Ta de rike!

Bjørn Gabrielsen har som alltid noe interessant å bidra med. I DN 22.des har han skråblikk på bruk og misbruk av lyrikk for retoriske formål og siterer bl.a. den konservative Laura Ingrahams angrep på Obamas helsereform:

"Først tok de de rike, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke rik. Så tok de dem som hadde eiendom, men jeg brydde meg ikke, for jeg hadde ikke eiendom. Så tok de dem som bar våpen, men jeg brydde meg ikke, for jeg bar ikke våpen."

Ingraham har her tatt seg friheter med den tyske presten Niemöllers berømte formulering:
„Als die Nazis die Kommunisten holten, habe ich geschwiegen; ich war ja kein Kommunist.“

En rekke andre som har dratt nytte av den kjente formuleringen har behendig droppet "kommunister" og i stedet puttet inn "katolikker" og endog "protestanter". Dette blir absurd når vi vet at nazistene var protestanter (og katolikker) som forfulgte jøder, kommunister og andre utskudd. Gabrielsen påpeker også absurditeten i å sammenligne skatt og våpenkontroll med konsentrasjonsleire og utryddelsesprogram.

VG informerer: Kulde er kaldt

VG fortsetter sin tradisjon for folkeopplysning på et grunnleggende nivå. I dag slår de stort opp at kulde er kaldt, ja VG kan faktisk opplyse at når det er veldig kaldt kan man fryse i hjel. Kaldt vær er spesielt uheldig i kombinasjon med lett antrekk. Dersom man er så uheldig å være så beruset at man glemmer å kle på seg eller glemmer å gå hjem før man legger seg til å sove, er man spesielt utsatt. Det er sikkert mulig å pule utendørs i sprengkulden (selv om det kanskje ikker så gøy), men dette sier pussig nok VG ikke noe om.

Jeg vil igjen takke VG for sitt bidrag til folkeopplysningen. Uten denne grundige informasjonen fra VG kunne jeg kommet i skade for å gå ut bare i t-skjorte og shorts.

Oppdatering: VG minner oss i dag på at i grisekaldt vær må man kle godt på seg. Dette hadde jeg aldri kommet på selv. Takk VG.



En kald januar er kaldere enn en mild januar, opplyser VG.

Sportsidioter

Medieundersøkelsen utført av Respons og Universitetet i Bergen tyder på at journalister og redaktører er de største sportsidiotene: Folk flest vil ha mer utenriks og kultur, og mindre kjendisstoff og sport, sier professor Helge Østbye. Denne tendensen er styrket over tid, flere synes det er for mye sport og for lite utenriks i media. Hele en tredjedel vil ha mer kulturstoff. Mange synes det er for stoff om branner, ulykker og enkeltstående hendelser.

Dette er en interessant bekreftelse av det jeg har hatt på følelsen lenge. Sporten, som altså er av interesse bare for en liten sær minoritet, har i NRK blitt klemt inn i den klassiske Dagsrevyen, til fortrengsel for vesentlig stoff. Utenriksstoff blir nedprioritert i avisene (færre korrespondenter etc), og kulturavdelingen blir stemoderlig behandlet i både TV og aviser. Mediebedriftene prioriterer altså opp det uvesentlige og det folk flest er lite interessert i, og prioriterer ned det vesentlige og det folk vil ha mer av. Det er forstemmende allmennkringkasteren NRK er på denne idiotien. Det eneste lys i mørket er aviser som Dagens Næringsliv og Morgenbladet.

Ellers: Folk flest har moderat tillit til mediene, mediearbeiderne selv (journalister og redaktører) har desidert mest tillit. Selvskryt kommer som kjent fra hjertet.



En mektig minoritet.

Tilbakeblikk: Medias dekning av Kosovo-krigen

Norske aviser fikk ros for nyansert dekning av Kosovo-krigen på Media 2000 i Bergen i går. Unntaket er VG og Klassekampen.

For første gang siden andre verdenskrig er norske styrker i krig. Hvordan har norske medier løst oppgaven? Det var et av gårsdagens temaer på Media 2000. Både Espen Barth Eide og Dagblad-redaktør Harald Stanghelle var enige om at to aviser peker seg ut med ensidig krigsdekning. VG med sitt standpunkt for bombing og med flere oppslag der serbere karakteriseres som «onde» og «lystmordere», Klassekampen med sitt standpunkt mot krigen og en stadig sammenblanding av genrene kommentar og reportasje i krigsdekningen.

- To norske aviser har påtatt seg megafonens rolle i denne striden. VG sier dette er striden mot «det onde». Klassekampen setter all kildekritikk til side og er et rent propagandaorgan, sa Harald Stanghelle.

