Ytringsfrihetsnaivismedobbeltmoralismen

Forfatter og spaltist Bjørn Stærk driver en brutal ytringsfrihetskamp, skriver Eva Cooper på Minerva.

Til Morgenbladet uttaler Stærk at frykt for vold fra islamistiske grupper er den stor trusselen mot ytringsfrihet.

Stærk advarte også mot moralistisk argumentasjon fremfor faktabasert, og benyttet ironisk nok anledningen til en moralsk fordømmelse av mine anklager mot de som hadde skapt ABBs ideologiske univers.

Nå er det flere som etterhvert savner et oppgjør med ABBs ideologi, ikke minst når Tybring-Gjedde i stilltiende forståelse med Siv Jensen holder fast ved konspirasjonsteoretiske "snikislamisering" og rasistiske utsagn om nordmenns "etniske grav". Etter at Alf Gunvald Nilsen, ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, skrev om manglende oppgjør med ABBs verdensbilde, mottok instituttet trusler fra ABBs venner. På Blindern sier professorer at de våger ikke å kritisere Anders Behring Breiviks adgang til UiO-studier. De frykter at de kan bli et terrormål for Breivik og hans meningsfeller.

Videre: I to underlige kommentarer i BT tar debattredaktør Sandvik avstand fra kravet om et oppgjør i lys av 22. juli. Sandvik dikter opp stråmenn og lager et sammensurium av en argumentasjon der velferdsstaten også blandes inn. Sandvik påstår underlig nok at kravet om oppgjør avslører en totalitær tankegang.

Sandviks holdning fremstår som komisk når spoler 10 år tilbake og Bernt Hagtvets  relevante spørsmål til folk som Pål Steigan. For Steigans tilfelle snakker vi om et oppgjør 30 år etter, og dessuten er det vanskelig å påstå at Steigan bidra til å skape Røde Khmer. 22. juli skjedde i Norge og ABB ble formet av det norske miljøet - det er en vesensforskjell.

Benjamin E. Larsen har en god drøfting av saken:

.... ikkje at det finst noko direkte samband mellom Framstegspartiet og Behring Breivik. I staden meiner eg at dei deler ei felles ideologisk kjelde, som kjemi til syne i nokre få, men temmeleg systematiske tilfelle. Eg ser Breiviks handlemåte som direkte inspirert av terroråtak utførde av valdelege islamistar. Eg ser rettferdiggjeringa av denne handlemåten i det counterjihadistiske tankegodset. Framstegspartiet er botnsolid i si tru og satsing på parlamentarisk arbeid og demokratiet, og avviser Breiviks handlemåte like sterkt som noko anna parti. 

Tanken om at den nasjonale kulturen er truga, at det etnisk reine opphavet kan verta utrydda og at muslimane sakte, men sikkert vil ta over samfunnet er ei viktig forbindingsline mellom utsegner frå sentrale Framstegspartifolk og nokre av dei høgrepopulistiske partia dei ikkje vil verta sette i bås med. Det er òg, ad omvegar, ei forbindingsline til Breivik, og når ein ser kor stor plass ho tek i manifestet hans, og kor tydeleg dei same forteljingane kan finnast att i dei kontroversielle utsegna frå Frp-arar, tykkjer eg det er intellektuelt unnvikande å tabuisera denne forbindingslina, og hevda at det er tale om «lausrevne einskildutsegner».