Der ingen skulle tru at nokon kunne bombe

Under flykrigen mot Gaddafi tok Norge på seg de mest politisk sensitive og militært krevende bombemålene melder Klassekampen 3. mars. I følge NRK Brennpunkt bombet norsk jagerfly også mål som i følge politisk ledelse ikke skulle være bombemål.

Mellom 1945 og 2011 slapp norske fly bare seks (6) bomber i krigssituasjon. I løpet av Libya-krigen slapp norske fly 560 bomber, omkring 10 % av alle bombene sluppet over Libya.

Etter 1814 har Norge vært angrepet 1 gang, og fram til 1999 var Norge aldri på den angripende siden. Fra og med Kosovo har dette endret seg markert:

• 1999: Angrep på Serbia i strid med folkeretten
• 2001: Angrep på Taliban og okkupasjon av Afganistan 
• 2003: Norge trakk seg i siste øyeblikk fra Bush angrep på Irak (Høyre ville gjerne være med)
• 2011: Norge deltok i et massivt anrep på Libya (operasjonen gikk langt ut over FN-vedtaket)

Okkupasjonen av Afganistan var hjemlet i FN-vedtak, men Norge deltok ikke bare i fredsbevarende operasjoner, i realiteten var det en løpende krig mot Taliban/al-Khaida.

Angrepet på Serbia og Afganistan skjedde med en prest som statsminister, samme mann leder nå et "fredssenter" i Oslo.

Angrepet på Libya skjedde i regi av NATO med velsignelse anti-NATO partiet SV.

Norge en fredsnasjon? Trukke det nei.

Nei til OL i Oslo

Av mangel på gode Høyre-folk i byrådet, anbefales Jan Arild Snoens meget nøkterne og treffsikre drøfting:

De samfunnsøkonomiske beregningene av OL i Oslo er i påfallende grad basert på forskningsgrenen ”tenk på et tall”. Og selv da lyser røde tall fra bunnlinjen.

Den aller største kostnaden ved OL er rett og slett gjennomføringen, investeringer i varig infrastruktur og idrettsanlegg utgjør en mindre del av budsjett. 

"Direktør Eli Grimsby i Oslo2022 anslår at de vil trenge mellom 21 og 24 milliarder for å gjennomføre OL i byen. Hun regner med inntekter på rundt syv milliarder. Kostnadene for å gjennomføre vil være 14 milliarder og det kreves offentlige investeringer på seks milliarder, til idrettsanlegg og infrastruktur."

Bygges idrettsanlegg og T-bane uten hensyn til OL kan det endog bli bedre tilpasset byens behov, så da blir det også penger til overs til en real fest:

• 2 mrd til kollektivtransport
• 3 mrd til idrettsanlegg (som er bedre tilpasset byens behov)
• 1 mrd til en stor folkefest i Oslo (eventuelt 50 mill på en stor fest hvert år de neste 50 årene)

Grusomme muslimer, festlige katolikker

Mens det slås kontant ned på antimodernitet innenfor muslimske miljøer, synes liknende holdninger blant katolikker å bli oppfattet som festlige. Mengden av tannløst featurestoff tyder på at norsk presse har tildelt Den katolske kirke frikort som et trivelig raritetskabinett i samfunnet, skriver professor Ola Jørholm i Dagbladet.

I denne anledning er det festlig å minne om at Frans inntil 1956 ikke ville sluppet inn i Norge, Grunnloven vedtatt i mai 1814 sa nemlig: «Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales.»

Jødeparagrafen ble opphevet i 1851, men punktet om jesuitter ble stående til 1956 og ble fjernet etter press fra Europarådet. Krf og 6 representanter fra Høyre stemte for å beholde forbudet.

Professor Jørholm er klar og tydelig, men kanskje litt for snill mot dette pedofile nettverket av transvestitter.

Helge Lund advarer mot seg selv

Helge Lund, sjef i Statoil, advarer mot kraftig kostnadsøkning i norsk petrolumssektor, melder DN 23.mars 2013. Samtidig meldes det at Lunds egen lønn økte med 9,5 % i fjor. De andre direktøren i Statoil kan også glede seg over fet lønn.

Pussig at en så flink økonom som Helge Lund ikke forstår at hans egen lønn inngår i Statoils kostnader? Eller det nettopp poenget, altså at han sender et signal til Statoils styre og eier om å begrense lønnen hans? Se han seg i speilet og forstår at denne mannen er en belastning for Statoil?

