Ytringsfrihetsnaivismedobbeltmoralismen

Forfatter og spaltist Bjørn Stærk driver en brutal ytringsfrihetskamp, skriver Eva Cooper på Minerva.

Til Morgenbladet uttaler Stærk at frykt for vold fra islamistiske grupper er den stor trusselen mot ytringsfrihet.

Stærk advarte også mot moralistisk argumentasjon fremfor faktabasert, og benyttet ironisk nok anledningen til en moralsk fordømmelse av mine anklager mot de som hadde skapt ABBs ideologiske univers.

Nå er det flere som etterhvert savner et oppgjør med ABBs ideologi, ikke minst når Tybring-Gjedde i stilltiende forståelse med Siv Jensen holder fast ved konspirasjonsteoretiske "snikislamisering" og rasistiske utsagn om nordmenns "etniske grav". Etter at Alf Gunvald Nilsen, ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, skrev om manglende oppgjør med ABBs verdensbilde, mottok instituttet trusler fra ABBs venner. På Blindern sier professorer at de våger ikke å kritisere Anders Behring Breiviks adgang til UiO-studier. De frykter at de kan bli et terrormål for Breivik og hans meningsfeller.

Videre: I to underlige kommentarer i BT tar debattredaktør Sandvik avstand fra kravet om et oppgjør i lys av 22. juli. Sandvik dikter opp stråmenn og lager et sammensurium av en argumentasjon der velferdsstaten også blandes inn. Sandvik påstår underlig nok at kravet om oppgjør avslører en totalitær tankegang.

Sandviks holdning fremstår som komisk når spoler 10 år tilbake og Bernt Hagtvets  relevante spørsmål til folk som Pål Steigan. For Steigans tilfelle snakker vi om et oppgjør 30 år etter, og dessuten er det vanskelig å påstå at Steigan bidra til å skape Røde Khmer. 22. juli skjedde i Norge og ABB ble formet av det norske miljøet - det er en vesensforskjell.

Benjamin E. Larsen har en god drøfting av saken:

.... ikkje at det finst noko direkte samband mellom Framstegspartiet og Behring Breivik. I staden meiner eg at dei deler ei felles ideologisk kjelde, som kjemi til syne i nokre få, men temmeleg systematiske tilfelle. Eg ser Breiviks handlemåte som direkte inspirert av terroråtak utførde av valdelege islamistar. Eg ser rettferdiggjeringa av denne handlemåten i det counterjihadistiske tankegodset. Framstegspartiet er botnsolid i si tru og satsing på parlamentarisk arbeid og demokratiet, og avviser Breiviks handlemåte like sterkt som noko anna parti. 

Tanken om at den nasjonale kulturen er truga, at det etnisk reine opphavet kan verta utrydda og at muslimane sakte, men sikkert vil ta over samfunnet er ei viktig forbindingsline mellom utsegner frå sentrale Framstegspartifolk og nokre av dei høgrepopulistiske partia dei ikkje vil verta sette i bås med. Det er òg, ad omvegar, ei forbindingsline til Breivik, og når ein ser kor stor plass ho tek i manifestet hans, og kor tydeleg dei same forteljingane kan finnast att i dei kontroversielle utsegna frå Frp-arar, tykkjer eg det er intellektuelt unnvikande å tabuisera denne forbindingslina, og hevda at det er tale om «lausrevne einskildutsegner». 

Dølen og vestkantgutten

Hallvard T. Bjørgum fra Valle i Setesdal er en av Norges fremste spelemenn. Han er også sølvsmed og en stor tradisjonsformidler og -bevarer. Bjørgum kommer fra det som en gang var Norges mest isolerte daler og snakker en særpreget dialekt som det ikke alltid er lett for utrente å forstå. Men Bjørgum er ikke redd for verden, han reiste for eksempel til Aserbadsjan for å spille med folkemusikere der. I Klassekampen (20/2) skriver han:

No påstår Aftonbladet at me er redde for å misse retten til, så å seie, eiga kultur­ovring, og at me får spele mindre hardingfele om det kjem fleire muslimar inn i landet.Brorparten av det norske folket har i dag rett og slett ignorert mykje av sin eigen kultur. Og det er nok til dels samanfall mellom dei som er muslimskeptikarar og dei som eg vil kalle «harding­feleignorantar». Og desse fremjar heller slett ikkje nemnde kulturfelt, om dei får ture fram vidare. 

