Victor Normans tilfeldige hull i Sogn

Professor Victor Norman vil vurdere innfasingen av oljepenger i norsk økonomi (DN 14.nov). Hans hovedargument er at investeringer i f.eks. infrastruktur og utdanning gir større samfunnsøkonomisk avkastning enn avkastningen av finansinvesteringene i Oljefondet. Dersom vi f.eks. bruker noen hundretusen på å utdanne ungdom til et langt og godt yrkesliv i stedet for at de havner i arbeidsledighet eller på skråplanet er den samfunnsøkonomisk gevinsten på titalls millioner. Dette er et viktig innspill som det er verdt å lytte nøye til, men det er også problematisk sider både ved hans hovedpoeng og ved de mer konkrete forslagene (se f.eks. Sofie Mathisen, DN 17.nov, s.2).

Vi har allerede en dyr skole, og det er ikke opplagt at løsningen på drop-outs er mer penger. Kanskje er løsningen en annen skole for de samme pengene. Dessuten er det ikke helt presist å anse utdanning som investering for samfunnet, utdanning er like mye reproduktiv virksomhet - vedlikehold av kvaliteten på arbeidsstyrken. Norman har selv påpekt at de ikke bare handler om totalbudsjetter, men om prioritering mellom alternativ bruk av ressursene. Norman vil derfor ikke investere i infrastruktur i form av "tilfeldige hull i Sogn" (dette handler om tunneler, det er ikke griseprat).

Professoren har helt rett i at det finnes en del veiprosjekter som aldri skulle vært gjennomført, men Sogn er et dårlig eksempel og til tross for at han bor i Bergen er kjennskapen til Sogn tydeligvis begrenset. I dag går E16, hovedveien mellom Oslo og Bergen, gjennom Sogn, veianlegget omfatter en rekke tunneler (inkludert verdens lengste, bildet til venstre). Riksvei 5 som forbinder Sunnfjord, Nordfjord og Sogndal med Oslo går også gjennom Sogn. Dette er ikke "tilfeldige hull", det er del av et stamveinett mellom Norges regioner, inkludert de to største byene. Den svindyre Hardangerbrua (ikke ferdigbygget) derimot er en konkurrent til E16, og innebærer at ressursene blir ledet bort fra stamveien over Filefjell.

La meg også tilføye at Bjørvikatunnelen (1100 meter lang) koster 4,6 milliarder, altså over 4 mill kr/meter. Denne tunnelen bygges hovedsaklig av estetiske hensyn. Til sammenligning kostet den 25 kilometer lange Lærdalstunnel på E16 930 million kr, altså knappe 40.000 kr/m. Per meter vei er altså det tilfeldige hullet i Bjørvika minst 100 ganger så dyr.

Ideen om å la en ekspertkomite styre investeringene innenlands, omtrent som Yngve Slyngstad og hans tallknusere styrer investeringene utenlands, er også interessant. Men problematisk. Ideen gjenspeiler nok mer Normans overdrevne tro på økonomenes evne til å identifisere de samfunnsøkonomisk beste prosjektene (uendelig mye vanskeligere enn å vurdere rene finansinvesteringer). Nei, samfunnsøkonomiske vurderinger må vi ha og kanskje noe mer vekt på rammer og programmer enn på politisk detaljstyring små, enkeltprosjekter, men i et demokrati kan vi ikke sjalte ut politikerne.

Har Norman blitt Frper eller kanskje kommunist? Jøss.

Oppdatering: Stortingsmann Øyvind Halleraker (H) mener noe veiprosjekt er så gode at det helt OK at de ikke er gode likevel (DN 30.nov). Han er derfor for Bjørvikatunnelen fordi det er gunstig for eiendomsprisene i området. Hallo? Skal staten bruke 5 milliarder for å øke verdien av Thon Hotel Opera og PWC-bygget? Selv Høyre-folk kan ikke være så surrete. Har Halleraker røyka sokkene sine? Tåkehodet Hallerak er ikke engang fra Oslo.

