Hanne Nabintu Herland er et av de fremste bevisene for at ytringsfriheten er gode kår i Norge. Minerva siterer godbiter fra hennes siste bok:
”På denne tiden var Norge et fredelig land. Det var lenge før etniske spenninger, terror og kriminalitet mørkla skyene over landet. Den gangen kunne man sitte ute hele kvelden uten frykt for å bli overfalt av banditter. Ingen hadde gitter foran vinduene. Det var uproblematisk å bevege seg hvor som helst i byen, man trengte ikke å låse døren straks man satte seg i bilen, unge piker kunne spasere hjem sent på kvelden uten frykt for overfallsvoldtekter (…) Det var heller ikke vanlig å se bevæpnede soldater i gatene, bomber gikk ikke av i regjeringskvartalene.”Bomber i flertall? Bortsett fra sabotasjeaksjoner under krigen (utført av nasjonalhelter som Sønsteby og Manus) har vi vel bare hatt en bombe i regjeringskvartalet?
2 kommentarer:
Tror ikke denne detaljen tar bort poenget...... Tror nok du bør ha en annen kommentar en det siden fyren planla mange bomber og Utøya kom etterpå... Beundrer Herland for å påpeke svakheter ved Norge. Det er veldig viktig . Herlands bok var for meg en tankevekker på flere områder. Spesielt Libya krigen. Boken anbefales fra meg.
Herland argumenterer utfra det hun mener er fakta, men da må hun for svarte ikke fuske med fakta.
I sitatet over gir hun inntrykk av at bomber i regjeringskvartalet nærmest har blitt vanlig, en trend, mens det åpenbart er et historisk unntak. Hun gir også inntrykk av at terror er utbredt i Norge og folk er lammet av frykt. Bor hun virkelig i samme by som meg? Slik kan vi fortsatte. Herland vrøvler, så enkelt er det.
Legg inn en kommentar