Jødeapologetene

Hva er det med akademikere som forsvarer alle jødiske uttrykk, selv de mest ekstreme, og som samtidig går inn for å gjøre den vanskelige oppgaven til interne jødedomskritikere enda vanskeligere?

av Konrad, objektiv religionolog

Fundamentalistene forsvares. Interne jødekritikere utdefineres. Dette utslaget av misforstått kulturrelativisme er dessverre ikke uvanlig å støte på blant akademikere i kultur- og samfunnsfag. Det er ikke tvil om at det har vært vanskelig å diskutere problemer med jøder og jødedom i Norge, trass i alle forsikringer i media i senere tid om at det har vært en åpen og bred debatt. Det er heller ikke til å komme bort fra at det etter 1945 har skjedd en utvikling i Norge hvor det er vanskeligere å kritisere problematiske sider ved jødedommen, enn problematiske sider ved andre religioner. Erna Solberg har sammenlignet jødehets i Norge med muslimhets, og ber nordmenn motarbeide hverdagsrasismen. Denne type udokumentert opphausing av et problem kan virke kontraproduktivt. Om noe er det slike tendenser som kan forverre situasjonen for jødene, ikke de tre-fire antisemittene som finnes i Norge.

Religionskritikk er særdeles viktig for enhver religions utvikling, og er ikke noe som står i kontrast til verdier som toleranse, demokrati og mangfold som jødeapologetene synes å hevde. Man undergraver den frie og demokratiske debatt når akademikere diskuterer jøder og jødedom og er helt blind for forhold som er av essensiell betydning for den diskuterte problematikk.