Espen Barth Eide karakteriserte VGs rolle som følger:

- En slags anskueliggjørelse av hvordan dette ville vært håndtert for en god del år siden.

Norsk presse generelt slapp imidlertid bedre fra det i gårsdagens debatt.

- Det er bra at ikke bare ett syn på krigen gjøres gyldig. Der står pressen i en påfallende kontrast til Stortinget. Alle, fra Jan Petersen til Erik Solheim, var hellig overbevist om at det var riktig å sette i gang angrep. De svært få som var kritiske ble fremstilt som kyniske. Med dette som utganspunkt kunne det være god grunn til å frykte en helt annen pressedekning, sa Espen Barth Eide.

Klassekampens redaktør Jon Michelet, som satt i panelet for debatten, forsvarte seg med å angripe sine kolleger.

- NATO-talsmenn har lykkes i å stemple hele den serbiske hær gjennom norsk presse. VG gjør den serbiske soldat til en demon ved forsidetittelen «Lystmordere herjer vilt» den 27. mars, sa Jon Michelet.

Erik Ianke, sjef for presse og informasjonsavdelingen i Forsvarets Overkommando, overrasket panelet og salen:

- Sett fra serbernes side er det krig, sett fra Forsvarets Overkommandos side er vi involvert i elementer av krigshandlinger.
---------------
Fra Aftenposten 30.april 1999

"Militære fredsoperasjoner"

"Vi står oss best ved kalle ting ved dets rette navn," sa den da unge forskeren Espen Barth Eide ved NUPI. Anledningen var Norges deltakelse i det presten Kjell Magne Bondevik kalte "humanitær intervensjon" i Kosovo/Serbia i 1999. Barth Eide var krystallklar på at det dreide seg om krig og at krigen var klart i strid med folkeretten. NATO tok seg til rette bak et røykteppe av newspeak.

Nå har Espen Barth Eide skiftet hatt og blitt ansvarlig politiker i stedet for analytiker, men han får likevel skryt av professor Matlary for at sin klare tale: Norge deltar i krig og da vi kutte ut flosklene, mener Matlary (DN 22.juli i år). I anledning fredsprisen til krigspresidenten kan vi sitere Matlarys kronikk:

Barth Eide trekker frem formaljusen i saken: Man kan ikke si at Norge er i krig, da inntrer unntakslovene. Dette vet jeg selvsagt like godt som ham, men denne debatten må ikke lenger få trekke oppmerksomheten vekk fra hovedsaken, som er kravet om at krigføring kalles krigføring. Alle forstår at Norge ikke er i krig ut fra jusens kriterium, for dette er ingen krig mellom stater, og det foreligger ingen krigserklæring. Men det holder ikke å si at vi er ikke i krig fordi Taliban ikke har overlevert noen krigserklæring til norsk UD.

Dagens kriger er nemlig slike som den vi fører i Afghanistan. Denne kalles "the war in Afghanistan" av for eksempel president Obama og statsminister Brown. Disse statsledere kan altså bruke ordet "war" uten problemer. Men la oss på norsk kalle dette "krigføringen i Afghanistan", så kaller vi aktiviteten i felt ved dens rette navn uten å fanges av (utdatert) jus.

Å være eller ikke være i krig, det er spørsmålet.

Cannabis: Politiprofessor vil avkriminalisere

Paul Larsson, professor ved Politihøgskolen, støtter i hovedsak Willy Pedersens syn på cannabis. Larsson skriver i Morgenbladet bl.a.:

Jeg vil støtte Willy Pedersens grunnsyn. Man har nå kjørt det strafferettslige sporet lenge nok. Det er forunderlig at mange fortsatt har så stor tro på forbudslinjen og den preventive effekten ved straff, særlig overfor bruken av hasj. Den preventive effekten av straff synes å fungere best på dem som ikke kan tenke seg å bruke stoffene. De får ekstra grunner til å la være. Lite tyder på at en oppmykning av lovgivningen ville føre til at bruken av cannabis ville komme ut av kontroll eller vokse eksplosivt.

Snart å få kjøpt på ditt apotek?

Lundestad bak fredsprisen?