DNs bilag D2 skriver (med henvisning til sosialpsykologen Paul Piff) at når folk avanserer på den sosioøkonomiske stigen (altså mye penger og/eller status) så blir de mer egoistiske, blir råere i trafikken, jukser i spill, stjeler godteri fra barn og i det hele tatt mer forfengelige og selvopptatte. Altså: Mye vil ha mer, folk som sitter godt i det utvikler en forestilling om at de er spesielt berettiget og hevet over andre.

Mother Jones.

Noen funn publisert i PNAS:

Seven studies  reveal that upper-class individuals behave more unethically than lower-class individuals. Upper-class individuals were more likely to break the law while driving, relative to lower-class individuals. Upper-class individuals were more likely to exhibit unethical decision-making tendencies, take valued goods from others, lie in a negotiation, cheat to increase their chances of winning a prize, and endorse unethical behavior at work than were lower-class individuals. Upper-class individuals’ unethical tendencies are accounted for, in part, by their more favorable attitudes toward greed.

Fra humanisme til rasisme

Arne Tumyr er veteran fra Human etisk-forbund, nå mest kjent fra den høyreesktreme gruppen SIAN. Er det en tilfeldighet eller en naturlig overgang? Uansett observerer Vepsen:

Arne Tumyrs tale til SIANs landsmøte vitner om en radikalisering og skriver organisasjonen inn i en mørk tradisjon.

Større enn Facebook

The Roman Catholic church is the world’s oldest multinational. It is also, by many measures, its most successful, with 1.2 billion customers, 1m employees, tens of millions of volunteers, a global distribution network, a universally recognised logo, unrivalled lobbying clout and, auguring well for the future, a successful emerging-markets operation.

Tekst rappet av Minerva og The Economist.

Et nettverk av pedofile transvestitter

I underskogens vulgærdebatt om islam var et kronargument at profeten Muhammed var en pedofil morder (han skal ha giftet seg med en mindreårig og som kjent kriget og herjet både her og der). Hvordan kan en slik mann være forbilde for 1 mrd mennesker?

Profeten Muhammed levde for over 1000 år siden, og denne dvelingen ved den fjerne historie har blitt adoptert av den litt mer akademiske formen hos folk som Alexandra Irene Larsen, agendaen er imidlertid den samme. Samtidig som disse henger fast i fortiden fremstår den største religiøse organisasjon i verden som et korrupt nettverk av pedofile transvestitter.

Den nylig avgåtte gudfaren for denne mafiaen "etterlater seg en betydelig intellektuell og åndelig arv" i følge en gjesteskribent på Minerva. Denne arven består blant annet av stokk konservative holdninger i "moralspørsmål" som abort, prevensjon, homofili og kvinners stilling. Den nye paven er ikke stort bedre i så måte. Mens Ratzinger (den avgåtte paven) var tvangsinnmeldt i Hitlerjugend, har den nye paven reelt suspekte forbindelser til militærjuntaen i Argentina. Denne cocktailen av korrupsjon og konservatisme kalles i VG for "pragmatisme".

Darling, your dress is divine, but your purse is on fire.

Intercity: Too little, too late

Nasjonal transportplan legger opp til sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Fredrikstad og Hamar innen 2024 (til en pris av 60 mrd kr), altså et mindre tempo i utbyggingen enn planlagt.

Innretningen av satsingen er riktig, men ambisjonsnivået og tempoet er for lavt. Med dette befester Norge sin posisjon som det mest bakstreverske jernbanelandet i Europa.

Det er også noen enkelttiltak som mangler:

• Kapasitetsproblemene inne i Oslo sentrum (tunnelene under byen) blir større med mer trafikk til/fra pendlerbyene
• Til Hønefoss vil togene fortsatt gå om Drammen, slik at trafikken til Hønefoss og Ringerike fortsatt hovedsakelig vil gå gjennom tettstedet på Sollihøgda. Denne fjerde hovedaksen i Oslo-metropolen er ignorert.

Hovedveien til Hønefoss, Ringerike, Hallingdal og Bergen.