Andre om saken:
Penga fins! skriver Marie Simonsen i Dagbladet (17.nov).
Kristin Halvorsen (utdanningsminister) sier ja takk til mer penger (DN 17.nov)

Uekteskap

Hva er et ekte ekteskap? Den dominerende ideologi i Norge i dag er at bare noen ekteskap er verdige. Ekteskap som er resultat av press fra foreldrene eller avtaler mellom partenes familier blir kjapt stemplet som "tvangsekteskap", et av de skumleste ordene i den norske diskursen. Bare ekteskap som begynner med at partene ved et mirakel plutselig blir forelsket (for deretter å gifte seg og leve lykkelig alle sine dager) anses som aktverdige. I Norge later vi som at fornuftsekteskap bare er noe disse gammeldagse utlendingene driver med. Kjønnsmarkedet handler faktisk like mye om single som oppsøker steder og scanner lokalet etter en fornuftsmessig passende partner, som at den single bare sitter helt stille og venter på at man uten videre skal bli villt og uhemmet forelsket.

Inger Anne Olsen har i Aftenposten en tankevekkende kronikk om hvordan denne rådende ideologien dominerer Statens klassifisering av hvilke ekteskap som er ekte nok til at de gir grunnlag for innvandring gjennom familiegjenforening. Olsen skriver bl.a.:

"I dagens integreringsdebatt kritiseres ofte innvandrere for å være konforme, og for å følge tradisjoner fra sitt opprinnelsesland. Men norske myndigheter forventer at vi alle oppfører oss konvensjonelt. Dersom begge ektefellene er utlendinger, godtas arrangerte ekteskap som grunnlag for familiegjenforening. Samtidig så vi i forrige uke her i avisen hvordan Utenriksdepartementet nekter en tunisier visum for å bo sammen med sin norske ektefelle, fordi han er yngre enn henne, og fordi de ikke hadde kjent hverandre så lenge før de giftet seg."

Pussig indeed.

Datalagringsekstremisme

Jon Wessel-Aas (Uhuru) har en meget grundig drøfting.



Gå og les!

Trykk jesuskarikaturene!

Ja, det er jo ikke spesielt vanskelig, de fleste bildene som skal forestille Jesus viser en pen, litt feminin (homofil? sjekk kjolen og de slakke håndleddene) gutt med svensk-italiensk utseende (til venstre). Men Jesus var da vitterlig jøde (bildet nedenfor).

Riddere av den doble moral

Kokkvold, Selbekk, PW Amundsen, HRS/Storhaug med flere har blåst seg opp til bristepunktet i forsvar for redaktørers rett (plikt?) til å trykke muhammed-karikaturene. Disse ridderne av den rene og ubesudlede ytringsfrihet viser seg tvertimot å være dobbelmoralister, Frp-koden tar Den Store Hvite Far (Kokkvold) herlig på fersken. Disse folkene later som de har prinsipper, men så viser det seg at de bare er prinsippløse opportunister. BT skiftet på sin side mening og står nå "skulder ved skulder med Jyllands-Posten". Nå viser det seg at JP er temmelig selektiv og opportunistiske i sitt bruk av ytringsfriheten, JP seiler åpenbart under falsk flagg og dermed blir også BTs "allianse" med JP underlig - BTs burde for redelighetens skyld tilføyd at de i årevis har hatt forretningsmessig samarbeidet med JP. Når BT ikke er redelig nok til å opplyse om de økonomiske forbindelsene til JP, kan jeg være redelig (og litt usakelig) nok til å minne om at JP for 60-70 årene siden ivret for hets av jødene.

Washington Post om JP: «The cartoons, whose vulgarity and offensiveness are beyond question, were published as a calculated insult last September by a right-wing newspaper in a country where bigotry toward the minority Muslim population is a major, if frequently unacknowledged, problem.»

PFU om Jespersens monolog.



Velvel, her er en helt prinsippløs karikatur, eller var det karikatur av ....?

Trykk jødekarikaturene!

Skal jødene være unntatt satire og hets? Selvsagt ikke. Slik jeg oppfatter ytringsfrihetsmentaliteten i Norge er det sågar en plikt å trykke karikaturer som retter et kritisk (helst usakelig) søkelys på jødene som religiøs gruppe. Så altså:













Dersom noen tror jeg lar jødene slippe lett tar jeg med et fiffig bilde av en sleip og grisk jøde:

Marxist-rasistene nedstemt på NTNU

Styret ved NTNU har vedtatt at universitetet ikke skal boikotte Israel, melder NRK.

- Jeg har lagt til grunn at NTNU skal være en fri, akademisk institusjon med mulighet for meningsbrytning mellom ulike synspunkter. Det skal være basert på vitenskapelig dokumentasjon og etterprøvbarhet. Hvis vi går for det prinsippet blir vanskelig å samtidig si at vi skal stenge ute en part i en kontroversiell konflikt som dette, sier rektor Digernes til NRK.

