Det sørlige Spania var dominert av maurere og islam fra år 711 til "de katolske monarker" inntok Alhambra i 1492. Andalusia var med andre muslimsk i 800 år før den 500 år lange katolske perioden som fulgte. Aukrust og Skulstads nye bok Spansk gullalder gir en oversikt over denne viktige epoken i europeisk historie, men det er ikke alle som takler det positive som sies om epoken. Aukrust og Skulstad svarer på kritikken (Dag og Tid 23.mars), utdrag:
Etter hvert var flertallet av muslimene i al-Andalus verken berbere eller arabere, men etterkommer av lokalbefolkningen som i økende grad konverterte til islam.Aukrust og Skulstad trekker frem flere større voldsepisoder, men understreker at tilfeller av vold mot eller fordriving av jøder og kristne var utslag av politiske forhold. "Forfølgelse av jøder fordi de var jøder, var først og fremst et kjennetegn ved de kristne regimene i middelalderen, ikke den islamske verden", skriver de. Det var også konflikt innad blant islamske lærde om den korrekte tolkningen av islam, men dette gikk først og fremst ut over muslimene selv.
For den jødiske eliten fantes det under framveksten av emiratet og senere kalifatet i Córdoba knapt noen hindringer. ... Det religiøse lederskapet innen alle de tre abrahamittiske religionene så imidlertid med bekymring på det nære samlivet og brudd på dogmene. For de religiøse lokale kristne og jødiske lederne var ikke problemet først og fremst ekskludering fra storsamfunnet gjennom dhimma-ordningen, men snarere den sterke graden av aksept.
Det er også verdt å minne om at de katolske monarkene fra 1492 fordrev (eller tvangskonverterte) muslimer og jøder - mange av disse ble reddet av sultanen i Istanbul. Noen år tidligere hadde monarkene etablert et religionspoliti, den spanske inkvisisjonen, for å sikre at jøder og muslimer gikk over til den rette katolske tro.
Mezquitaen i Cordoba.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar