Professor James Fowler og hans medarbeidere har avdekket at konservative (republikanere) reagerer anderledes på fare eller risiko enn demokrater (liberale). Undersøkelsene viser at konservative i sterkere grad opplever trusler utenfra, mens liberale i større grad er opptatt av dynamikken internt i egen gruppe. Det er imidlertid uklart om forskjellene skyldes miljø (påvirkning fra folk man omgås, hva man leser i avisen) eller arv (gener).
Dette peker i samme retning som forskning jeg har sitert tidligere:
Grunnleggende personlighetstrekk har betydning for hvilke ideologier man føler seg tiltrukket av. Subjektiv trusselopplevelse er den faktoren med største betydning for politisk intoleranse. Noen personligheter er mer disponert for følelse av å være truet, og disse er mer intolerante og mindre opptatt av borgerretter enn personer som av natur er rolige. Høyreekstreme har jevnt over en sterkere følelse av å være truet. Psykologisk usikkerhet og emosjonell ustabilitet (tendens til ubehagelige emosjoner som angst og sinne) fører i stor grad til at personene blir politisk intolerant. Folk som er åpne for nye erfaringer er også langt mer politisk tolerante enn andre.
Kilde:
J.
L. Sullivan and J. E. Transue: THE PSYCHOLOGICAL UNDERPINNINGS OF
DEMOCRACY: A Selective Review of Research on Political Tolerance,
Interpersonal Trust, and Social Capital. Annual Review of Psychology, 50: 625-650 (1999) .
Se også: Den autoritære personlighet.
Imens: Liberale V og dumsnille Krf forhandler med en partileder som (kanskje) synes det er greit å snakke om snik-jødifisering av Norge.
Se også: Den autoritære personlighet.
Imens: Liberale V og dumsnille Krf forhandler med en partileder som (kanskje) synes det er greit å snakke om snik-jødifisering av Norge.
2 kommentarer:
Det kunne jo være interessant med en analyse av personlighetstrekkene til V velgere. Schizofreni?
Paranoikerne må vel være DLD-motstanderne?
Egentlig ville jeg mene at de sindige og rolige, som ikke lar segrive med så lett, vil bli drevet mot FRP av klimahysteriet etc. Føre-var-prinsippet hører i alle fall ikke de sindige til.
Kort sagt har du ikke noe parti som har en politikk som er tilstrekkelig konsistent i den forstanden som antydes til at man kan analysere dets velgermasse.
Du må gjerne trekke forskningen i tvil, men da må du ha noe mer å slå i bordet med enn din egen synsing og dine egne fordommer.
Legg inn en kommentar