Kloke ord fra rektor.

Flere av representantene ga uttrykk for at saken aldri burde kommet til formell behandling. Bjarne Foss, Anne Kristine Børresen, Ådne Cappelen og Helge Holden mente alle at styret ikke hadde noe med å mene ting om generelle, politiske spørsmål av denne karakteren, skriver Universitetsavisa.

Se også intervju med Herman Willis, og Oddbjørns kommentar, og denne bak sløret.

Les mer om marxist-leninistene.

Venstre vil verne akademisk frihet

Stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden (V) har lagt fram et forslag om å tydeliggjøre den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at samme prinsipper for den akademiske frihet må legges til grunn for forskere i institutter og lignende institusjoner som ved universiteter og høyskoler, og at det er behov for å tydeliggjøre dette. På denne bakgrunn har de fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som på egnet måte tydeliggjør den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven."

Forslaget går til behandling i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, som avgir en innstilling til Stortinget.

Apropos: Den akademisk frihet er også truet fra andre forskere som vil drive politisk overstyring av kollegaenes aktiviteter. Professor Østerud imøtegår marxist-rasistene ved NTNU.

Nazisten Paul Krugman

Professor i økonomi Paul Krugman får hatmailer der han beskyldes for å være “dirty Nazi scumbag”, altså ikke "dirty liberal scumbag" (sosialdemokrat) som han mer treffende kan karakteriseres som. Uansett en ganske absurd utskjelling: Krugman er etterkommer av jødiske innvandrere fra Brest i dagens Hviterussland. Brests store jødiske minoritet ble langt på vei utryddet av nazistene under krigen og byen fikk ellers svært hard medfart under kampene.

Nei til akademisk boikott av Israel

Oppdatering: Professor Østerud irettesetter akademikere som vil drive politisk motivert overstyring av kollegaenes aktiviteter.

Oppdatering 2: NTNU i Trondheim arrangerer i høst en seminarserie der alle foredragsholderne er kritiske til Israel. Israels ambassade reagerer sterkt, skriver DagenMagazinet. Ambassaden er selvsagt i sin fulle rett til å mene at det er et ensidig utvalg av foredragsholdere (noe jeg er moderat enig i). Samtidig har akademikerne på NTNU full frihet til å lage den seminarrekken de måtte ønske, dette kalles akademisk frihet. Israels ambassade har ikke anledning til å forsøke å overstyre dette politisk gjennom truende brev til rektor.

Oppdatering 3: Den radikale israelske professoren Moshe Zuckermann er mot boikott: - La det være klart: Jeg er mot boikott. Det vil være fullstendig kontraproduktivt, sa professoren. Et slikt virkemiddel ville medføre at venstreradikale i Vesten boikottet venstreradikale i Israel. Hva Zuckermann kalte den "politiske klassen" i Israel ville ikke bry seg dersom et vestlig land kuttet de akademiske forbindelsene. Tvert imot, mente forskeren: Den sittende konservative regjeringen ville applaudere hva den ville tolke som enda et utbrudd av utenlandsk antisemittisme.

Oppdatering 4: – Et vedtak om vitenskapelig og kulturell boikott av Israel bryter med lovfestede prinsipper om akademisk frihet, sa statsråd Aasland onsdag.

Styret for NTNU vil etter alt å dømme avvise forslaget om akademisk boikott av Israel. Verken styreleder Marit Arnstad eller rektor Torbjørn Digernes støtter boikottforslaget, skriver Dagbladet.

Akademisk boikott av Israel vil være temmelig meningsløst. Faktisk bør det i stedet oppfordres til økt kontakt med Israels universiteter og høgskoler (såvel som med tilsvarende i palestinske områder). Israelske forskere er på mange områder blant de fremste i verden. Dessuten er universitetene i Israel, som i mange andre land, kraftsentrum for uavhengig og fri tenkning: "Sari Nusseibeh, rektor ved det palestinske Al-Quds-universitetet i Jerusalem, påpeker at de mest progressive synspunkter til støtte for palestinernes sak finnes nettopp i Israels universitetsmiljøer," skriver Åmås i Aftenposten. Universitetene bør altså være det siste man boikotter.

Dessuten har norske akademikere pr definisjon hjerne, de trenger ikke et styre til å tenke for seg: Har professor X moralske betenkeligheter med å samarbeide med professor Y så står X helt fritt til å la være.