Rett nok er ikkje norsk folke­musikk under vedvarande åtak frå korkje kyrkje eller politiske eller sosiale fløyer i dag. Men historisk sett har den vore det. Og då mest frå ytste høgrefløya og frå overklassa i dei norske byane. Urbane norske straumdrag har også så godt som kvitta seg med kulturelle folkelege norske element, som ved fleire høve i felemusikken kunne stamme frå taterkulturen som me veit hadde ikkje ubetydelege «framande innslag».

I litt mer sentrale strøk, på Oslos solside, sier en ledende politiker:

“Vi i Norge graver vår egen kulturelle og etniske grav” og at “verdiene vi står for svinner hen fordi islam vokser”. 

Er Tybring-Gjedde en hardingfeleentusiast? Hva er Tybring-Gjeddes bidrag til å holde f.eks. taternes eller setesdølenes musikk levende? Uansett tviler jeg sterkt på at det var Bjørgum og hans felespill og sølvsmie Tybring-Gjedde hadde i tankene når han snakket om "kulturell grav".

Victor D. Normans økonomi-magi

Professor Victor Norman er en glimrende pedagog og en skarp debattant, men rett som det er kan man stusse over hvor god hans innsikt egentlig er. I DN 28/9 (i går) advarer han mot å tukle med handlingsregelen, det er bra.

Men så tar Norman også tak i at statsbudsjettet (og dermed handlingsregelen) ikke skiller mellom forbruk og investering, dermed er han ute på like glatt og tynn is som langt mindre meritterte professorer. Det er to problemer med dette: Investering i f.eks. infrastruktur er til glede for innbyggerne, men gir til forskjell fra Oljefondet ikke penger i statskassen. Investering i vei og jernbane gir ikke kontantstrøm til staten selv om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er positiv mens Oljefondet gir en inntekt på årlig omkring 3 % av saldo.

Det andre problemet er at Norman gir inntrykk av at investering er noe fundamentalt forskjellig fra forbruk, men det er det jo ikke, investering er jo bare forbruk fordelt over flere år. Brukes det 100 mrd kr til å bygge vei i 2014 kan dette holdes utenfor "forbruksbudsjettet" for 2014, men da må det legges til for alle de etterfølgende årene når veien "forbrukes". Forbruket kan ikke trylles bort ved å kalle det "investering".

Ellers gjør Norman som alltid en visit til veier bygget i folketomme områder, denne gangen Hardangerbrua og Jondalstunnelen. Det er pussig at en professor med handel og økonomisk geografi som en av sine spesialiteter ikke forstår at veier og annen samferdsel ofte går innom folketomme områder mellom A og B. Hardangerbrua inngår i en den korteste hovedveien mellom Oslo og Bergen, nemlig riksvei 7 over Hardangervidda (og der oppe på vidda er det jo enda mer folketomt enn nede ved Hardangerfjorden). Reise mellom Oslo og Bergen burde jo forøvrig være en kjent sak for Norman. Hardangerbrua inngår dessuten i riksvei 13 mellom de regionale sentrene Voss og Odda. Jondalstunnelen inngår på sin side i veien mellom Bergen og Drammen (østover) og Kristiansand (sørover).

Hardangerbrua burde rett ikke vært bygget, men av andre grunner enn det Norman nevner. Hardangerbrua etablerer riksvei 7 som en konkurrerende hovedvei Oslo-Bergen, mens ressursene burde vært brukt på E16.

Rv 7 over den øde Hardangervidda. 

Hvorfor bygge en vei der det er folketomt?

 Professor Norman forstår ikke det mest elementære.

Høyrevridd er lettskremte

Professor James Fowler og hans medarbeidere har avdekket at konservative (republikanere) reagerer anderledes på fare eller risiko enn demokrater (liberale). Undersøkelsene viser at konservative i sterkere grad opplever trusler utenfra, mens liberale i større grad er  opptatt av dynamikken internt i egen gruppe. Det er imidlertid uklart om forskjellene skyldes miljø (påvirkning fra folk man omgås, hva man leser i avisen) eller arv (gener).

Dette peker i samme retning som forskning jeg har sitert tidligere:

Grunnleggende personlighetstrekk har betydning for hvilke ideologier man føler seg tiltrukket av. Subjektiv trusselopplevelse er den faktoren med største betydning for politisk intoleranse. Noen personligheter er mer disponert for følelse av å være truet, og disse er mer intolerante og mindre opptatt av borgerretter enn personer som av natur er rolige. Høyreekstreme har jevnt over en sterkere følelse av å være truet. Psykologisk usikkerhet og emosjonell ustabilitet (tendens til ubehagelige emosjoner som angst og sinne) fører i stor grad til at personene blir politisk intolerant. Folk som er åpne for nye erfaringer er også langt mer politisk tolerante enn andre.

