....å være europeer er å være mot krig, mot nasjonal egoisme og så videre...
Dette sa Francis Fukuyama i samtale med Jürgen Habermas. Det er tydeligvis ikke bare Jagland som befinner seg i drømmeland.
Det er jo flott å være mot krig, nasjonalisme, egoisme og sånn, men er det virkelig noe som karakteriserer Europa? Krig mellom stater av alle slags størrelser, dog innenfor et geografisk lite område, har vel i tusen år vært typisk for Europa. Dette toppet seg naturligvis med andre verdenskrig, men krig og ufrihet ble det likevel ikke slutt på.
Ja ble ikke selve nasjonalstaten, grunnlaget for "nasjonal egoisme", oppfunnet i Europa? Jeg erindrer vagt noe om freden i Vestfalen, den franske revolusjonen og 17.mai fra historietimene.
Og da har jeg ikke engang nevnt kolonisering av nesten hele jordkloden. Det var vel også typisk europeisk?
2 kommentarer:
Her trur jeg du feiltolker bruken av begrepet "europeer". Jeg leser det ikke som et geografisk begrep, heller ikke som et begrep som skal fange "europeisk kultur" (hva nå enn en måtte mene med "kultur".)
Hvis du i stedet leser "europeer" som betegnelse for en som trur på et ideal om et samla, fritt, fredelig Europa, får det en helt annen betydning.
Eller kanskje det er Fukuyama som feiltolker det?
Ja det er kanskje et ideal (en drøm), men da burde han si, i stedet for å servere slik Jagland-svada.
Legg inn en kommentar