Bare tanken om at akademikere skal bli pålagt å boikotte andre akademikere av rent politiske grunner er forkastelig, det ville være et angrep på kjernen i den akademiske friheten. Det er også en temmelig absurd tanke at akademikere skal boikotte hverandre på grunn av nasjonalitet, en israelsk professor kan ikke holdes ansvarlig for den israelske hærens framferd slik boikotttilhengerne later til å tro. Israelske kunstnere og akademikere kan ikke regnes som representanter for israelske myndigheter skriver Åmås:

Det er likevel vanskelig å følge Henrik Placht – billedkunstner og initiativtager til kunstakademiet i Ramallah – når han sier at israelske kunstnere skal lide for de valg deres politikere tar, og slår fast at kunstnere «representerer» sitt land og sin regjering. Det er en feilslutning å se enhver kunstner eller akademiker som mottar finansiering fra den israelske stat som «representant» for den samme staten, altså som kjøpt og betalt. Hans syn er vel verdt å huske neste gang norske kunstnere og akademikere forklarer hvor uavhengige og frie de er, tross den dominerende statlige finansieringen. Hvis de er enige med Placht, er vel de også bare «representanter» for den norske stat og regjering?

Placht og de andre boikottilhengerne er ute på ville veier. Viderefører vi Plachts logikk kan vi si at enhver borger i et land i krig er et lovlig mål fordi de alle "representerer" staten eller fordi de gjennom valg er "ansvarlige" for valgte politikeres handlinger. Den slags barbarisk og halv-rasistisk tankegang har vi andre for lengst lagt bak oss. Personer som konkret har utført forbrytelser bør stilles til ansvar, ikke tilfeldig sakesløse personer. At en gammel venstreekstremist som Lysestøl støtter en boikott av Israel overrasker ikke - det overrasker heller ikke at dette initativet kommer ved NTNU hvor marxist-rasismen trives godt, men når professorer i filosofi begir seg ut på den slags tøv er det grunn til bekymring.

Dessuten: Viderefører vi logikken må vi stille spørsmål hvorfor vi ikke boikotter andre land. Hvorfor ikke boikott av amerikanske universiteter (Guantanamo, Irak etc)? Hvorfor akkurat Israel?

Apropos: Ledende norske antropologer som Englert og Alf Larsen kritisk til jødenes kollektivistiske holdning: «jødene» hadde alltid fornektet det frie, selvstendige individet og
var derfor selv ansvarlige for de forfølgelsene de er blitt utsatt for. Man behøver ikke være professor i filosofi for å forstå at dette er koko-logikk.

Apropos 2: Påskuddet for Krystallnatten (9.november, i dag) var drapet på den tyske diplomaten Ernst vom Rath av den unge polske jøden Herschel Grynszpans.


Tysk boikott av jødiske butikker, april 1933.

Kolonimakten Norge

Det er en utbredt nasjonal myte at Norge ikke drev med kolonifaenskap slik de fleste europeiske land gjorde. Tvertimot var Norge bare et lite fredelig land som ble kolonisert av Danmark. Dette er nokså misvisende. Går vi langt tilbake drev Norge utvilsomt kolonisering av øyene i Nord-Atlanteren (i nyere tid også de ubebodde øyene Bouvetøya og Jan Mayen, såvel som det nøytrale området Svalbard).

Viktigere er likevel Norges aktiviteter i fjernere himmelstrøk. Samfunnsviter'n skriver om Norges fortrengte kolonihistorie, i den første perioden som del av kongeriket Danmark som hadde små, men viktige kolonier i både det Karibiske Hav, Afrika og India (Trankebar).

– En av historiene gikk på at Norge var kolonisert. Det er bare tull, og her kommer Trankebar inn. Norge var del av en større enhet som var med på å kolonisere andre, og profitterte kraftig på dette. For å kunne fortelle historien om Norge som et stakkars lite kolonisert land, er vi nødt til å skjære bort en del av Norges historie, sier Iver Neumann til Morgenbladet.

Engebret Hesselberg fra Ringerike dro 27 år gammel til St. Croix i Det karibiske hav, hvor han ble plantasjeeier og senere byfogd i hovedstaden Christiansted. Hesselberg var en brutal slaveeier og embetsmann i den dansk-norske kolonien skriver Morgenbladet. Omkring 100.000 slaver ble i dansk-norsk regi skipet fra Afrika til de karibiske øyene, Danmark opphevet slaveriet av hensyn til samarbeidet med Storbritannia (som var tidlig ute med forbud).