Kilde:

J. L. Sullivan and J. E. Transue: THE PSYCHOLOGICAL UNDERPINNINGS OF DEMOCRACY: A Selective Review of Research on Political Tolerance, Interpersonal Trust, and Social Capital. Annual Review of Psychology, 50: 625-650 (1999) .

Se også: Den autoritære personlighet.

Imens: Liberale V og dumsnille Krf forhandler med en partileder som (kanskje) synes det er greit å snakke om snik-jødifisering av Norge.

- Jødene var like tøffe i trynet i 1939.

Bjørn Funder Halldal har den siste tiden markert seg som taler på innvandringskritiske arrangement. TV 2 konfronterer ham med enda et innlegg på Facebook.

– Her skriver du: «Jødene var like tøffe i trynet i 1939. Nå er det dere som står for tur.» Hva betyr det?
– Det var en henvisning til jødenes erklæring om hellig krig mot Tyskland i 1939, før Tyskland svarte med sine uheldige represalier, sier Halldal.
– Uheldige represalier? Seks millioner jøder ble drept.
– Det jeg mener er at en folkegruppe ikke må hisse opp europeere nå, svarer historiestudenten

Denne Halldal er altså historistudent, men sliter litt med presisjonen  når det gjelder årstall og slikt.

- For mange afrikanere og asiater i Oslo!

Christian Tybring-Gjedde er bekymret for det store antallet afrikanere og asiater i Oslo. Det er samvittigheten som tvinger ham til å si fra.

Er det slike som FpUs leder Himanshu Gulati TG sikter til? Gulati kommer fra Førde, men har definitivt asiatisk bakgrunn.

For mange asiater i Oslo: Her ved sunnfjordingen Gulati.

Bård Larsens autoritære innside

Morten Traavik mottar massiv støtte fra Kulturrådet. Bør ikke nordkoreanske myndigheter ta seg av denne finansieringen? Det er Civitas egen McCarthy, Bård Larsen, som spør i en kronikk i Aftenposten.

Bård Larsen var selv en slags kommunist en gang i tiden, nå har han skiftet side er blitt en like ivrig anti-kommunist. Hans ensporethet er påfallende og ikke lite komiske, og hans angrep på Morten Traavik avslører hans underliggende autoritære tankegang: Kunsten skal styres politisk. Hvor hørte vi om slikt tidligere? Jo i f.eks. gamle DDR skulle kunsten være politisk korrekt, ikke minst i Maos Kina og enda tidligere i Hitlers Tyskland. Bård Larsen havner i underlig selskap, men det er ikke annet å vente av folk med innsnevret perspektiv.

Bjørn Nistad kommenterer saken i Klassekampen (19/9):

Som ytterligere begrunnelse for hvorfor Traavik er en farlig person som bør forhindres i å utbre sin kunst, trekker Larsen frem diverse bokanmeldelser Traavik har skrevet, der han angivelig renvasker det nordkoreanske regimet. Som om de meningene en person måtte gi uttrykk for ved å stå på listen til et politisk parti, skrive bokanmeldelser eller lignende forteller noe som helst om hvor støtteverdig vedkommende måtte være som kunstner! Det er, med respekt å melde, nettopp ved hjelp av denne type skitne metoder totalitære og halvtotalitære regimer søker å bringe «brysomme» personer til taushet.

Bård Larsen bløffer

Minervas/Civitas faste kommunistjeger Bård Larsen gjør en like ivrig innsats for å renvaske Frp for partiets høyreradikale og rasistiske innslag. For å få regnestykket til å gå i hop må han ty til klassisk bløff og selektiv sitering:

Sverigedemokraterna mener at «… ingen religiøse bygg, med en, for svensk byggetradisjon, fremmed arkitektur, skal få bygges», mens Gert Wilders vil forby Koranen. Lista kunne vært mye lenger. I Norge forsvarte FrPs Per-Willy Amundsen muslimers rett til å bygge minareter i Norge, etter at dette ble forbudt i Sveits gjennom folkeavstemning i 2009.

Her får han og medforfatter Morten Kinander det til å se ut som Frp er de reneste muslimvennene og innvandringsliberale. Skivebom.  Larsen og Kinander lot naturligvis være å gjengi hele saken:

Christian Tybring-Gjedde, Frp-representant fra Oslo, forstår at seks av ti sveitsere sa nei til nye minareter.