Høyrefolk mot ytringsfrihet

Både liberale (som Jan Arild Snoen) og nasjonalkonservative (som Hans Rustad og Hege Storhaug) høyrevridde står på barrikadene for ytringsfrihet, spesielt når gjelder retten til kollektiv, verbal mobbing av våre nye landsmenn. Men når det gjelder pressens (spesielt Dagbladets) påpekning av kritikkverdige forhold i forvaltningen (herunder mistanke om rasistiske holdninger) da har pipa ofte en helt annen låt. I Schjenken-saken handler det endog om den mektig staten mot den lille mann, en klassisk liberal problemstilling der man som utgangspunkt inntar den lille manns perspektiv. Men neida.

Den pågående rettssaken handler om ytringsfrihet og hvor langt mediene kan gå i påpekning av kritikkverdige forhold. Folk på høyresiden mener Dagbladets ytringsfrihet burde vært innskrenket, eller "kneblet" (skrik!) som det heter. Gooding er i likhet med Jan Arild Snoen medlem av Monticello Society med navn etter Jeffersons gods. Dette er folk som klart og "prinsippielt" forsvarer frimodige ytringer, men når Dagbladet påpeker kritikkverdige forhold i offentlig forvaltning da arbeider man hardt mot ytringsfrihet.

Forstå det den som kan.

Schjenken-saken: Ytringsfrihet og "usannhetsvitner"

Sannheten i ambulansesaken
Forfatter: Ragnhild Storstein, Spilker, Christianna Denne, Karianne Østensen, Nina Berggren Monsen, Åsa Linusson 

Vi husker godt hva som skjedde da ambulansesjåførene forlot Ali Farah.

Elin Ørjasæter er i sin blogg i Nettavisen den 25. februar skråsikker på at det vi var vitner til den dagen i Sofienbergparken er noe som ikke skjedde. Det er bare noe Dagbladet diktet opp for å selge flere aviser. «Farah var nemlig ikke bevisstløs da ambulansen dro. Han var våken, oppreist og fremsto som bevisst» hevder Ørjasæter.

Selv om snart seks år er gått husker vi godt hva som skjedde da ambulansesjåførene forlot Ali Farah. Mange av oss som var til stede den ettermiddagen vitnet om dette i rettssaken mot Erik Schjenken i Oslo tingrett i 2008 der han var tiltalt for utilbørlig opptreden i offentlig tjeneste. Schjenken ble frifunnet i en dom avsagt i dissens.

I dommen framkommer det at retten hørte vitneforklaringer «fra til sammen 14 personer som var på stedet i umiddelbar nærhet. Noen var venner og bekjente av Farah, men de fleste var uavhengige personer. Av disse var det to sykepleiere, en sykepleierstudent og en hjelpepleier». Videre står det at «i det hele har vitnene tegnet et ganske enhetlig bilde av hva som skjedde denne ettermiddagen. Vitnene har også gitt uttrykk for en svært samstemt oppfatning av at ambulansepersonellets handlemåte ikke var akseptabel. De hadde vært vitne til en dramatisk hendelse, og de sto med en mann de opplevde som svært skadet og delvis bevisstløs. I utgangspunktet følte de det som en lettelse da ambulansen kom, og de hadde ventet at den skulle ta med seg den skadede. De reagerte med vantro og fortvilelse, noen med sinne, da de skjønte at ambulansen ikke ville ta med seg den skadede fordi han hadde urinert. «Rystet», «sjokkert», «aldri vært så sint», «aldri opplevd maken» osv. er uttrykk som ble brukt i vitneforklaringene. Disse uttrykkene er imidlertid alle knyttet opp mot at ambulansen ikke vil ta Farah med.»

Djevelen i detaljene….?

«Detaljene» som Ørjasæter glatt unnlater å si noe om: 14 vitner forklarte seg i Tingretten i desember 2008. Ingen av disse vitnene så at Ali Farah ble undersøkt. Da ambulansen ankom lå Ali Farah blodig på bakken og brølte av smerte. Ambulansepersonellet ble da fortalt av en sykepleier at pasienten hadde slått hodet hardt i asfalten og hadde vært bevisstløst i tre-fire minutter. Ifølge hennes vitneforklaring fikk hun til svar at «det er ikke så farlig, bare la han ligge der og sprelle».

Ali Farah lå som sagt nede da ambulansepersonellet kom. Han ble reist opp og kunne da så vidt det var stå på beina og var ikke i stand til å framstå som aggressiv. Et bilde som ble tatt det korte øyeblikket Ali sto og svaiet brukes hemningsløst som bevis på at Ali var «oppegående og ikke hadde tegn til synlig hodeskade». Erik Schjenken har vedgått at han sa, i det han og kollegaen forlot stedet, at «han står oppreist, han dør ikke».