Med fremveksten av Norges handelsflåte fra 1850 ble en ny periode i Norges kolonihistorie innledet. Denne perioden var preget av økonomisk utnytting av Afrika samt rovdrift på naturressurser i Sør-Atlanteren og det sørlige Stillehav. Velkjente norske forretningsfamilier var dypt involvert, skriver Samfunnsviter'n:

Gjennom [Christian Thams] historie får vi nok en gang høre fra Mosambik og kokosplantasjen Madal. I 1912 fikk han forespørsel fra fyrst Albert av Monaco, om han kunne tenke seg å drive business i den gang Portugisisk Øst-Afrika. Thams svarte ja, og angret aldri på det. Inntjeningen må ha vært stor både for ham og andre velstående familier i Norge. En liste med eiere av samme selskap opp gjennom årene inneholder kjente familienavn som Høegh, Astrup, Fearnly og Krag.

I Kolonitid blir det mer klart hva som egentlig foregikk på de enorme norskeide plantasjeområdene. Hverdagslivet til de ca 50 000 lokale innbyggerne var preget av tradisjonelt tvangsarbeid, pasifisering og skattlegging. Konsesjonsselskapene som drev plantasjene var å regne som de facto kolonistatsdannelser, hevder antropolog Bjørn Enge Bertelsen i ett av bokens kapitler fra Mosambik.

På mange måter er vi fortsatt inne i denne siste perioden, men koloniseringen har blitt erstattet av eller supplert med bistand. Holdningene synes iallefall å være temmelig uendret:

- Hvis vi tenker mentalitet, så er vi fremdeles ganske nedlatende i vår holdning. Det finnes i dag mye nedlatenhet og hvit arroganse; det gjorde det den gangen også. Økonomisk sett er vi ute etter en god krone; vi var det den gangen og vi er det nå.

Paradoksalt nok ser det ut til at koloniadministrasjonen var grundigere enn dagens bistandspolitikk:

- Hvis jeg skal trekke frem èn stor forskjell vil jeg si at koloniadministrasjonen gjorde ting grundigere enn utviklingshjelpens folk gjør det. Hvis dette skal sammenlignes er det mulig at de som bodde i vedkommende land ville vært vel så fornøyd med den koloniale tilværelsen som med den andre. Dagens relasjon er tilsynelatende likeverdig, men har en masse hovmod, alltid giver på topp, alltid kontrollerende og ikke preget av like mange goder som drysser ned på befolkningen.

Takk til Utopisk for link.

Det danske fortet på St.Croix. Øya ble solgt til USA for 25 mill dollar i følge Wikipedia.

Var ml-erne helt kokko?

Stian Bromark anmelder Rognlien & Brandal Den store ml-boka. Norsk maoisme sett nedenfra, og skriver blant annet:

Hemmelighetskremmeriet og det autoritære lederskapet fikk mange snodige utslag. Siden Mao ikke var så begeistret for homofile, besluttet også AKP-erne at ”homofili i hovedsak er eit seksuelt avvik med røter i samfunnsmessige og sosiale høve”. Finn Sjue anså ikke homofili som en ønskelig tilstand, ”utfra marxismen-leninismen og århundrers erfaring”.

Den norske ml-bevegelsen omfattet noen av landets beste hoder, likevel endte de altså opp med avsindig tøv som dette. Bør vi derfor mobbe ml-erne eller bør vi være ydmyke for at ettertiden kan dømme oss like hardt? Ikke vet jeg.

Bildet: Pål Steigan hilser fornøyd på massemorderen Pol Pot.

Datalagringsdirektivet - ikke så farlig likevel?

Det omstridte datalagringsdirektivet kommer ikke til å innebære noen stor endring for hverken borger eller politi, mener Inger Marie Sunde ved juridisk fakultet, UiO.

- Hva er datalagringsdirektivet?

- En rettsakt som EU vedtok i 2006 og som innebærer en plikt til å lagre opplysninger om bruk av elektronisk kommunikasjon fra seks til 24 måneder. Dette gjelder trafikkdataene, som er dato, klokkeslett og varighet for en oppkobling. For epost, fast-, mobil- og ip-telefoni vil man også lagre hvilke nummer og adresser som har kontakt med hverandre. Hvor på internett du surfer, hva du skriver i eposten og hva du sier i telefonen, skal ikke lagres. For mobiltelefon skal også lokaliseringsdata, altså hvor du er når du ringer, lagres.

