Hva
er det med akademikere som forsvarer alle jødiske uttrykk, selv de mest
ekstreme, og som samtidig går inn for å gjøre den vanskelige oppgaven
til interne jødedomskritikere enda vanskeligere?
av Konrad, objektiv religionolog
Fundamentalistene forsvares.
Interne jødekritikere utdefineres. Dette utslaget av misforstått
kulturrelativisme er dessverre ikke uvanlig å støte på blant akademikere
i kultur- og samfunnsfag. Det er ikke tvil om at det har vært vanskelig å diskutere problemer med jøder og jødedom i Norge, trass i alle forsikringer i media i
senere tid om at det har vært en åpen og bred debatt. Det er heller ikke til å komme bort fra at det etter 1945 har skjedd en utvikling i
Norge hvor det er vanskeligere å kritisere problematiske sider ved jødedommen, enn problematiske sider ved andre religioner. Erna Solberg har sammenlignet jødehets i Norge med muslimhets, og ber nordmenn motarbeide hverdagsrasismen. Denne type udokumentert opphausing av et problem kan virke
kontraproduktivt. Om noe er det slike tendenser som kan forverre
situasjonen for jødene, ikke de tre-fire antisemittene som finnes i Norge.
Religionskritikk er særdeles
viktig for enhver religions utvikling, og er ikke noe som står i
kontrast til verdier som toleranse, demokrati og mangfold som jødeapologetene synes å hevde. Man undergraver den frie og
demokratiske debatt når akademikere diskuterer jøder og jødedom og
er helt blind for forhold som er av essensiell betydning for den
diskuterte problematikk.
Journalistikk om høgreekstremisme får Humanistprisen 2024
for én time siden
3 kommentarer:
Hehehe, sjekker du om vi er våkne?
Noen utfordringer skader vel ikke?
Jeg mener ihvertfall at vi skal kritisere, og FORBY den barbariske skikken jøder praktiserer med kjønnslemlestelse av nyfødte guttebarn - UTEN BEDØVELSE - og av en religiøs figur uten legeutdannelse!
Legg inn en kommentar