Lydloggen som ble offentliggjort på TV2 våren 2008 viste også at ambulansepersonellet, rett etter de hadde dratt fra parken, var klar over at pasienten ikke var oppegående og kunne ha en mulig hodeskade; «...jeg sto jo ved siden av han og holdt han fra å dette …» og « … han var kaldsvett og bleik, og om han har slått bakhue når han har gått i bakken, og han har hatt cerebralt … Det han kaldsvetta og lå der og ynka seg og alt mulig sånn…». Er ikke dette viktige detaljer?

Og for å klargjøre litt til Elin Ørjasæter: Ali Farah gikk ikke selv inn i drosja, men ble slept inn. Drosje ble valgt fordi det var det som gikk raskest! Det ble forsøkt ringt etter en ny ambulanse, men ansatte på AMK ville ikke sende en. Det ville de heller ikke da sykepleier på legevakten seinere bestilte en hastetur (rød kode). Vi viser deg gjerne videoopptak av Ali Farah liggende på gresset i Sofienbergparken rett etter at Schjenken og makkeren hadde kjørt. Da kan du få se at han prøver å løfte opp hodet og åpne øynene, men klarer det ikke. At han puster raskt og overflatisk og ikke reagerer på tilsnakk fra en politimann. På Internett kan du finne lydloggen med samtalene hvor AMK ikke vil sende ambulanse. Viktige detaljer, synes vi.

Nå handler alt om at Schjenken er det store offeret og at Dagbladet bevisst jukset med fakta. Professor i medisinsk etikk Reidun Førde skrev i Aftenposten i 2011 at sanninga og fakta i ei sak er viktig. Til tross for ikke å ha vært til stede hevdet hun at «det denne saka handla om var ei feilvurdering av ein hardt skadd pasient som sto på sine bein då ambulansen kom, men som blei opplevd som aggressiv». «Sanningane» til Schjenkens profilerte støttespillere står i sterk kontrast til forklaringene fra oss vitner som faktisk var til stede i Sofienbergparken. Saken handler også om mye mer enn bevissthetsnivå og feilvurderinger.

Reidun Førde er opptatt av profesjonsetikk og at man slår ned på uønskete og uetiske hendelser. Det er viktig for å lære, men også for å opprettholde tillit. Det er også viktig å «skape kulturar for å møte offera for uheldige hendingar på ein betre måte».

Ali Farah og Kohinoor Nordberg ble ikke møtt på noen god måte, ikke den gang og heller ikke i dag. Hvor var «maktfolkene» eller ekspertene i norsk helsevesen som kunne se saken fra deres side, fra deres posisjon? Som kunne slå ned på denne «uønskede og uetiske hendelsen»? Med noen få unntak forholdt hele det medisinske establishment seg helt taust. Heldigvis var det i denne saken, i motsetning til andre, mange vitner og annet dokumentasjon som gjorde at saken fikk medieoppmerksomhet og politikere tok ansvar.

Det er egentlig ganske utrolig at en professor i medisinsk ETIKK kan hevde at «denne feilvurderinga har ikkje hatt alvorlege konsekvensar for pasienten, men den har øydelagt fleire år av ambulansepersonellet sine liv». Her er det ingen empati eller interesse for pasientens og pårørendes situasjon; Ali Farah var livstruende skadet, Kohinoor Nordberg var livredd og de trengte hjelp. I stedet opplevde hun at Ali ble kalt «en jævla gris» og forlatt. For Ali Farah og Kohinoor Nordberg har krenkelsene de ble utsatt for av ambulansepersonellet og i ettertid av eksperter i norsk helsevesen og rikssynsere som Ørjasæter, som opererer med sin svært mangelfulle «sannhet» vært og er en stor belastning. Men de «detaljene» er kanskje ikke så vesentlige …?

Å mene at en forskjellsbehandling har funnet sted er tydeligvis ti ganger verre enn å forlate et hardt skadet menneske.

(Dagbladet, 28. februar 2013, gjengitt uten tillatelse)

_____________________________

 Av en eller grunn (som kanskje ikke er så pussig likevel) er det folk på høyresiden som gjør mest for å avfeie historien ovenfor, f.eks. Gooding hos Minerva som frekt kaller disse for "Usannhetsvitner", eller Ørjasæter på sin blogg. Det overrasker naturligvis ikke at Hans Rustad på sitt mørkeloft kalt Document.no inntar samme standpunt tilsatt en dose pepper.

