aggressiv humanisme

Jeg har alltid vært positivt innstilt til det mildt sagt vage "humanisme" og til human-etikerne i Norge. Human-etikerne representerer et sympatisk alternativ til statsreligionen og andre overnaturlige premisser for hvordan vi skal leve våre liv. Men fra å være et mildt og raust alternativ fornemmer jeg en mer aggressiv og fordømmende holdning overfor religion, nå ikke i form av den sosialdemokratiske statskirken men de andre religionene. Hovedsakelig islam (surprise!) men i forbundets vedtak om mannlig omskjæring også det jødiske trossamfunn.

Et eventuelt forbud er særlig problematisk når det i realiteten retter seg inn mot minoriteter, av to grunner: (1) Minoriteters praksis og ritualer blir mye lettere skyteskive fordi det skiller seg ut, fremstår som rart og unormalt sett fra majoriteten. (2) Forslag om forbud er lett å få gjennom fordi det rammer en liten del av befolkningen. Human-etisk forbund gjør seg dermed i realiteten til talsmenn for det som med en viss rett kan oppfattes som diskriminering. Det er vel det motsatte av humanisme?

Motargumentene har kommet til, det er bra. Men det er ikke bra at den mest balanserte drøftingen finnes hos frilanseren Øyvind Strømmen.

Et lignende utslag av aggressiv, nedlatende humanisme opplevde vi da Lars Gule langet ut mot kvinnelige muslimer som han mener har falsk bevissthet:

- Enten er du uvitende eller så lyver du. Denne virkelighetsfornektelsen er svært alvorlig. Kvinneundertrykking er et høyst reelt problem i muslimske kulturer. Kvinner behandles som mannens eiendom, låses inne, tvinges til å dekke seg til. Kvinner som protesterer får dødstrusler og fryses ut. Dere kan ikke fornekte at dette foregår, slo Gule fast.

Lars Gule var generalsekretær i Human-etisk forbund 2000-2005.

Mohammad Behring Breivik

– Viss Anders Behring Breivik hadde heitt Mohammed, gått med kjortel og bestilt eit tonn kunstgjødsel til ein farm på Rena, samtidig som han skaffa seg bæretillating på to våpen og har vore aktiv på Islam Net, er eg temmeleg sikker på at han hadde blitt oppsøkt av det teamet frå PST som går rundt og snakkar med folk som er på veg til å verte radikalisert, sa Anders Giæver i følge Fritanke.no.

Fjordmans comeback

Etter 22.juli lovte Fjordman (aka Peder Jensen) at han skulle holde seg unna tastaturet. Men nei, abstinensen ble nok for sterk. Han kommer rett nok ikke med noe nytt, det er bare en resirkulering av den samme gamle paranoiaen som legitimerte ABBs udåd:

Many ordinary citizens, when witnessing our so-called leaders supporting our enemies, wonder whether Western political elites have lost their grip on reality. What are they trying to achieve with such stupid and suicidal policies? Why do they want to export democracy to Islamic countries, even if this brings radical organizations with hostile agendas to power, at the same time as the democratic system is being de facto abolished in Europe by the European Union?

My personal view is that the cultural, economic and especially immigration policies currently promoted by the ruling elites throughout virtually the entire Western world are harmful to the long-term interests of the European peoples who created this civilization. One fundamental question that has been hotly debated on the Internet by dissident writers is whether this trend is entirely accidental, and exclusively reflects the purely impersonal forces of technological globalization, or whether there is also a purpose and a plan behind some of these changes.

I believe that there is also an intentional plan of breaking down Western nation-states behind this trend. This is demonstrated by the statements of some key actors, by the all-pervasive (in the Western world at least) indoctrination with non-European “diversity” as well as by the systematic demonization and ridicule of all traditional practices, cultural symbols and national flags. The arguments, or rather lies, presented in favor of continued mass immigration and Multiculturalism are remarkably similar in all Western countries, too similar to be entirely coincidental.

Dette er åpenbart ført i pennen av relativt intelligent mann som behersker en relativt avansert engelsk. For alt jeg vet er Peder en velstelt, hyggelig mann, rent privat. Det er derfor særlig nedslående at han bruker talentet sitt på å spre denne giftige søppla. Fremstillingen er snedig: Det er elitene som dolker vanlige folk i ryggen, bare "dissidentene" (underforstått Fjordman & Co) har gjennomskuet den onde konspirasjonen og tar til motmæle.

Fjordmans spørsmål i overskriften var "What is wrong with Western elites?". Selv om han ikke sier det direkte er implikasjonen av fremstillingen nok en gang at noe drastisk må gjøres. Den konklusjonen trakk i alle fall ABB.

Voldtektsbølge eller tilfeldig sammentreff?

Media, politi og politikere skal ha oss til å tro at det er en voldtektsbølge. La oss se på siste dagers hendelser gjengitt i VG:

** To jenter på 16 år skal ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i form av seksuelle handlinger av fem menn i alderen 16-20 år. Alle involverte er fra Pakistan og Afghanistan. Fem personer er pågrepet.

** En kvinne i 20-årene har anmeldt en voldtekt i en leilighet på Sandaker natt til lørdag. En mann i 20-årene er pågrepet.

** En kvinne i 20-årene har anmeldt to menn for voldtekt på et nachspiel på Bislett natt til søndag. En norsk og en svensk statsborger av ikke-vestlig opprinnelse er pågrepet.

** En kvinne i 20-årene ble forsøkt tvunget til oralsex i en piratdrosje på Nedre Grünerløkka natt til søndag. Gjerningsmannen er ikke pågrepet, men han skal være en mørkhudet mann 40-årene, som kjørte en eldre Mercedes.

** En 18 år gammel kvinne har anmeldt en overfallsvoldtekt i Vaterlandsparken ved Grønland natt til søndag. Kvinnen sier hun ble voldtatt av to menn med skandinavisk utseende. Begge snakket Oslo-dialekt.

Overskriften i VG er "Voldtektsgjenger jakter...", men fakta referert ovenfor gir ikke grunnlag for en slik generell påstand. Dette er tydeligvis urelaterte saker med eneste fellestrekk at de skjedde samme helg. Har det skjedde for mange voldtekter? Ja. Er disse en del av et mønster? Nei.

Fra statistikken vet vi at urelaterte hendelser ikke fordeler seg helt jevnt i tid, men tilsynelatende hoper seg opp i perioder. Derfor leder det lett til den feilslutning at det er et mønster eller en årsakssammenheng i rene tilfeldigheter (fenomenet kalles blant annet hot-hand fallacy).

Bør politiet gjøre noe? Selvsagt, men ikke med utgangspunkt i feiltolkning av tilfeldige hendelser.

Gilovich, T., Vallone, R., & Tversky, A. (1985). The hot hand in basketball: On the misperception of random sequences. Cognitive Psychology, 17, 295 – 314.