– Jeg skjønner frykten sveitserne har for islamiseringen av Europa. Jeg regner med at vedtaket er et uttrykk for at folk i Sveits vil reagere i forkant, ta tyren ved hornene og gjøre noe nå, sier Tybring-Gjedde.

– Jeg synes absolutt vi skal være oppmerksomme på hva minaretene symboliserer. Moskeene og minaretene skal vise fram islamsk kultur og religion, og de bygges stort og prangende for å markere islams styrke, fortsetter han.

Tybring-Gjedde mener minaret-forbudet ikke bryter med islam, fordi det fortsatt vil være lov å bygge moskeer i Sveits.

– Jeg har ikke registrert at det har vært noe folkekrav i Norge å forby minareter. Men det skal ikke være noen bønnerop verken her i byen eller i resten av Norge, fastslår Tybring-Gjedde. 

Per Willy Amundsen sa "forbud mot minareter likevel ikke nødvendigvis er veien å gå" samtidig som han poengterte at "Dette er en veldig interessant debatt, fordi den viser at Europa er i ferd med å våkne opp."

Amundsen ble ikke gjenvalgt til Stortinget, det ble derimot Tybring-Gjedde som for få dager siden understreket at «snikislamisering» fortsatt er et godt begrep, som passer om utviklingstrekk i dagens Norge. TG uttrykk også bekymring over det store antallet afrikanere og asiater i Oslo.

Larsen og Kinander forsøkte seg på en bløff, men ble raskt innhentet av fakta. Typisk for den intellektuelle middelmådighet Larsen (bløff og bullshit er hans modus operandi), men pinlig for Kinander.

Rasisme mot hvite

Vi må ikke tolerere rasismen bare fordi den kommer fra grupper som tradisjonelt har blitt sett som ofre for den, skriver Rebecca Negussie Skretteberg på Minerva.

Dette er selvsagt riktig, men heller ikke spesielt viktig. Rasisme er utrivelig selv om den bare finnes i folks hoder, men virkelig problematisk blir det når rasismen har konsekvenser f.eks. i form av vold eller diskriminering i arbeidsmarkedet.

Det overveiende høyreradikale kommentarfeltet hos Minerva er naturligvis helt forutsigbart, f.eks. signaturen Arildnordby:

Den hvite Linda kan bli voldtatt av mørkhudete, derimot, jfr. grooming-systemet blant pakistanske menn i Storbritannia (og, for den saks skyld, den grove overrepresentasjon av ikke-vestlige menn i samtlige voldtektskategorier). 

Denne signaturen svarer altså på Skrettebergs kronikk og min kommentar med en stereotypiserende og generaliserende replikk om en folkegruppe, altså et klassisk rasistisk tankemønster. Skal man le eller gråte?

Frp: Høyrepopulistisk og innvandringsfiendtlig

Det burde ikke sjokkere noen at Frp karakteriseres som både høyrepopulistisk og innvandringsfiendtlig. Selvsagt er Frp populistisk, ihvertfall populisme forstått som politiske metode snarere enn politisk ideologi. Carl I Hagens metode er grunnleggende populistisk, han snakket med svigermor på Dombås som en temperaturmåling i folket. Hagens metode var en enestående teft for stemningen i folket, teft for hva som ville slå an, Siv Jensen har arvet ledervervet men ikke teften. Det ga naturligvis en inkonsistent politikk nesten uten prinsippiell tenkning. Men populisme er slett ikke det samme som ekstremisme, Frp har dog en markant innslag av "innvandringskritikk" (ofte ren rasisme) og andre høyreradikale merkesaker, nylig fikk vi dette overtydelig demonstrert av Tybring-Gjedde som fryktet at det blir for mange afrikanere i Oslo. Eller som Hjorthen skriver:

Sjølv om dei har kasta ut folk frå tid til annen, har dei aldri gjort nokon ordentleg grenseoppgang mellom kva som er ein legitim innvandringskritikk, og kva som er reinspikka rasisme og konspirasjonsteoriar. Det går ein ganske strak linje frå Langes Hundeavis, via Carl I. Hagens falske Mustafa-brev på åttitalet, Øystein Hedstrøms  møte med nynazister på Godlia, til Tybring-Gjedde og Andersens famøse kronikk Draum frå Disneyland, der dei skulda Arbeiderpartiet for å dolke norsk kultur i ryggen. Ein finn ikkje stort av det i partiprogrammet, men det er heilt klart at gamle menns rasisme har vore ein viktig del av Framstegspartiets historie. 

Imens forsøker Bård Larsen å vaske Frp rent for rasisme ved å få det til å se ut som at Frp tar muslimer i forsvar.