Forskerne Stenersen, Sveen og Libæk mener at Nobelkomiteens sekretær (og direktør ved Nobelinstituttet) Geir Lundestad står bak fredsprisen til Obama. Lundestad beundrer Obama og kan ha hatt skjulte motiv, skriver de i Dagens Nyheter. De mener også at Jaglands dobbeltrolle er uheldig. De skriver videre:

Lundestad är Norges främste USA-expert. Han beundrar presidenten och har troligen argumenterat med stor kraft för Obama i kommittén. Sekreteraren har inte rösträtt men representerar tradition och sakkunskap. Det kan vara mycket svårt för nya, oerfarna medlemmar att stå emot hans kombination av erfarenhet, sakkunskap och övertygande retorik. Läckor från Nobelkommittén till pressen tyder på att Jagland och den andre företrädaren för Arbeiderpartiet stödde Obama under hela beslutsprocessen.
(...)
Från 2002 har kommittén tydligt tagit parti för det demokratiska partiet. Fredspriset till Jimmy Carter var en indirekt kritik av George W Bushs unilateralism, Al Gores pris syftade till att bekämpa republikanernas reaktionära klimatpolitik i kongressen och priset till Obama är en insats för att stärka den nye presidentens politik såväl i USA som globalt. Det är problematiskt att belöna världens mäktigaste man med Nobels fredspris. På kort sikt kommer det säkerligen att förstärka banden mellan Norge och USA, men om Obamas fredsvisioner inte blir verklighet kan priset försvaga Nobelkommitténs internationella prestige.


Professordirektørsekretær Lundestad: Grått hår, grå dress, grå eminense.

Nymoralismen ødelegger Norge

"Det finnes derfor ikke lenger en virkelig opposisjon i Norge til det rådende sosialdemokratiske regimet, heller ikke en liberal. Man merket det tydeligst da det største inngrepet i privatsfæren på mange tiår, forbudet mot kjøp av sex, ble tvunget igjennom uten debatt, og mot viljen til alle de som ble berørt av loven: praktiserende prostituerte var imot den, og kundene, selvfølgelig, og det hørtes ikke et knyst fra den såkalte opposisjonen. Jeg skjønte da at den så mye omtalte tankesmien Civita først og fremst er et sysselsettingsprosjekt for Kristin Clemet, for også de, de sosialliberale på høyresiden, er lammet av samvittighetens kvaler: hvordan kan enkeltmenneskets rett til frihet veie tyngre enn noen stakkars ofres situasjon?"

Les hele kronikken signert Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen.



Pul i vei. Ikke bry deg om hva marxist-moralistene sier.

New Castro, same Cuba

Washington (NTB-AFP-DPA): Skiftet fra Fidel til Raul Castro har ikke bedret menneskerettighetssituasjonen på Cuba, ifølge organisasjonen Human Rights Watch, HRW. I rapporten New Castro, Same Cuba, lansert onsdag, slår HRW fast at det «undertrykkende maskineriet» fortsetter, selv om Fidel Castro overførte makten til sin bror Raul i 2006. Kommunistregimet bruker lover som kriminaliserer dissidenter og putter dem i fengsler som er overfylte, uhygieniske og helseskadelige, heter det i rapporten. Organisasjonen viser dessuten til at 40 regimekritikere er arrestert fordi de er «sosialt farlige». HRW skriver at USAs handelsforbud med Cuba ikke har båret frukter og foreslår at Barack Obama koordinerer sin Cuba-politikk med EU, Canada og resten av landene i Latin-Amerika.

"This 123-page report shows how the Raúl Castro government has relied in particular on the Criminal Code offense of "dangerousness," which allows authorities to imprison individuals before they have committed any crime, on the suspicion that they are likely to commit an offense in the future. This "dangerousness" provision is overtly political, defining as "dangerous" any behavior that contradicts Cuba's socialist norms." skriver HRW på sin nettside.

F.eks. LA Times tar til orde (og andre) for en ny amerikansk politikk overfor Cuba.

Det var et lite håp om at Raul (bildet) ville drive en forsiktig oppmykning, dette ser dessverre ikke ut til å ha slått til. Det er naturligvis ingen søndagsskole de politiske fangene på Cuba gjennomgår. Samtidig bør det presiseres at det cubanske regimet har vært svært tilbakeholdne med bruk av dødsstraff. Pr i dag har Cuba opp mot 200 politiske fanger, omtrente like mange som den amerikanske Guantanamo-leiren.

Apropos: Nå hører vi samtidig hvordan det danske nazi-politiet behandler fredelige demonstranter, politiet anholdte hundrevis av personer i mange timer uten fnugg av begrunnelse.

Alle Menschen werden Brüder

I anledning fredsprisen: Schillers store dikt An die Freude (Ode til gleda - norsk gjendiktning ved Edvard Hoem). Her første vers av versjonen brukt i avslutningen av Beethovens mesterverk, den store 9.symfonien.

Freude, schöner Götterfunken,
Tochter aus Elysium,
wir betreten feuertrunken,
Himmlische, dein Heiligtum!
Deine Zauber binden wieder,
was die Mode streng geteilt;
alle Menschen werden Brüder,
wo dein sanfter Flügel weilt.