At Storhaug på HRS havner i samme selskap er heller ikke overraskende når man vet hvordan HRS opptrer, men det er samtidig veldig snodig når HRS selv påstår at de arbeider for "integrering eller inkludering" og " likestilling mellom kjønnene, likeverd mellom mennesker" uansettbakgrunn. Var det likebehandling og inkludering Farah ble utsatt for i Sofienbergparken?

Men den pågående rettssaken handler egentlig om ytringsfrihet og hvor langt mediene kan gå i påpekning av kritikkverdige forhold. Igjen er det folk på høyresiden som mener Dagbladets ytringsfrihet burde vært innskrenket, eller "kneblet" (skrik!) som det heter. Gooding er i likhet med Jan Arild Snoen medlem av Monticello Society med navn etter Jeffersons gods. Dette er folk som klart og "prinsippielt" forsvarer frimodige ytringer, men når Dagbladet påpeker kritikkverdige forhold i offentlig forvaltning da arbeider hardt mot ytringsfrihet. Forstå det den som kan.

- Schjenken nærtagende

Bent Olufsen mener Schjenken tok dekningen av Sofienbergpark-affæren for personlig.

Senere i retten skjelte Schjenken ut legen Mads Gilbert.

Argumentene fra Dagbladets advokat.

Flere av vitnene var inne på det opplagte: Pressens oppgave er å rapportere om hendelser, særlig når det dreier seg om å avdekke kritikkverdige forhold. I dette tilfellet var det en offentlig etat som ikke gjorde jobben sin, i tillegg var det berettiget mistanke om at rasistiske holdninger lå bak. Dette er åpenbart en sak for ytringsfriheten, mens tåkehoder på ytre høyre tror ytringsfrihet handler om retten til å sjikanere minoriteter.

For den som har glemt det: Farah fikk 300.000 i erstatning for varige men, Schjenken fikk 1 mill for "traumet" Dagbladet visstnok utsatte ham for.

Knebling!!!!

Klimaforskeme er blitt sin egen vaktbikkje, viser ny studie. Klimaforskerne vokter sine ord på grunn av det harde debattklimaet. En del trekker seg ut av debatten fordi de blir forbauset av de voldsomme angrepene - særlig i kommentarfeltene, i følge Morgenbladet (1/3).

Knebling altså? Men ikke et ord fra Minerva til klimaforskernes forsvar. Kanskje det er viktigere at rasister ikke "føler" seg kneblet, enn at seriøse klimaforskere legger bånd på seg? Ytringsfrihetsfundamentalistene har som kjent en egen evne til å snu verden opp ned.

Hallgrim Bergs kulturkamp

Hallgrim Berg er ute med ny bok og den handler (surprise!) om Demokrati versus Islam, her fra Espen Søbyes anmeldelse i Morgenbladet (1.mars):

Tittelen Demokrati eller islamisme må ikke forlede noen til å tro at Hallgrim Berg mener at vi lever i et perfekt demokrati. I virkeligheten hevder han at Norge styres av en liten gruppe venstreorienterte, multikulturelt innstilte personer som er sentralt plassert i aviser os etermedier. Deres liberale holdning til innvandringen påtvinges en motvillig, men akk så hjelpeløs majoritet. Denne forestillingen er velkjent og repetert mange ganger. Berg håper at anonyme ytringer på nett skal utvide ytringsfriheten og endre situasjonen. Forfatteren har oppdaget at den venstreorienterte medieeliten har forenet seg med arbeidsgivere som er interessert i innvandring fordi de tror det vil presse lønningene ned og øke profitten.
Også forestillingen om en slik allianse er kjent fra før, men mer mosegrodd. Det er litt skremmende at tanken om et samarbeid mellom venstreorienterte (bolsjeviker som de ble kalt tidligere) og storkapitalen for å føre folkemengden bak lyset, kan dukke opp hos en så intelligent og velorientert mann som Berg.

For å sette det på spissen: Hallgrim Berg ser ut til å mene at det norske politiske regimet ikke er legitimt, dette er en radikal på grensen til ekstremistisk ide. Blant de som mener styresettet er illegitimt fester det seg fort en forestilling om at illegitime metoder er tillatt, det sier ikke Berg men han er snublende nær å havne i dårlig selskap med folk som Bruce Bawer og Fjordmann. Den generelle konspiranoiaen deler de i hvertfall.