«Breiviking» som tabu

Espen Edvardsen skriver i BT (20/9):

Det virker som det innenfor norske mediekonserner er vokst frem et nytt tabu, nemlig «breiviking». Det vil si at en debatt avsluttes og en debattant settes i diskreditt dersom han knytter et fenomen til Anders Behring Breivik. Bergens Tidende satte i gang denne utstøtingsmekanismen mot Alf Gunnvald Nilsen etter at han, i likhet med en rekke andre europeiske journalister, hadde pekt på en sammenheng mellom Anders Behring Breivik og Fremskrittspartiet.

I stedet for å konkurrere om å være historisk skinnhellige, så bør alle politiske aktører erkjenne at koble seg til historiens kraftlinjer også fører til at man ofte knytter seg til fortidig vold, tvang og overgrep. Bergens Tidendes historie kan knyttes til nazismen. SV kan knyttes til Stalinismen. Frp og Anders Behring Breivik sitt syn på islams historiske rolle er delvis overlappende. Og nevnte jeg at Bergen Høyre hadde felles valgliste med Quislings Nasjonal Samling i 1933?

Bakgrunnen var en artikkel i The Guardian og Frps mann Solvik-Olsen reagerer helt forutsigbart:

Det Nilsen gir uttrykk for er ingen objektiv analyse, men en venstrevridd tilnærming som de færreste i Norge deler, sier Solvik-Olsen. 

Nå skal det sies at Alf G. Nilsen antakelig tar feil i vurderingen av valgresultatet, men han har trolig rett i at Norge ikke har tatt et skikkelig oppgjør med den ideologiske opprinnelsen til 22. juli. Og den ideologiske årsaken til ABBs ugjerninger finner vi dels i Frp.

- OL er meningsløst for Norge

Norge som nasjon er ikke økonomisk tjent med å arrangere OL. Men et fotballmesterskap derimot, det kan lønne seg, sier Tor Georg Jakobsen, ved NTNU.

Studien er publisert med den talende tittelen "Fools Gold" i  International journal of Sport Policy and Politics.

UD: Problematisk at SV kobles til Pol Pot

Utenriksminister Espen Barth Eide sier det er problematisk at SV kobles til Pol Pot, og tilbyr partiet omdømmehjelp. Eide understreker at det er helt misvisende når det skrives at "Pol Pots parti er i regjering". Heikki Holmås deltok ikke i folkemordet i Kambodsja, poengterer ministeren.

Ikke Pol Pot akkurat.

Om Rødt og ekstremisme

Det er kuriøst at vi i konsensus-Norge har behov for å konstruere dikotomier. I mangel av et ekstremt politisk parti, bygger vi opp forestillinger om et ekstremt politisk parti.

av Vår Larsen

Utspill om at Rødt og SV er ekstremistiske parti har vakt storm, selv Fagforbundet har vært beskyldt for å være venstreradikale. Det er i og for seg ikke noe galt i påstanden isolert sett. Rødt er et radikalt parti. Selv om det innrømmes at det er en vesensforskjell på Castro og SV, så tilhører de altså samme ”politiske familie”. Problemet oppstår når slike akademiske begreper brukes av politikere til guilt by association. Da kan man også fint ignorere andre viktige distinksjoner, som den avgjørende forskjellen på å være venstrepopulist og venstreradikal. Det viktige og avgjørende er imidlertid det daglige parlamentariske arbeidet og partienes program. SV har i årevis jobbet aktivt for å distansere seg fra ekstreme partier i Europa, og Rødts forgjenger RV ville ikke ha noe med Baader-Meinhof å gjøre. Dette i motsetning til høyrepopulismen, som har et iboende radikalt anslag.

Jeg er ikke rasist, men ....

”Ikke alle FrPere er rasister, men det er en kjensgjerning at alle rasister i Norge er FrPere” skriver Kamil Azhar og kommer med en betimelig påminnelse om Carl I. Hagens replikk ”ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer”. Reaksjonen i Minervas kommentarfelt er forutsigbar.

Erik Reinert forstår ikke økonomi

Et hovedproblem til handlingsregelen, er at den ikke tar høyde for et skille mellom investering og forbruk. Det mener Reinert er helt på jordet.