Seid umschlungen, Millionen!

Diesen Kuß der ganzen Welt!

Brüder, überm Sternenzelt

Muß ein lieber Vater wohnen!

Hoems gjendiktning:

Glede, fagre guddomsstråle,
dotter av Elysium!
Vi som i din eld fekk skåle,
fyller no din heilagdom.
Sjå, di trollkraft atter føder
fred, der gamle grenser skil!
Alle menneske blir brøder,
der din mjuke veng fi nn kvil.
Kom i famn, de millionar!
Dette kyss gjeld all vår verd!
Over stjerneteltet der
sjå, ein evig fader tronar!

Du som største vinst har vunne,
Og kan kallast venn av venn,
du som kjærleg viv har vunne,
rop din jubel ut blant menn!
Ja, om denne eine, blyge
sjel er alt du eig på jord,
den som ingen eig, må smyge
gråtande or dette kor!
Brorskaps bustad er æonar,
der ein hyllar nådens tid,
opp mot stjernene vi skrid,
der ein ukjend herre tronar.

Glede nærer kvar ein pode
som ligg ved naturens bryst.
I dei vonde og dei gode
vekker roseangen lyst.
Kyss og vinlauv vil ho sende,
sjølv når døden stryk vår hud!
Vellyst kan sjølv ormen kjenne,
og kjeruben står hos Gud.
Går de under, millionar?
Ser de han som skapar er?
Søk han over stjerners hær!
Over stjernene han tronar.

Von, der tyngste bør vart boren,
hjelp, der skuldlaus tåre renn.
Evig truskap skal bli svoren
mellom fi ende og venn.
Menneske, stå stolt for trona!
Brør, det gjeld vårt liv og blod,
Den som vinn, skal vinne krona!
Sanning står, der løgna stod.
Heilagt brorskap skal oss fange.
Sver, ved denne vinens glans
at din truskap blir som hans
Han, som styrer stjerners gange.

(Klassekampen 14.nov)

Krusifikser og minareter

Sveitserne liker ikke at det dukker opp en og annen minaret mellom landets uttallige katolske og protestantiske kirker. Samtidig er italienerne opprørt over at menneskerettsdomstolen konkluderer med at krusifiksene i italienske klasserom er et brudd på religionsfriheten. Dommerne i Strasbourg understreket at Italias offentlige skoler er forpliktet til å "observe confessional neutrality".

Pierluigi Bersani, leder for det demokratiske partiet, hevder i følge The Guardian: "An ancient tradition like the crucifix cannot be offensive to anyone." Claudio Scajola, i Berlusconis parti, hevder: "The crucifix is a universal symbol of love, meekness and peace." Italienske myndigheter hevder at krusifikset ikke representerer katolsk tro, men er et uttrykk for italiensk kultur og identitet.

Det var finskfødte Soile Lautsi som brakte saken inn for domstolen i Strasbourg etter å ha tapt i Italias egen forfatningsdomstol.

Rosinen i pølsa: Det var (selvsagt) Mussolinis fascister som gjorde krusfiksene obligatoriske i italienske klasserom. Så mye for "love & peace".

Altså: En minaret (til forveksling lik et kirketårn) er noe truende og farlig, mens et krusifiks (et entydig kristent og overveiende katolsk symbol, sågar en arv fra Mussolini) er religionsnøytralt. Jeg vet sannelig ikke om hvilket land som er mest kokko, uansett blir newspeak stadig mer utbredt. Hva sier så Hans Rustad og Ayaan Hirsi Ali om krusfiksdommen: Er dommen uttrykk for toleranse eller intoleranse?

Over: Et universelt symbol for politisk islam, sharia, terror og brutal undertrykking, mener sveitserne.

Over: Et universelt symbol for kjærlighet, fred og ydmykhet, mener italierne.

Rettferdig krig?

Obama brukte i sin tale mer tid på å rettferdiggjøre krig enn å snakke om fred. I stedet for å la oss blende av poesien og elegansen hos den mesterlige taleren, bør vi se kritisk på hva Obama egentlig sier. Vi bør vokte oss vel for å bite på forsøkene på å oppheve forskjellen på krig og fred. Det er fare på ferde dersom fred ikke lenger er politisk korrekt. Obama sier at mot ondskap duger kun bomber, Ghandi satset på ikke-vold i kampen mot ondskapen og fikk ingen fredspris, som Brumlebass betimelig påpeker (men se forbehold hos Raag).