Den høyrevridde pressen

Norsk media er som kjent overveiende høyrevridd (eller "borgerlig" som man sa for 20-30 år siden), til tross for at de selv forsøker å skape en myte om det motsatte. De ferske oOpplagstallene viser dette klart:

1. Aftenposten 226.000
2. VG 188.300
3. Aftenposten aften (nedlagt) 95.100
4. Dagbladet 88.000
5. Dagens Næringsliv 83.000
6. Bergens Tidende 77.000
7. Adresseavisen 70.000
8. Stavanger Aftenblad 62.000
9. Fædrelandsvennen 35.400
10. Drammens Tidende 31.000

På listen over de ti største er det ikke en eneste "sosialistisk" avis, den gamle Venstre-avisen Dagbladet er det nærmest.

Kristenbingo!

Kjetil B Alstadheims observasjoner fra kristenlobbyens konferanse "Oslo symposium" (DN 2/3):

- Altfor mange barn vokser opp uten kjennskap til Kristi kjærlighet, sa Asle Toje.

- Med retten til å utøve religion, kommer også retten til å utøve religionskritikk, sa Siv Jensen.

Det ble applaus igjen. De er for religionskritikk nå. Nå er det jo profeten Muhammed som karikeres, så satire er blitt en del av den kristne kulturarven.

- Skilsmisser skjer selv om vi ikke liker det, sa Erna Solberg.

Ingen klappet. Å be kristenkonservative forberede seg på skilsmisse, var som å be muslimer kjøpe bacon i tilfelle de konverterer til kristendom før frokost.

Perspektiv på jernbane

Fra Perspektivmeldingen (Dag og Tid 1.mars):

I 2008 gjekk 16 prosent av dei svenske offentlege investeringane til jernbane - i Noreg berre 3 prosent. Same år gjekk 18 prosent av dei offentlege investeringane i Sverige til vegar, mot 21 prosent i Noreg.

I statsbudsjettet for 2013 gjorde rett nok dei norske jernbaneløyvingane eit hopp frå 2012: frå 4,7 til 6,1 milliardar kroner. Men her monar ikkje eingong ein 30 prosents auke særleg. Og sjølv i 2013 skal Noreg bruke tre gonger så mykje pengar på vegbygging som på jernbane.

Det er ikkje berre pengar til nyinvesteringar som manglar: Vedlikehaldsetterslepet til norsk jernbane er på kring 200 milliardar kroner, hevda Rådgivende ingeniørers forening i ein rapport i 2010. Og lite tyder på at Nasjonal transportplan 2014-2023, som skal kome i år, vil medføre nokon jernbanerevolusjon.

Årlig blir det til sammenligning investert omkring 200 mrd kroner i den norske olje- og gassektoren. Bare økningen i de årlige investeringene i petroleumsektoren utgjør like mye som de siste 10 års investeringer i jernbane.

Vebjørn Selbekk: Sharia i Norge?

I sine snart åtte år ved makten har den rødgrønne regjeringen øvet et betydelig press på kristne verdier. Presset har vært massivt blant annet i forhold til den nye ekteskapsloven, kristendommens plass i skolen, SVs landsmøtevedtak fra 2009 om å avskaffe privatskolene, tidlig ultralyd, surrogati og legers reservasjonsrett, skriver Dagens leder.

For den som ikke tar poenget: Dagens redaktør Vebjørn Selbekk mener at det er "guds lover" (eller sharia som muslimene sier) som skal styre landet.

Dydsmonster

Er Grorud og Tøyen en sosial katastrofe, eller går det meget bedre?

NOVA-undersøkelse gjennomført blant 14–17-åringer ved Oslo-skoler i 1996, 2006 og 2012.

Generelle tendenser siden 1996:

• Flere trives på skolen, færre gruer seg, og det er mindre skulk.
• Færre drikker seg tydelig beruset. Unge røyker mindre, men snuser mer.
• Færre begår kriminelle handlinger eller blir utsatt for trusler om vold.
• Unge er mer hjemme og mindre ute sammen med jevnaldrende enn før.
• Omfanget av ulike psykiske plager har økt.
• Langt færre i aldersgruppen har hatt samleie.

Terrorister til høyre og venstre

Prøv interaktivt kart her med oversikt over venstre- og høyreterrorisme i Europa.

