Olav Elgvins ønske om mer presis språkbruk mht til islamkritikk eller muslimhat har fallt Hans Rustad tung for brystet. Den sympatisk Elgvin tar naturligvis avstand fra attentatet mot Lars Hedegaard, men Rustad avfeier dette som en "formell fordømmelse" uten troverdighet.
Er det ikke disse truslene som er vanlige i de kulturer som Elgvin gjør seg til forsvarer for, med like bred penn som han dømmer andre? Det var denne trusselkulturen som rettet en pistol mot Lars Hedegaard på Frederiksberg tirsdag 5. februar. Elgvins formelle fordømmelse av attentatet står ikke til troende. Snarere kan man si at han selv er en del av trusselkulturen.Rustad kaller Elgvins presise innlegg en "frekkhet uten sidestykke". Rustad burde sett seg selv i speilet.
Hans Rustad går fra det ene intellektuelle havariet til det neste. Skal man le eller gråte?
Se også Vepsens spisse kommentar.
Oppdatering: I en kronikk i Morgenbladet fremfører Jens-Martin Eriksen og Frederik Stjernfelt den samme skrudde argumentasjon. De påstår at det ble "invitert til" det voldelige angrepet mot Hedegaard gjennom stadig ettergivenhet i dansk offentlighet. Når begynte dansk offentlighet å vise "ettergivenhet" overfor politisk vold? Det er helt absurd. De to danskene skriver videre:
Dagen etter mordforsøket på Lars Hedegaard var Politiken og Information, samt andre ærverdige og seriøse aviser, fulle av støtte til ham. Alt annet ville da også ha vært svært bisart. Men det er hjerteskjærende banalt at man helt formelmessig bare foretar denne språkhandlingen - at man bedyrer at man er mot vold. Det er ikke engang en tilkjennegivelse av et synspunkt, men en ren liturgisk handling, som man strengt tatt ikke engang selv behøver å tro på for å utføre.De to bare påstår at Politikens og Informations uttrykk for medfølelse med Hedegaard ikke er troverdig. Hvordan kan man forsvare seg mot slik beskyldninger? Det er ufint og det blir for dumt. Dette er samme lavmål av et angrep som Hans Rustad rettet mot Olav Elgvin.
6 kommentarer:
Rustad mener at vi nå må hylle Heddegaards meninger fordi han var utsatt for attentatforsøk. Ifølge hans egen logikk burde han vel i dag ha vært ihuga AP-mann.
Document.no er Norges mest hykleriske nettsted!
Ja, Document.no er bakvendtland.
Jeg klarer ikke lese denne Morgenbladet-kronikken bak betalingsmuren, men jeg stusser litt over ingressen:
"Ved å gi etter, litt etter litt, har dansk offentlighet invitert til det som skjedde ute hos Lars Hedegaard."
Sitatet ovenfor er fra Hans Rustad på Document.no.
Ingressen til Stjernfelt og Eriksens kronikk i Morgenbladet er særdeles tvilsom. Det eneste konkrete de viser til er "Da er det naturligvis noe annet med de hatbloggene der Hedegaard-motstandere med omhu har lagt ut adressen hans og bilder av huset hans - med dårlig skjult oppfordring til voldelig handling."
Forøvrig har Stjernfelt og Eriksens kronikk de samme merkelig resonnement som Rustad:
"Dagen etter mordforsøket på Lars Hedegaard var Politiken og Information, samt andre ærverdige og seriøse aviser, fulle av støtte til ham. Alt annet ville da også ha vært svært bisart. Men det er hjerteskjærende banalt at man helt formelmessig bare foretar denne språkhandlingen - at man bedyrer at man er mot vold. Det er ikke engang en tilkjennegivelse av et synspunkt, men en ren liturgisk handling, som man strengt tatt ikke engang selv behøver å tro på for å utføre."
Dette er egentlig et lavmål fra de to herrer. De bare påstår at Politikens og Informations uttrykk for medfølelse med Hedegaard ikke er troverdig. Hvordan kan man forsvare seg mot slik beskyldninger? Det blir for dumt.
Det burde vel være en relativt smal sak å snu dette argumentet rundt mot de høyreradikale som skiller seg fra de høyreekstreme ved at de har «formelt» tatt avstand fra vold...
Denne har vel også en viss relevans:
"
Like Breivik, he is concerned about Norway losing its Christian identity. “The deputy police chief of Oslo called Breivik a Christian fundamentalist. That policeman is pissing on his own God,” Rustad says, hotly. “A witch hunt against dissenting opinions has started. Hatred is bound to explode if people can’t speak out against this utopia of multiculturalism.” On whether he somehow helped create Breivik’s mindset, he adds without prompting: “No, I don’t want to play the game of mea culpa.”"
Absolutt en relevant innvending. Men nå er det vel ingen som har beskyldt Rustad for ikke å ha troverdighet når han tar avstand fra vold generelt og 22.juli spesielt. Jeg tviler ikke på at Hans Rustad personlig er motstander av politisk vold.
Det finnes imidlertid politikere (D-politikere listefyll) som vrøvlet om voldsbruk. Klarest og mest iherdig er Fjordmann som gikk temmelig langt i å snakke om våpenbruk for å "redde" Norge.
Det er også på andre punkt at situasjonen ikke er symmetrisk. Jeg har selv vært ganske tydelig på at folk som Rustad, Bawer og Storhaug har skapt en dystopi der politisk vold lett fremstår som eneste utvei fordi situasjonen er akutt og farlig. Det gjelder både den hatske holdningen mot muslimer, men ikke minste snakket om at vi blir lurt og at noen er quislinger og kultursvikere. "Quisling" er jo synonymt med ikke-legitimt regime, mot ikke-legitime regimer er det lett å argumentere for voldelige metoder.
At folk som Elgvin skal ha bidratt til en forestilling om at vold mot Hedegaard (eller andre som ham) er rett vei å gå slik Rustad insinuerer, har overhode ikke rot i virkeligheten. Det er altså ikke nok å speilvende den politiske skalaen for å si at situasjonen er symmetrisk, man må se konkret på form og innhold i det som sies.
Legg inn en kommentar