Begrepet "rettferdig krig" er fascinerende men ytterst problematisk. Det er ikke prinsippet om rettferdig krig som er mest problematisk, men praksis. Konsekvensetisk kan krig forsvares prinsippielt: Dersom menneskelige kostnader ved å gå til krig er mindre enn kostnadene ved å la være, så kan krig forsvares. Det kan også lett begrunnes å forsvare seg mot et angrep fra en fremmed makt. Norge og Polen hadde opplagt rett til å forsvare seg mot Hitlers angrep. Roosevelts bidrag til å nedkjempe Hitler er det ikke vanskelig å rettferdiggjøre.

Praksis er imidlertid mer problematisk, særlig fordi det "rettferdig" (regimeskifte, humanitær intervensjon, forkjøpsangrep etc) brukes som påskudd. Tony Blair visste f.eks. godt at Saddam Husseins regime ikke hadde kjemiske våpen eller atomvåpen. Blair sier nå at invasjonen av Irak var rett uannsett, han innrømmer altså masseødeleggelsesvåpen bare var et påskudd. Dette er intet mindre enn oppsiktsvekkende, faktisk verre enn at rykter formidlet av en drosjesjåfør var sentralt i etterretningsgrunnlaget. Blair sier han så overbevist om det moralsk riktige ved å invadere Irak at det var underordnet hvilke argumenter han fremførte offentlig, Blair sier altså at det var helt greit å lyve (denne sleipe opportunisten kaller seg kristen). Den samme tynne argumentasjonen og sviktende faktagrunnlaget ble brukt for ti år siden da Kosovo ble beslaglagt.

Her er det verdt å minne om at Norge som selvstendig stat har gått til krig bare to ganger (tre medregnet Irak), alle tre gangene med presten Bondevik som statsminister. Denne sleipe opportunisten har endog vært frekk nok til å etablere et fredssenter.

Et hovedproblem med forkjøpsangrep (preemptive) og særlig forbyggende angrep (preventive) er at det er nesten umulig å vite hva som hadde skjedde dersom man ikke hadde gått til krig. Ingen er synske og kontrafaktisk historieskriving er en særdeles vanskelig øvelse. I den tåken som omgir opptrapping til krig har opinionen i de berørte land en tendens til å mene at de har retten på sin side.

Et annet problem med uprovosert angrep på en selvstendig stat er dette undergraver selve fundamentet for den internasjonale rettsorden. Både Kosovo-krigen og Irak-krigen var ulovlige, mens Afghanistan-krigen vel i prinsippet er lovlig.

Historien forteller oss at de statsledere sjelden er villige til å sende soldater og bruke store ressurser bare på grunnlag av omsorgen for andre lands innbyggere. Churchill, Roosevelt og Stalin nedkjempet ikke Hitler for å redde jødene. Bush sr angrep ikke Saddam for å redde kurderne eller for å hjelpe Iran. Obama var på sett og vis befriende ærlig: Fred er fint, men Obamas oppgave er å beskytte USAs interesser. Galtung hevder at Obama er en vanlig amerikansk krigspresident.

Obama snakket heller ikke helt sant. F.eks. støtter ikke "alle" krigføringen i Afghanistan slik Obama var inne på. Brumlebass påpeker også at historieskriving som dette er selektiv og tilpasset konklusjonen:

"Whatever mistakes we have made, the plain fact is this: the United States of America has helped underwrite global security for more than six decades with the blood of our citizens and the strength of our arms. The service and sacrifice of our men and women in uniform has promoted peace and prosperity from Germany to Korea, and enabled democracy to take hold in places like the Balkans. We have borne this burden not because we seek to impose our will."

Se også (....).



Ofre for rettferdig krig. Dresden 1945.

Dødsstraff for homofile

Familie og venner som ikke rapporterer homofile til myndighetene, kan ifølge lovforslaget straffes med opptil sju års fengsel. Huseiere som leier ut til homofile risikerer også sju års fengsel, mens myndighetspersoner som unnlater å ta affære dersom de får kjennskap til at noen bryter loven, risikerer inntil tre års fengsel.

Dette kan vi lese i VG, og neida, det gjelder ikke Iran eller Saudi-Arabia, det er et lovforslag til Ugandas nasjonalforsamling.

Og jada, Uganda er et overveiende kristent land:
Det nye lovutkastet ble lagt fram etter at en gruppe konservative kristne amerikanske ledere hadde besøkt Kampala, der de blant annet tok til orde for bruk av terapi for å gjøre homofile heterofile, skriver VG.


Bare gode venner.

Evig krig for evig fred

- Det vil alltid være krig, sier Obama i sin takketale. Krig er ofte nødvendig for å skape fred sier han.

