Utopister til høyre og venstre

Jon Hellesnes er enig med John Gray i at de utopisk drømmene er flyttet fra den politiske venstresiden til høyresiden (Dag og Tid 8/2):

Den amerikanske nykonservatismen er eit eksempel. Den ber i seg ein utopi om global fred og marknadsfridom. Men på ei eventuell liste over dei fælslegaste regima i den siste menneskealderen er det nykonservative US-regimet i perioden 2001- 2008 kandidat til ein plass høgt oppe. Etter at Irak-krigen vel var komen i gang, var sentrale politiske aktørar så som George W. Bush, Dick Cheney og Donald Rumsfeld ofte å sjå på TV, også her i Europa. Under ei fjernsynsoverførd gudsteneste var dei endåtil samla til bøn. (...) Det positive er at nykonservatismen som politisk ideologi ser ut for å vere på retur - no styrer dei meir etter einskildsaker. Dei nykonservative var ei politisk rørsle, dei hadde ein teori. I dag framstår dei høgreorienterte meir som vanlege reaksjonære, Tea Party- og Wall Street-representantar.

Denne høyresiden har påfallende likhet med mange islamister som også drømmer om renhet, nostalgiske drømmer om da samfunnet var rent og ryddig.Tea Party bevegelsen har et stort innslag av nostalgikere.

Norges utopister fant vi etter krigen på venstresiden. Underlig nok er en av disse, Civitas Bård Larsen, den ivrigste kommunistjegeren og han gyver løs med den nidkjærhet som kjennetegner de nyfrelste og rettroende, ingen avvik fra den rene sti er for små.