Men det er nok Reinert (professor i økonomi visstnok) som er på jordet. Reinert burde vite at investering bare er forbruk fordelt over flere år. Dersom jeg kjøper en TV kan det kalles en investering fordi den holder i flere år (jeg har nytte av den i flere år), men TVen blir til slutt utslitt, komponenter svikter og den blir ukurrant når ny teknologi er på markedet. Utlegget til TV er den dagen jeg er på Elkjøp, mens forbruket av TVen skjer de etterfølgende årene. Slik er det også med veier og jernbaner som staten bygger.

Ja slik er det også med utdanning: Utdanning er en kostnad for staten, utdanning av et kull ungdommer er ikke evigvarende investering som kaster av seg X % hvert år inn i evigheten. Det kommer jo nye kull til hvert år, og gamle blir pensjonert hvert år, utdanninger blir av og til ukurrante. For en enkeltperson er utdanning en investering som vedkommende har nytte av i mange år, men for staten er utdanning bare et evigvarende vedlikehold av befolkningens kvalifikasjoner. Så utdanning er en løpende kostnad, og det må dekkes av statens løpende inntekt.

Reinert roter.

Siv Jensen - valgets vinner?

Man kan nesten få inntrykk av at Siv Jensen er valgets vinner:

Kanskje viktigere å bli kvitt Ap enn å gjøre det bra selv. Frp endte i alle fall på 16,3 % og mistet 12 plasser sammenlignet med 2009. 16,3 % er bare såvidt bedre enn valgene i 1997 og 2001.

Ved lokalvalget i 2011 var partiet helt nede på 11,4 %. For tiden vaker altså partiet rundt den oppslutningen det hadde i ufredsårene omkring Dolkesjø. Har Siv Jensen rotet bort arven etter Carl I. Hagen?

Mange lyspunkt

Høyres valgseier åpner for mange tøvete påfunn, f.eks. OPS, drastisk kutt i formuesskatten, tankeløs privatisering etc. Likevel er det mange lyspunkt:

• Frp er valgets store taper målt i % og plasser (ingen tillitserklæring til Siv Jensen)
• Spesielt gledelig er det at Per Willy Amundsen ikke får fornyet tillit.
• Venstre er en av valgets vinnere og kan sammen med et sterkt Høyre holde Frp i sjakk.
• Miljøpartiet De Grønne er et hyggelig tilskudd til Stortinget og kan styrke miljøagendaen, MGD trenger bare en dose realpolitikk slik at gjenoppretter bakkekontakten
• Rødt kom ikke inn, også et lyspunkt, vi trenger ikke ny-kommunismen.
• Sp holder stand
• DLF fikk 903 stemmer (av NRK avrundet til 0,0 %), spesielt hyggelig at disse tullingene ikke kommer inn i Norges nasjonalforsamling.

To feil om Handlingsregelen

Frp har gått til valg med løfter om uansvarlig økonomisk politikk. Handlingsregelen setter en grense for hvor mye midler som skal sluses fra Oljefondet inn i statsbudsjettet. Regelen sier at det på sikt ikke skal være mer enn den langsiktige avkastningen av fondet, anslått til 4 % årlig. Dette skal både hindre at fondet blir brukt opp og at norsk økonomi ikke skal overopphetes. Argumentasjon mot Handlingsregelen bygger på to misforståelser.

1. "Tiltak innenriks som gir bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn Oljefondet (dvs over ca 4 %) må være OK." Dette er en besnærende argumentasjon som og professor Victor Norman har rotet seg bort i. Når man beregner samfunnsøkonomisk lønnsomhet f.eks. av infrastrukturtiltak, kan den såkalte nytten (samfunnsøkonomisk avkastning) av tiltaket komme på f.eks. 5 %. Men disse 5 % er ikke kontantstrøm inn i statskassa, det er bare en sum av en rekke mer eller mindre diffuse virkninger av tiltaket, f.eks. spart tid ved reise eller mindre støy. For A/S Den Norske Stat er dette en fundamental forskjell. Oljefondet gir kontantinntekter til Staten og kan dekke løpende drift i all evighet så lenge fondet ikke tappes. Men tappes fondet er pengene borte for alltid. Mindre støy er ikke penger som strømmer tilbake i statskassen.