Vi er dermed, som mange andre har påpekt, i den pussige situasjon at Jagland gir fredsprisen til en som argumenterer for krig, og som endog trapper opp en av de to krigene USA er involvert i. Trøsten er at Obama selv forstår dette langt bedre enn Jagland. I motsetning til Jagland har Obama intellekt og integritet nok til analysere og innrømme dette helt åpent. Obama er en tenker og en taler, Jagland er ingen av delene. Obama er ydmyk, også det i motsetning til Jagland. Men Obama er også en realpolitiker som vokter amerikanske interesser.

DNs kommentator påpeker at det blir mye orwellsk newspeak. Krigen i Afghanistan har pågått i nokså nøyaktig åtte år uten tydelig fremskritt, mens Obama snakker om uttrekking av styrker ved 10-års-jubileet. I følge Indregard bruker USA omlag 75 milliarder dollar på krigen i Afghanistan, dette er sjokkerende tre ganger så mye som Afghanistans bruttprodukt. Dette er nok ikke 100% sammenlignbare størrelser, men det gir definitivt grunn til å spørre om det er vel anvendte ressurser.

Både satirikeren Gore Vidal og Orwell selv snakker om evig krig. Hos Orwell er verden dominert av tre blokker: Det anglo-amerikanske sjøriket, Europa og Østasia. Disse konkurrerer om dominansen over omstridte områder i Midtøsten, Sentralafrika, og Sørasia. Selv om han bommer på noen detaljer, er dette uhyggelig forutseende av Orwell.

16.nov 2001 skrev Jürgen Todenhöfer:

USA går i den afghanske fellen som Bin Laden har stilt opp. Uansett hvordan denne krigen ender – den er tapt for amerikanerne. Om de skulle «vinne» den, vil hundretusener radikale unge muslimer sverge gjengjeldelse for at verdens rikeste land har tråkket sønder og sammen verdens fattigste land. Om amerikanerne og deres allierte skulle tape krigen, vil hundretusener unge radikale muslimer verden over anse det som bevis på den aggressive fundamentalismens overlegenhet.

Satiremagasinet The Onion skrev 17.jan 2001:

Mere days from assuming the presidency and closing the door on eight years of Bill Clinton, president-elect George W. Bush assured the nation in a televised address Tuesday that "our long national nightmare of peace and prosperity is finally over."

Imens kan vi lese at Michelles bil brukte kjellergarasjen i statsministerboligen. Hun parkerte altså ikke på gaten, der kan man jo få bot. Jagland glemte dessuten å trekke ut stolen for Michelle, jøss.

For en gangs skyld en god kommentar hos Svein Tore.

Arbeiderklassen er utrydningstruet

Vel en fjerdedel av befolkningen anser seg som medlem av arbeiderklassen melder VG. To av tre mener de tilhører middelklassen. I Høyre anser over halvparten seg som medlemmer av den øvre middelklasse.

Arbeiderne stemmer imidlertid helst Frp, har professor Bjørklund funnet ut.

Proletarer i alle land!

Forbud = toleranse

Ayaan Hirsi Ali har gjort mange forsøk tidligere, men nå lykkes hun endelig i å begå intellektuelt selvmord. I en kronikk i Aftenposten argumenterer hun for at forbud mot minareter er en avstemning for toleranse og inkludering. Hun argumenterer: Forbud mot minareter er en avvisning av politisk islam (ikke av muslimer), og politisk islam fornekter toleranse og inkludering, ergo stemte man for toleranse og inkludering. Takk til Mrtn som gjorde meg oppmerksom på denne orwellske logikken.

Som Mrtn påpeker går hun enda lengre: Hun definerer (uten nærmere begrunnelse) islam som rasistisk/totalitær ideologi på linje med nazisme og kommunisme.

Hege Storhaug har naturligvis hyllet vedtaket i Sveits (og støttes av kristeligkonservative). Vi venter i spenning på om Hans Rustad vil hylle dette makkverket fra Ayaan Hirsi Ali. Åmås har valgt en veldig åpen linje i Aftenposten (og bra er det), men det er som kjent forskjell på å være åpen og å ha hull i hodet.

Oppdatering: Hans Rustad har allerede publisert den engelske originalen av Alis kronikk, Aftenposten har droppet Alis avslutning som konkluderer med at minaretforbudet inngår i en større "confrontation between Islam and the West". Les den på document.no den som er interessert.

Andre:
Sympatisk drøfting hos Livet Leker.

La Grorudrotten bli!

(VG Nett) Miljøforkjemper Kurt Oddekalv mener Oslo-rotten har like stor rett til å være i hovedstaden som ordfører Fabian Stang har.