Jøder og indianere

Palos de la Frontera, 3. august 1492: Christofer Columbus legger ut med kurs mot India. "Etter at de spanske monarkene hadde kastet ut alle jødene fra deres land og rike, fikk jeg i oppdrag å reise til India sjøveien," noterte Columbus.

Granada, fire måneder tidligere: De spanske monarkene utsteder et dekret (Alhambra-dekretet) som sa at alle jøder måtte forlate Spania senest 31. juli det året.

Palos var en av de havnebyene de spanske (sefardiske) jødene reiste fra, da Columbus kastet loss var det 3 (tre) dager over fristen for de jødene som fortsatt befant seg på spansk jord.

Dermed var den siste frontier innad i Spania overvunnet, jødene kastet ut og muslimene skulle snart slå følge. Spania var klar for å overvinne nye frontiers, da med indianerne som den tapende part.

Den gamle verden er erobret, 

den nye står for tur.

Islam=islamisme=kommunisme

Dag og Tid (1.mars) har intervjua Hallgrim Berg om hans nye bok. Berge mener at EU har blitt  lokomotiv i islamisering av Europa:

- Du skriv: «Du kan ikkje døme ei heil folkegruppe eller ein nasjon på grunn av framferda til enkelte villmenn.» Men islam og islamisme flyt ofte saman i boka di?

- Det er vanskeleg å setje eit klart skilje mellom dei to. Islam er inspirasjonskjelda for islamismen. Den tyrkiske statsministeren Erdogan seier at det er tull å snakke om radikal eller moderat islam, islam er eitt. Og Ayaan Hirsi Ali har sagt: «Det finst ingen moderat islam, men det finst passive muslimar.»


- Eg stussar på framstillinga av muslimar som ei sameint blokk som vil erobre verda. Det finst inga slik muslimsk semje?

- Eg har blitt skulda for å tru på konspirasjonar. Men det eg gjer, er å få fram ukjent stoff om blant anna den islamske samarbeidsorganisasjonen OIC, den euroarabiske dialogen, presset mot FN og handelsavtalar med EU. Det trengst ingen konspirasjonsteoriar, det er drivkrefter i samfunnsutviklinga som dreg i same retning. Eg trur ikkje at det står ein general bak kvart samleie mellom muslimar for å ta over Europa med barnevogner.


- Du hevdar at islamismen har kosta 270 millionar menneskeliv, og viser til noko kalla Center for the Study of Political Islam. Påstanden verkar tynt fundert?
- Eg tek ein del atterhald der. Men eg var inspirert av Torbjørn Færøvik som sa i eit intervju om Mao-boka si: «Det er viktig å telje lik.» Anslaga er CSPI sine, men det er sjølvsagt umogleg å seie talet eksakt.

- Alexandra Irene Larsens tåkelegging og insinuasjon

Ubegrunnet synsing

Harald Olsen, Arendal

Vårt Land har av en eller annen underlig grunn gitt Alexandra Irene Larsen en ny talerstol for hennes korstog mot norsk islam- og Midtøsten-forskning. I spalten Klartekst 25/2 gjentar hun sine anklager om norske forskeres romantisering og skjønnmaling av den totalitære islamismen, og utvider til og med kritikken til «Midtøsten-forskningen i Vesten».

Hun mangler åpenbart ikke frimodighet. Men faktum er at Larsen er helt uten de nødvendige faglige forutsetninger for å formulere en så fundamental kritikk. Hun har verken drevet egen forskning eller annen faglig virksomhet som kunne kvalifisere til denne type vurderinger og karakteristikker.

Larsen er tidligere blitt utfordret til å belegge og dokumentere sine grove påstander, uten at hun har vært i stand til det. I stedet skifter hun arena for å fortsette med det samme. Riktig nok har hun i VL dempet ned språkbruken noe, når hun for eksempel skriver at venstreradikale «kan ha» påvirket Midtøsten-forskningen. Men insinuasjonene og mistenkeliggjøringen er den samme, åpenbart i den hensikt å undergrave tiltroen til seriøs forskning på feltet.

Noe av det drøyeste i innlegget er å gjøre «arven etter Edward Said» ansvarlig for bagatellisering av islamismens autoritære trekk. Intet kunne være Said mer fremmed enn dette. Men også her mangler helt dokumentasjon, i et tåkeleggende, men insinuerende språk.