- Hva er nytt?

- Dette med lokaliseringsdata er det eneste helt nye. De andre opplysningene har internett- og telefonitilbydere tradisjonelt lagret for å kunne fakturere riktig.

- Hvorfor ønsker man direktivet?

- Det kommer som et motsvar på kommunikasjonsverndirektivet fra 2002, som ble gjennomført i norsk rett i 2003 og påla sletting av slike opplysninger. Dette gjorde politiet såpass bekymret at det har ønsket datalagring.

- Blir direktivet innført i Norge?

- Norge plikter gjennom EØS-samarbeidet å gjennomføre direktivet. Det har vært snakk om at direktivet gjelder kriminalitet, og ikke økonomi, og at det derfor faller utenfor det indre markedet. Irland tapte en sak basert på denne oppfatningen i Europa-domstolen i februar, og det må dermed anses avklart at direktivet omfattes av Norges EØS-forpliktelser. Om ikke alle landene har like lagringsregler, vil det være en ulempe for de tilbyderne som må konkurrere i et indre marked hvor det finnes noen tilbydere som slipper å lagre. Et veto vil heller neppe bli forstått ettersom vi ellers er med i Schengen-avtalen og deltar aktivt i politi- og påtalesamarbeidet i EU. Svaret er derfor ja, lagringsplikt kommer til å bli innført.

- Protestene har vært mange?

- Ja, dette er ingen populær politisk sak, men det vil ikke innebære noen stor endring for hverken politi eller borger. Foruten lokaliseringsdataene, gir Datatilsynet allerede i dag tillatelse til lagring i inntil fem måneder. Direktivet er hovedsakelig en lovmessig standardisering. Som minimum innebærer den at lagringstiden blir utvidet med n måned og lovpålagt. Motstanden handler nok mye om at dette er blitt en symbolsak for at personvernet er under press. Hvorvidt den leder til at vi i Norge kun får seks måneders lagring, og ikke to år som direktivet åpner for, gjenstår å se.

- Hvor kommer opplysningene til å lagres?

- Direktivet lar det være opp til det enkelte land å bestemme, men synes å forutsette at opplysningene lagres desentralisert hos den enkelte tilbyder, som for eksempel hos Telenor. Politiet vil kun få tilgang til utvalgte opplysninger ved samtykke fra en domstol etter de vilkår for personvern og rettssikkerhet som allerede gjelder i norsk rett.

- Hva vil direktivet bety for politiets arbeid?

- Regjeringens metodekontrollutvalg konstaterte i år at trafikkdata kom til direkte nytte i mer enn 40 prosent av sakene hvor de ble innhentet. Datalagringsdirektivet sørger i realiteten for at politiet får sikret muligheten til å innhente opplysningene for å bekjempe kriminalitet.

- Hvordan skal personvernet ivaretas?

- Opplysningene må behandles som personopplysninger og følge det lovverket som allerede finnes for beskyttelse av slike. Omtrent som bank- og helseopplysninger.

- Vil vi se misbruk av opplysningene?

- Alt som er lagret, kan misbrukes, men ut fra historikken i Norge kan jeg ikke se det. Ettersom trafikkdata tradisjonelt har vært lagret, handler det mer om hvilket demokratisk og rettslig system vi allerede har på plass. Det er viktig å påse at tilbyderne lagrer opplysningene på forsvarlig og profesjonelt vis.

- Hva synes du om debatten om direktivet?

- Terrorbekjempelse får all skylden for utviklingen rundt personvern og resulterer i et veldig forsvar for det. EUs ulike datatilsyn sørget for eksempel for en slettingsplikt med det nevnte kommunikasjonsdirektivet. Dette skremte politiet, som dermed krevde lagringsplikt. Både terrormyndigheter og personvernere reagerer altså i panikk, og vi får en tilspisset debatt.

Navn: Inger Marie Sunde.
Alder: 47 år.
Stilling: Doktorgradsstipendiat ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo og tidligere førstestatsadvokat i Økokrim.
Ekspert på: Internettkriminalitet.

[sakset fra DN 24.okt 09]
-----------
Konrads kommentar:
Dette er interessant faglig vurdering og Sunde er helt sikkert en skarpskodd fagperson, men jeg noterer samtidig at hun er tidligere førstestatsadvokat og ser kanskje saken mest fra politiets side.

Bakgrunn om Sunde:
NRK.
Sunde ble korrigert av Telenor 30.okt.