- Folk bør glede seg over rotten. Hvis rotten må ut av Oslo, så må Fabian Stang også ut, sier lederen i Norges Miljøvernforbund til VG Nett.

VG presenterer i dag et bilde av det flere eksperter mener er en rotte. Dyret lusket rundt ved Grorud stasjon i hovedstaden i går formiddag, og bildet ble tatt fra perrongen med måpende reisende som tilskuere.

Ordfører Fabian Stang gjør det samtidig klart at han ikke ønsker rotte i hovedstaden. Dette har fått lederen i Norges Miljøvernforbund til å flekke tenner.

Byråd Jøran Kallmyr (Frp) sier at byrådet er positiv til rotte i Oslo.

- Om rotten blir værende i Oslo vil vi ta kontakt med Direktoratet for naturforvaltning for å sørge for en best mulig forvaltning av rottestammen, sier han i en epost til VG Nett.

Oppdatering: Det viser seg at dyret observert på Grorud bare var en mus og ikke en rotte som opprinnelig antatt.



Rotter er ålreite dyr (individet på bildet har ingen sammenheng med personer omtalt i artikkelen).

Talibanisering av Norge

I Afganistan deltar norske styrker i bekjempelsen av Taliban, selv om SV med flere vil trekke soldatene ut. Her hjemme forsøker lokale talibanledere å opprette moralpoliti som skal passe på at enhver opptrer i tråd med feminist-moralistenes fikse ideer. Dette er en skremmende utvikling.

Apropos København: Det er jo langt mer miljøvennlig å pule i sin hjemby enn å reise til Danmark eller helt til Thailand eller Brasil for å pule lovlig.

Apropos Sveits: PW Amundsen vil ha klespoliti (akkurat som Taliban, Iran og Saudi).



Dejlig å pule i Danmark og Thailand, men mer CO2-vennlig å bli hjemme.

Pakkis dømt til døden i Pakkisland

Nordmannen Shahid Azim ble lørdag formiddag dømt til døden i Pakistan. - Jeg ber til Gud og Norge om å hjelpe meg, sier han desperat til VG Nett. Nå ga dommeren meg dommen, og det er døden. De har ikke rett til å gi dødsstraff til en utlending. Jeg ber til Gud og Norge om å hjelpe meg, rakk Azim å si før den lånte mobiltelefonen ble revet fra ham i kaoset.

Shahid Azim kjente godt til strafferammen for drap og voldtekt da han reiste til Pakkisland for å drepe og voldta, derfor må han ta sin straff, sier Konrad i en kommentar. Vi må respektere et annet lands kultur, lover og regler. Dessuten er han pakkis og vi i Konrad-partiet (Krp), anerkjenner ham ikke som norsk borger, avslutter Konrad bestemt.

Olje: La Lofoten vente

Lofoten er dyrt å bygge ut, tøm heller de billige feltene i Midtøsten først. La oss forbli lykkelig uvitende om mulige oljereserver i havbunnen utenfor Lofoten, konkluderer professor Storesletten i Aftenposten.

Valganalytiker: Sveits er et demokratisk forbilde

Ledende valg- og demokratianalytikere hyller folkeavstemningen i Sveits. "Dette er en seier for demokratiet," sier valganalytiker med egen blogspot i en kommentar. "Sveits har gjennomført prinsippet om en mann, en stemme, dermed kan et flertallet faktisk bestemme slik de demokratiske prinsippene tilsier. Dette i skarp kontrast til Norge der det i noen fylker er 14.968 stemmer bak en stortingsmann og i andre fylker hele 16.334 stemmer eller mer. Dersom muslimene misliker demokratiet kan de jo bare flytte tilbake til Pakistan. Uansett har muslimene fått en voksenopplæring i hvordan demokrati fungerer."




Muslimene må akseptere flertallets demokratiske rett til å undertrykke mindretallet dersom de skal bo i det frie Europa.

OSSE: Svein Tore har rett

Etter omfattende drøfting i OSSEs demokratijury er konklusjonen klar: Svein Tore har rett, Finnmark får altfor mange stemmer. I sin uttalelse sier OSSE at Konrad er en pudding som er altfor snill mot samer og andre merkelige skapninger bosatt på steder uten tog, trikk eller T-bane.

Norge må kort og godt skjerpe seg, sier OSSE i en usedvanlig skarp uttalelse. Finnmarkingenes og sogningenes brutale undertrykking av Svein Tore og sentraløstlendinger må opphøre. Norge får Hviterussland og Saudi-Arabia til å fremstå som mønsterdemokratier, og slik kan dere ikke ha det i verdens rikeste land, avslutter OSSE.

