Det er kuriøst at vi i
konsensus-Norge har behov for å konstruere dikotomier. I mangel av et
ekstremt politisk parti, bygger vi opp forestillinger om et ekstremt
politisk parti.
av Vår Larsen
Utspill om at Rødt og SV er ekstremistiske parti har vakt storm, selv Fagforbundet har vært beskyldt for å være venstreradikale. Det er i og
for seg ikke noe galt i påstanden isolert sett. Rødt er et radikalt parti. Selv om det innrømmes at det er
en vesensforskjell på Castro og SV, så tilhører de altså samme
”politiske familie”. Problemet oppstår når slike akademiske begreper
brukes av politikere til guilt by association. Da kan man også
fint ignorere andre viktige distinksjoner, som den avgjørende
forskjellen på å være venstrepopulist og venstreradikal. Det viktige og avgjørende er
imidlertid det daglige parlamentariske arbeidet og partienes program. SV har i årevis jobbet aktivt for å distansere seg fra ekstreme partier i Europa, og Rødts forgjenger RV ville ikke ha noe med Baader-Meinhof å gjøre. Dette i motsetning til høyrepopulismen, som har et iboende radikalt anslag.
Skatt ødelegger feriene dine!
for 12 timer siden
7 kommentarer:
Problemet med dette forsøket på å sette ting inn i en sammenheng, er at du ikke redegjør for forutsetningene.
For det første er konensus i norsk politikk omfattende, mens man kunne få inntrykk av at hele det politiske spektrum er med. I Norge er FRP f.eks. langt unna å være et liberalt alternativ. Selv savner jeg et høyreorientert parti å stemme på.
Et parti som ville kreve bedre balanse mellom statens utgifter og fastlandsnorges inntekter.
For det andre er den ekstreme venstresiden representert i Norge. Mens veien videre til høyre fra H og FRP er betydelig, er det kort vei til endeholdeplassen fra Rødt.
Les innlegget en gang til, klikk gjerne på linkene.
Les innlegget en gang til, klikk gjerne på linkene.
Her må du nok hjelpe litt til, tror jeg. Jeg greier ikke å se det rimelige at man stort sett aldri snakker om venstreekstremister i norge, til tross for at vi ideologisk sett har dem rikelig representert "as bas as they get".
Motsatt har du intet parti i Norge (med forbehold om DLF) som generelt står til høyre for demokratene i USA. Men likevel kobler man konsekvent FrP til ekstremisme.
Hele det politiske spekteret i Norge er i mine øyne preget av alt for mye sosialisme.
Du må gjerne mene at det er for mye sosialisme i Norge, men ekstremisme er en vanskelig merkelapp enten den brukes til høyre eller venstre. Med ekstremist mener man gjerne en person som bruker eller er villig til å bruke ikke-demokratiske midler (særlig vold) for å endre systemet. ABB er en ekstremist. Med "radikal" sikter man gjerne til synspunkter som er lengst fra sentrum.
Den norske venstresiden har aldri deltatt i politisk vold (kontakt med Baader-Meinhof ble avvist), selv om noen på 70-tallet bablet om revolusjon. Politisk vold er det høyreesktremister som står bak (pluss 1-2 islamister).
Det første vi må bli enige om, er om ordet ekstremisme går på ideologiene eller de handlingene man gjør/støtter.
Man kan utmerket godt være en demokratisk betongkommunist eller ultraliberalist, akkurat som at man også kan være ei fæl bølle med alle som er uenige med en selv, selv om man politisk står i midten.
Man kan ikke si at standpunkter i ekstremene (ytterkantene) nødvendigvis fordrer ekstreme handlinger, og man kan heller ikke si at standpunkter i sentrum i seg selv garanterer mot dem.
Nettopp, det var akkurat det jeg sa.
Ordene er ikke presist definert og det avhenger av ståsted hva man anser som radikalt eller ekstremisme.
Fordi disse to ordene har vært brukt litt om hverandre, forsøker noen å presisere det ved å si at ekstremister er de som bryte spillereglene særlig gjennom bruk av vold. Mens radikale er de som har ytterliggående (langt fra det politiske sentrum) synspunkter, men likevel arbeider innenfor systemet. Rødt er et radikalt parti, men snakker ikke om væpna revolusjon.
Legg inn en kommentar