-------------------------------

Mer om DLD:

Helga Pedersens skremselspropaganda klarer vi oss uten.

Jon Wessal-Aas' tale under stiftelsesmøtet 3.nov

Se også Liberaleren.

Minerva sier nei.

Bore: Det handler om Høyres sjel.

Amos Keppler blir kvalm av Ap.

Vox: Føleri som argumentasjon.

Revitalisering av borgerrettene.

Nettmøte med Lars-Henrik Michelsen (Dagbladet).

Ap mener pussig nok at direktivet styrker personvernet.

Solhjell: Udokumenterte påstander fra Pedersen.

DN vil stoppe datalagringsdirektivet

Dagens Næringsliv støtter aksjonen Stopp Datalagringsdirektivet:

Grensene for hva den norske staten legger seg bort i utvides stadig og til få protester. Da er det svært gledelig at noen setter seg sammen og sier stopp. Igår ble kampanjeorganisasjonen «Stopp datalagringsdirektivet» stiftet. Organisasjonen er tverrpolitisk med aktive bloggere i førersetet og jobber for å spre kunnskap om de negative konsekvensene av direktivet. Det er det behov for.

Se også Liberaleren.

Marie Simonsen i Dagbladet. BT vil også ha veto.

NTB-telegram om stiftelsesmøtet. TV2 omtaler også stiftelsen.

"Ap på bærtur," skriver Elin Ørjasæter. Eller "bukselommeregister" som 5080 kaller det. Tabbe av Ap å gå inn for DLD, skriver Andreas Halse og viser seg dermed som fritenkende Ap-mann (en av de få).

Høyre-politikere på glid? Vampus utfordrer Høyres representanter. Bryter TRI med partilinjen i denne saken? Det handler om Høyres sjel, skriver Jan Omdahl i Dagbladet.

Skriv under du også!

Legaliser cannabis!

Bruk og besittelse av cannabis bør avkriminaliseres, og på sikt legaliseres. Da fjerner man basisinntekten i mye av gjengkriminaliteten, skriver Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) har mer enn 2000 medlemmer. Narkotika krever store ressurser. I helgen var 500 av dem samlet i Ålesund. Jeg skulle holde foredrag, og situasjonen var pikant: Jeg skiftet nylig standpunkt: På kort sikt ønsker jeg nå avkriminalisering av bruk og besittelse av cannabis, på lengre sikt legalisering, med salg av svake marihuanasigaretter på apotek, gjerne sammen med vanlige sigaretter. Jeg har støttet skiftende justisministre i tredve år. Hvorfor denne vendingen?

For det første: Cannabis er mindre farlig enn vi har trodd. I tidsskriftet Lancet ble eksperter nylig bedt om å rangere rusmidler etter skadevirkninger. På topp heroin, så alkohol og tobakk, deretter cannabis. Det er ikke enkelt å lage slike rangeringer, men de gir en pekepinn. Vi bør se mot alkohol- og tobakksfeltet, sa jeg. Der er politikken mer vellykket. Hvorfor?

1. Kriminaliseringen har neppe noen forebyggende effekt. Forbruket av cannabis varierer mellom land og epoker, men uten systematisk sammenheng med lovgivningen.
2. Derimot driver lovgivningen frem en høyprofitabel kriminalitet, som konsoliderer våre verste kriminelle miljøer. Det er mer penger i hasj enn i heroin.
3. I tillegg straffeforfølges en høy andel av brukerne. Mange opplever at de ikke gjør noe galt, og når det gjelder skadevirkninger har de altså støtte fra forskerhold. For mange får dette konsekvenser blant annet i arbeidslivet.
4. Dessuten: Slik det illegale markedet nå er organisert, vil mange kjøpere også få tilbud om kokain, amfetamin og andre stoffer, som ofte selges av de samme dealerne.

Mange i politiet var skeptiske, men flere var nysgjerrige. Mange tenkte nok slik: Dersom vi slipper å straffeforfølge brukerne av cannabis, vil vi kunne ta hånd om den virkelige kriminaliteten. Men noen spurte: Vil ikke legalisering være et signal om at det er greit å bruke cannabis? Sannsynligvis er det tvert imot, var mitt svar.

Cannabis kom på slutten av 1960-tallet i kjølvannet av hippietida, og har forblitt et symbol på subkultur og opposisjon. Jeg har intervjuet et stort antall brukere og dealere de siste årene, og sett det: Symbolene, ritualene, hemmeligholdet.