Oppdatering: Jeg har mottatt en henvendelse fra OSSE som på bakgrunn av Svein Tores grundige analyser gjerne vil påpeke at Buskerud blir grovt undertrykket av nabofylket Telemark. Mens det i Buskerud er15.874 stemmer for hvert mandat, er det i Telemark bare 15.794 stemmer - altså en forskjell på ikke mindre enn 80 stemmer. OSSE er oppriktig bekymret ikke bare for de demokratiske rettighetene til disse 80 borgerne, men til og med deres personlige sikkerhet. OSSE har sendt en forspørsel til justisdepartementet som på sin side ikke er i stand til å redegjøre for hvor disse personene befinner seg. Mye uhygge skjuler seg i Buskeruds dype skoger.



Mer demokratisk enn Stoltenberg, sier ledende valganalytiker med egen blogspot.

Islam: Vår tålmodighet er slutt

– Jeg synes det er et interessant utgangspunkt for en større debatt som vi har i hele Europa som handler om å sette grenser for islam. Den har vi også tidvis sett her i Norge, for eksempel med hensyn til bruk av hijab. I Frankrike og Danmark pågår det en stor debatt om heldekkende slør, og i flere byer i Belgia er det allerede innført et forbud. Dette er en veldig interessant debatt, fordi den viser at Europa er i ferd med å våkne opp, sier Per Willy Amundsen, innvandringspolitisk talsmann i Frp til Dagsavisen (se også Dagbladet og VG).

Per Willy forsøker å moderere seg, men havner likevel i dårlig selskap. Det er altså på tide med litt hitling:
1) Olav Versto i VG: "Men det viser seg at vi famler og feiler når vi rettledet av disse verdiene skal forholde oss til en religion og et samfunnssyn som selv ikke innebærer toleranse (...) og som uttrykkelig ringeakter andre kulturer enn sin egen."

2) "Einmal wird unsere Geduld zu Ende sein, und dann wird den Juden das freche Lügenmaul gestopft werden." (En gang blir det slutt på vår tålmodighet, og da skal jødenes frekke løgnkjeft bli stengt.) Joseph Goebbels, i Sportpalast, Berlin 1933.

Partifell Tybring-Gjedde er muligens hakket verre enn PWA (litt hitling er klart fortjent i dette tilfellet):

– Jeg skjønner frykten sveitserne har for islamiseringen av Europa. Jeg regner med at vedtaket er et uttrykk for at folk i Sveits vil reagere i forkant, ta tyren ved hornene og gjøre noe nå. Jeg synes absolutt vi skal være oppmerksomme på hva minaretene symboliserer. Moskeene og minaretene skal vise fram islamsk kultur og religion, og de bygges stort og prangende for å markere islams styrke, sier Christian Tybring-Gjedde.

Tybring-Gjedde er tydeligvis blottet for allmennkunnskap eller forsøker han å være ironisk? Han har visstnok en mastergrad i international studies så helt kunnskapsløs og imbesil kan han ikke være. Han har også studert ved Loyola University i Chicago (et privat jesuittisk, altså katolsk, universitet).

"Bygge stort og prangende"? "Vise frem religionen"? Har dette tåkehodet vært på kontinentet overhode (bilder nedenfor)? Har han ikke en gang vært i Trondheim (bildet nedenfor)? Men Tybring-Gjedde har faktisk vært i Chicago og studert ved Loyola University (nederste bildet).

Tybring-Gjedde liker ikke store og prangende religiøse bygg.
Her representert ved ovenfra og ned Grossmünster (Zürich), Stiftskirche St.Gallen (jøss, Sveits det også), Nidarosdomen (Norge) og nederst Madonna della Strade Chapel (Loyola University, Chicago, hvor Tybring-Gjedde tok en bachelorgrad).

Andre om saken:
Det høyreekstreme partiet SVP kjørte valgkamp med retorikk som ”minaretene er et symbol på muslimenes vilje til å ta makten og etablere Sharia-lov”.

"Muslimene får smake sin egen medisin," sier Bjørn Wegge, generalsekretær i Norsk Misjon i Øst, i en kommentar til folkeavstemningen i Sveits.

Absurd vedtak i Sveits, skriver Frydonomics.

"Sveits blir neppe nøytrale i neste verdenskrig", skriver Indregard.

Al-Qaida gir opp etter folkeavstemningen, skriver 5080 i en som alltid treffende kommentar.

Per-Willy Amundsen gir et pliktskyldig nikk til religionsfriheten, skriver Christer.

Lysbakken om Mullah Amundsen - er Mullah Amundsen hjernevasket?

Helvete, Helvetica!

Jon Stewart.

Vedtaket i Sveits er i strid med menneskerettene.