2. "Det må skilles mellom investering og forbruk i statsbudsjettet. Brukes pengene til investeringer kan man gå ut over Handlingsregelen." Dette er også et tilforlatelig, om enn mer spissfindig argument. Tanken synes å være at penger brukt på investeringer er noe grunnleggende annet enn løpende drift, men til varig infrastruktur til glede for generasjoner. For det første er ikke veier og jernbane evigvarende, de slites ned og må vedlikeholdes. Broer er spesielt kostbare å vedlikeholde. Investering (feks. en vei) er bare forbruk fordelt over mange år. For det andre kan veier og jernbane, selv om de ikke slites ned og forfaller, bli ukurrante eller utdaterte. De lange jernbanestrekningene i Norge er f.eks. utdaterte, de oppfyller ikke dagens standard. Broer og tunneler viser seg etter 20-30 år å være feilplassert eller underdimensjonert. For det tredje kan ikke f.eks. en tunnel omsettes på et marked slik verdipapirer kan. I det øyeblikk tunnelen er bygget til en kostnad av f.eks. 1,3 mrd kroner er den også avskrevet til kr 0,- rett og slett fordi den ikke har noen annenhåndsverdi.

Ang pkt kan man innvende: "Men bør ikke Norges infrastruktur oppgraderes med bedre veier, jernbaner, t-baner etc?" Jo, absolutt, Norge har et betydelig etterslep særlig på jernbane samt t-bane innenfor Stor-Oslo, spesielt akutt blir det tatt i betraktning forventet vekst i folketall. Men disse oppgraderingene bør komme uansett, ikke fordi vi slumper til å ha penger på bok.

Oppdatering: Denne såkalte professoren er blant de som har misforstått: "For et hovedproblem til handlingsregelen, er at den ikke tar høyde for et skille mellom investering og forbruk,"påstår Erik Reinert. Fra statens perspektiv er det ikke noen vesensforskjell. F.eks. utdanning er et "forbruk" eller kanskje mer presist en kostnad for staten, utdanning av et kull ungdommer er ikke evigvarende investering som kaster av seg X % hvert år inn i evigheten. Det kommer jo nye kull til hvert år, og gamle blir pensjonert hvert. Så utdanning er en løpende kostnad, og det må dekkes av løpende inntekt. Reinert roter.

Hårsåre Frp: Selektiv ytringsfrihet igjen

«Ifølge FrP ble det 0-0», var meldingen fra Bård Tufte Johansen. Bakgrunnen er at de to målene i Norges favør ble scoret av spillere med innvandrerbakgrunn.

FrP-politiker Øyvind Korsberg  likte naturligvis ikke Johansens morsomhet. Korsbergs hårsårhet gjør det dobbelt morsomt og viser vel at Johansen satte fingeren på et ømt punkt.

1 poeng til Johansen, 0 til Korsberg.

(takk til Doremus for poeng)

Stem, men ikke Frp

I år er det for første gang store sjanser for at Frp kommer i regjering og Siv Jensen kan endog bli finansminister, selv om ingenting er avklart. Frp er landets fremste eksponent for en uansvarlig og vulgær politikk. Det er en trøst at Finansdepartementet disiplinerer enhver statsråd og regjeringsdeltakelse ansvarliggjør selv de verste tullingene. Uansett er det mer enn noen gang handler valget om holde Frp unna taburettene.

Regjeringsskifte er sunt, verken Stoltenberg eller andre skal ta for gitt at de får fortsette på ubestemt tid. Står valget mellom H+Frp er Stoltenberg opplagt å foretrekke. Ap-mann er jeg heller ikke.

I år går derfor min stemme til ethvert parti som kan hindre H+Frp å få rent flertall. Selv Krf (grøss!) er bedre enn å stemme H i denne situasjonen. Min anbefaling i prioritert rekkefølge

1. Venstre - et anstendig liberalt parti med hint av miljøprofil
2. Sp - god motvekt mot både H og Ap, et pragmatisk ansvarlig parti
3. Miljøpartiet DG - gode intensjoner, mange gode forslag (og litt urealistisk tøv), forfriskende med et nytt parti
4. SV - mye sympatisk sinnelagsetikk, en del tøv, demonstrert kompromissvilje og ansvarlighet i 8 år
5. KrF - et anstendig parti med håpløs "moralpolitikk", potensiell motvekt mot Frp.
6. Ap - ansvarlig, uten visjoner, trenger avløsning
7. Høyre - et anstendig og ansvarlig høyrevridd Ap, en del tøv som OPS, formueskatt, OL 2022 etc
8. Rødt - vi trenger ikke nykommunister, men OK som motvekt mot Frp, bortkastet stemme

Det "liberale" folkepartiet er en relativt smart gjeng som har forlest seg på tåketeori og har i sin forvirrede anti-religiøsitet beveget seg over på den rasistiske siden. Dette tullepartiet er trolig verre enn Frp.

Gjør borgerplikten din! Hold Siv Jensen borte fra pengesekken!

Sorhaug for Frp (surprise!)