Dessuten: Alle som vil får i dag tak i hasj. Men de som kjøper hasj av venner og smådealere, ville ikke likt å stille seg i kø på apoteket, sammen med nikotinavhengige og syke mennesker.

Legalisering ligger et stykke frem. Vi er bundet av internasjonale konvensjoner. Men på kort sikt er avkriminalisering en mulighet. Portugal avkriminaliserte bruk av alle stoffer i 2001, og resultatet er positivt. Selv politikere på ytre høyre side vil ikke tilbake. Hva med situasjonen hos oss?

Leder i justiskomiteen Per Sandberg reagerte slik: Kanskje vi også skal legalisere mord? (Morgenbladet 16. oktober). Jeg smilte først, men tenkte så: Dette viser noe av problemet: Halvparten av unge voksne i Oslo har nå brukt hasj. Det politiske establishment er fjernt fra deres virkelighet.

Jeg har bedt Per Sandberg tenke over dette: Han er selv straffeforfulgt for vold. Han skallet ned en asylsøker og slo ham i ansiktet. Han fikk 3000 kroner i bot. Dette tilsvarer straffen for besittelse av et nokså lite kvantum cannabis til eget bruk. Er dette rimelige straffereaksjoner?

Hva mener du Jan Bøhler - Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann? Er dette rimelig? Bøhler er i tillegg opptatt av situasjonen i Oslo øst, og vet nok at mye av gjengkriminaliteten har cannabis som basisinntekt.

Hva mener Riksadvokaten? Han har økt grensen for forelegg til besittelse av 15 gram. Vil han fortsette denne veien? Hva tenker han om eksperimentet i Portugal?

Hva mener justisministeren? Han kjemper for økte politiressurser. La oss anta at cannabissakene fjernes, og dette ikke innebærer økte narkotikaproblemer, men snarere reduserer annen kriminalitet. Tenk på alt dere da kunne gjort!

Hva mener statsministeren? Jeg har nylig i tidsskriftet Addiction vist at n av fire som bruker cannabis mer enn sporadisk straffeforfølges, og prisen de betaler kan være høy. Statsministeren har selv medgitt å ha brukt cannabis. Ville han blitt statsminister dersom han hadde hatt uflaks og blitt tatt? Jeg tviler. En justisminister og en leder for narkotikapolitiet i Oslo har også medgitt å ha brukt hasj. Ville de fått jobbene sine?

Er det for å være ekkel jeg spør på denne måten? Nei - jeg tror vi må tenke helt nytt. Vi må starte med å trekke fenomenet tettere mot oss selv.

Og ja, jeg har også brukt hasj.

---------------

Kronikken er sakset (stjålet) fra DN 30.okt 2009.

Se også:
Morgenbladet

Morgenbladet igjen.

Liberaleren: Alkohol er farligere.

E24.

Professor Nutt ble sparket som Gordon Browns narkotikarådgiver for å ha sagt at alkohol er farligere enn cannabis.

BHH: Payback time

Bjarne Håkon Hanssen har i mange år arbeidet hardt for en moderat lønn. Konstant kritisk søkelys og søvnløse netter følger med jobben som politiker. Nå er det på tide at denne investeringen i nettverk og innsikt i politiske prosesser kaster av seg. It's pay back time, skriver Morten Strøksnes i BT.

Ap-politikere har blitt vandrende kontaktannonser, skriver Strøksnes: «Politiker til salgs. Stort nettverk. Liker bankbøker, samt lange turer i underskoger og næringsparker».

Dette er den nye norske formen for korrupsjon. Nei, det er ikke korrupsjon etter lovens bokstav, men hvordan kan vi, borgerne, ha tillit til "sosialdemokratiske" politikere når det fremste motivet for en politisk karriere er "ettermarkedet"? Hvordan kan vi vite at politiske standpunkt, initiativ og beslutninger ikke er motivert av politikerens ønske om å gjøre seg mest mulig egne til etterbruk? Hva er forskjellen på å få en fet jobb i næringslivet som takk for god jobb som statsråd, og det å få en bunke sedler under bordet?

Strøksnes poengterer på sin side: "Våre politikere utgjør ingen mafia. Innenfor mafiaen har man nemlig lojalitet."

Stoltenberg håper BHH kommer tilbake. Det er jo glimrende, da vil jo First House få en påvirkningsagent innenfor - da går vel timeprisen til himmels.



Tidligere politiker inngår ny arbeidskontrakt.