Schjenken: skrøner og halvsannheter fra en pudding

Sofienbergsaken er etterhvert preget av en viss slitasje, men likevel noen tilføyelser: I en kronikk i vår forsøkte Schjenken å bortforklare og bagatellisere det hele, men ble raskt tatt i løgn og halvsannheter. I partsinnlegget i form av sentimentalisert "reportasje" i A-magasinet prøver han igjen, men blir nok en gang tatt på fersken. Sykepleier Ragnhild Storstein Spilker var tilstede og bisto den hardt skadde Farah, hun forsøkte også å gi relevant informasjon til Schjenken "men ble avvist med forakt". Spilker er altså sykepleier og dermed en kompetent førstehjelper så vel som et meget troverdig vitne, hun skriver videre:
"Ali kunne knapt stå på beina da han ble reist opp. Da ambulansen dro, ble han lagt ned på gresset og da jeg undersøkte ham minutter etterpå var han ikke kontaktbar, han hadde bløt og uregelmessig puls, hadde svært hurtig og overfladisk pust og han forsøkte å løfte hodet og åpne øynene, men klarte det ikke. Det var åpenbart for alle at mannen var hardt skadet og trengte øyeblikkelig hjelp. Selv små barn som var tilstede forsto dette og begynte å gråte når ambulansen dro og de ikke kunne skjønne hvorfor Ali ikke fikk hjelp."

Jeg driter egentlig i om Schjenken og kollega hadde onde rasistiske tanker i hodet, poenget er som Spilker skriver at det er hevet over tvil at de var fordomsfulle og at de langt på vei hadde bestemt før de gikk ut av bilen.

Schjenken må slutte å sutre. Han gjorde en stor tabbe i en betrodd jobb, tabben skyldes ene og alene ham selv og kollegaen. Samme hvor mye han strever klarer han ikke å bortforklare og bagatellisere dette. Han må som andre voksne svare for konsekvensene av sine handlinger. Det var lite grunnlag for å stemple ham som Norges verste rasist (selv om mistanken ikke slipper taket), men kritikken forøvrig har vært berettiget.

Ali Farahs advokat påpeker også Schjenken faktisk slapp ganske lett, han har heller ikke akseptert forelegget:
"Sjåførene fikk et forelegg for sin utilbørlige opptreden. Anmeldelsen for brudd på plikten til å gi øyeblikkelig og forsvarlig hjelp ble henlagt. Politiet vurderte ikke engang om sjåførene hadde brutt forbudet mot å forlate noen i hjelpeløs tilstand. Godtok sjåførene den meget milde reaksjon? Nei. De klaget til Statens helsepersonellnemnd. Ali Farah ba om å få innsyn i saken, men fikk til svar at han ikke er part i saken. Sjåførene har heller ikke vedtatt forelegget de fikk."

Schjenken må slutte å sutre, og han må slutte å fortelle skrøner - det gjør bare vondt verre. Ta det som en mann og holdt kjeft.