Klassekampen har spurt et knippe kjente personer hva som vil skje med Frp i regjering, hvordan vil Frp forandre Norge. Den alltid uforlignelige Hege Storhaug har det mest originale svaret:

Dersom Frp får gjennomslag for sin innvandrings- og integreringspolitikk får vi en mer human og rettferdig politikk med et bedre menneskesyn i bunn. Frp tar Norges nye virkelighet på alvor og sorterer ikke mennesker etter etnisitet.

Dette var 4. september (ikke 1. april).

Krapyl i politiet

Politimannen i Eidskog utøver sitt yrke i det han selv kaller «god Frp-ånd»: Liberal til våpen, for høyere fart og utvisning av utlendinger. Nå er Stein Robin Kleven Bergh anmeldt til Spesialenheten for politisaker for grov uforstand i tjenesten, og for å ha misbrukt taushetsbelagt politiinformasjon internt i Frp. Dette var i 2008.

Nå er samme politimann sparket (avskjediget) fordi han kalt Stoltenberg for "krapyl", slik kan det se ut når vi leser avisene overfladisk og støtten fra kreti og pleti lar ikke vente på seg. Men så har altså Gunnar Tjomlid vist at denne Kleven Bergh er en innbarket rasist som altså allerede i 2008 på egen hånd innført Frp-politikk i politiet. "Ironisk nok klager han veldig over at han nå har mistet jobben på grunn av ting han har skrevet offentlig, samtidig som han flere ganger skriver at han vil kaste radikale muslimer ut av landet for sine meninger og ytringer," skriver Tjomlid.

Så hvem er krapylet her, Stoltenberg eller Kleven Bergh?

Folk som Kleven Bergh har naturligvis ingenting i politiet å gjøre. Verre er det at politimennene som drepte Obiora fortsatt går rundt i uniform.

Olympisk mester i dårlige argument

Les Doremus samling av de dummeste argumentene for OL 2022 i Oslo. Er det rart folk stemmer nei når de får sin intelligens fornærmet på denne måten?

Snoens samling av "pappskaller" og "egoister" er også kostelig lesning.

Bård Larsen på høyrevridd autopilot

For Civitas aldri hvilende kommunistjeger er ingen sak for liten. Harmdirrende indignasjon fra Larsen  har florert på Minerva og i trykte medier de siste årene. Nå er det Fagforbundet som viser seg fra den venstreradikale siden i følge Larsen. For et par dager siden var det den "moralske korrupte" Langeland og hans "illeluktende sigar" som fikk unngjelde. Langeland er Cubavenn, fy!

Det komiske med Larsens kommunistjakt er selvsagt at han slår inn åpne dører med voldsom larm. Langelands tåpeligheter er åpenbare. I tilfelle med Fagforbundets kritikk av Thon er det kanskje ingen dør i det hele. Er det venstreradikalt å mislike Frp? Frp har et og annet godt poeng, men 50 % av det partiet står for er usympatisk. Det er anstendig å mislike Frp.

En gang på 1970-1980 tallet mens kommunisme var et reelt tema, da var undertegnede anti-kommunist, mens Bård Larsen (surprise!) var kommunist. Hvem er mest moralsk korrupt, Larsen eller Langeland?

Formuesskatten bedre enn sitt rykte

Hovedproblemet med formuesskatten er favoriseringen av bolig- og eiendomsinvesteringer, konsekvensen for småbedriftene er mye mindre, skriver Steinar Holden i DN 29/8.

Holden påpeker (mine understrekinger):

• Formuesskatten innebærer en vridning ved at man sparer for mye i eiendom, som blir verdsatt lavt, og for lite i finansielle investeringer og annet næringsliv. Dette er tungt argument. I dagens system kan personer med høy reell formue unngå skatt ved å ta opp lån og kjøpe eiendom, som verdsettes lavere.
• Formuesskatten er en treffsikker skatt på de rikeste. Dette er i stor grad riktig. De ti prosent med høyest inntekt i Norge betaler faktisk en mindre andel av inntekten sin i inntektsskatt enn andre grupper, så her er formuesskatten avgjørende for at disse nå betaler en klart høyere skatteprosent enn andre.

 Holden mener formueskatten er moden for reform og anbefaler konkret:

• Rabatt på 50 prosent ved fastsettelse av ligningsverdien for børsnoterte aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og fordringer. 
• Reduserer gjeldsfradraget i formuesligningen til 50 prosent. 
• Øker bunnfradraget ut over dagens nivå på 870.000 kroner.

Disse endringen vil gå langt i å redusere hovedproblemet med formuesskatte, ifølge Holden.