Alexandra Irene Larsen har greid å skaffe seg oppmerksomhet på høyst tvilsomt grunnlag, gjennom høy desibel og grove usakligheter. Ikke overraskende er hun blitt omfavnet av Hanne Nabintu Herland. Men hva slike halvkvedede viser og udokumenterte synsinger har i en spalte som kalles Klartekst å gjøre, kan man bare undre seg over.
(Vårt Land 1.mars)

Larsens innlegg i Vårt Land 25/2 er gjengitt nedenfor

----------------------------------

I det godes tjeneste

Islamismens autoritære trekk tones ned. 

Alexandra Irene Larsen, stipendiat i religionshistorie, Universitetet i Agder  

Hvorfor har begrepet høyreekstremisme vært så mye mer brukt enn venstreekstremisme i Norge? 

Spørsmålet ble stilt av historieprofessor Øystein Sørensen på et seminar om venstreekstremisme i Litteraturhuset i Oslo, arrangert av Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati, UiO. Sørensen pekte på at selv om venstreekstremismen kan virke marginal, har den et sympatiserende omland som ikke er borte. Det er viktig. Man viser forståelse og aksept for vold og brutalitet i det godes tjeneste.

I debatten om over-våking påstår mange at det kun er høyreekstremistene som har vært villig til å bruke vold i Norge, mens PST på sin side hevder at islamistene utgjør den største terrortrusselen. Islamistene kan i realiteten plasseres både på ytre høyre og ytre venstre side, sirkelen sluttes. Det sympatiserende omland på venstresiden har spilt en rolle også for hvordan trusselen fra islamister er nedtonet i Vesten. Sørensen brukte begrepet fellow traveller om sympatisørene som har støttet og forsvart kommunistiske regimer.

Vi har sett dette i akademia også, dessverre - i støtten til Pol Pot og Khomeni. Mattias Gardell støttet også Ghadaffis kamp mot det han kalte «ondskapens imperium», USA. I boken Venstreekstremisme som utgis etter seminaret, redigert av Sørensen, Hagtvet og Brandal, handler mitt bidrag om hvordan venstreradikale også kan ha påvirket Midtøstenforskningen i Vesten.

Spesielt i arven etter Edward Said ser vi at antiimperialisme, antiamerikanisme og tredjeverden-romantisering bagatelliserer islamismens autoritære trekk: den blir framstilt som en frigjøringsbevegelse, som et legitimt svar på Vestens overgrep. Idealistene ser ikke hvordan deres anerkjennelse av «frigjøringsgrupper» som islamistene går på bekostning av støtten til dem som ønsker reell frihet og likestilling for kvinner. Det sympatiserende omland for ekstremismen er høyst levende.

Konspirasjonsteoriene lever

Hvorfor skal Human Rights Services finansieres for å bakvaske islam og skape konspirasjonsteorier om hva muslimer står for?

av Rita Carlsen, daglig leder i HRS (Human-Rasistisk Senter)

Human Rights Service bruker skattebetalernes penger på å dikte opp et fiendebilde, for deretter å angripe det. Human Rights Service mottar penger over statsbudsjettet, og det er beklagelig å benytte statlige penger slik.

HRS har en rekke ganger svertet muslimer, men verre: Vi har ikke kompetanse til å bedrive analyse og ender opp i konspirasjonsteorier (20. februar), og de lever i beste velgående (22. februar).

Vi har ikke «tidvis rost at afrikanere generelt er psykisk utviklingshemmede». Jeg har publisert en artikkel hvor det vises til forskning om gjennomsnittlig IQ i ulike land. At mange, inkludert Human Rights Service, mener at IQ-forskning ikke er gangbar vei i debatten, er noe helt annet enn det Antirasistisk Senter konkluderer med.

Vi betrakter «muslimer flest som en monolittisk, ekstrem enhet». Tvert om mener vi at islam først og fremst ødelegger for muslimer flest. Derfor har vi påpekt at Antirasistisk senters kontakt med islam, knytter også dem til ekstremisme.

Det er konspiratorasjonsteoretisk av oss når vi sammenligner hijab med SS-uniformer og Ku Klux Klan-sekker og jenter i hijab med barnekrigere. I artikkelen på rights.no forklarer jeg at hijab ikke er «et stykke tøy» uten noe budskap. Og jeg sier at vi ikke må la jentebarn bli hijabkrigere.
 ---------------------

Denne åpenhjertige bekjennelsen kan også leses på Aftenposten.no, Carlsen blander sammen begrepene konspirasjon og konspirasjonsteoretisk, derfor er teksten no korrigert.