onsdag 16. september 2009

Solberg furter - valgordningen igjen

De borgerlige partiene (V inkludert) ville fått flertall* dersom prosentfordelingen på Stortinget var mest mulig lik prosentfordelingen i befolkningen. Solberg og Jensen furter naturligvis over dette, og deres våpendrager og selvoppnevnt valganalytiker Svein Tore Marthinsen**, pisker sin kjepphest. Svein Tore har helt rett i sin analyse, men uansett et helt banalt poeng og pinlig ensidig analyse - noe annet er heller ikke å vente når han likhet med resten av Høyresiden bittert må akseptere at Stoltenberg blir sittende.

- Etter hvert valg er det noen som mener at valgordningen er urettferdig, og at den bør endres. De som reagerer, er ofte de samme som ville hatt et annet valgresultat, sier professor Narud til Aftenposten.no. Narud mener det ikke finnes et enkelt svar på hva som er en rettferdig valgsystem.

Svein Tore og de andre som maser om dette reduserer demokrati og rettferdighet til en enkelt faktor, Svein Tore unnlater behendig å forholde seg til argumentene for den type ordning vi har nå. Det sentrale prinsippet om "en mann, en stemme" balanseres mot andre hensyn, og det er tydelig at enkelte ikke vil drøfte disse andre hensynene. Det demokratiske systemet er en pakkeløsning, man ikke velge fritt fra en meny.

Argumentasjonen overser glatt det grunnleggende ved vår valgordning: Det er fylkene, ikke partiene, som sender sine representanter til nasjonalforsamlingen. En ordning uten utjevningsmandater gir jo potensielt et enda skjevere resultat sett fra de landsdekkende partienes synspunkt. Den logiske implikasjonen av Svein Tores standpunkt er å innføre nasjonale lister ved Stortingsvalg, altså la hele landet være en eneste valgkrets. Da ville vi få en helt matematisk rettferdighet, og politikken ville (om mulig) blitt enda mer Oslo-Akershus fokusert.

Kanskje man kunne brydd seg litt mer om de viktige skjevhetene i vårt demokratiske system? F.eks. at fra "innvandrerbefolkningen" som utgjør 10 % landet er det rekruttert bare en politiker til Stortinget. Eller at nominasjonen til partilistene blir gjort av en liten klikk? Solberg kan jo begynne med sitt eget parti i stedet for å sutre.

Her bør det tilføyes at valgordningen er en del av spillereglene. Slike spilleregler bør ikke endres for ofte og etter forgodtbefinnende. Tvertimot bør spillereglene være brede nasjonale kompromisser og ikke noe som forsøkes presset gjennom av dårlige tapere, eller endres av egenrådige makthavere. Chavez endret spillereglene til egen fordel, mens Zelaya forsøkte med liten suksess - den politiske kulturen i disse landene bør ikke være noe forbilde.

Mer utførlig drøfting her.

*Sponheim ville vært på vippen så det hadde nok blitt Stoltenberg uansett, og Hagen ville blitt enda surere.

**Marthinsen skal ha ros for sin evne til å markedsføre sin egen synsing og bli sitert i samme sammenheng som Aarebrot og Narud. Men det er kanskje på tide å få fornye pressebildet?





Bitter pille. Høyremann må innse at Finansdept fortsatt blir bestyrt av en kommunist.

2 kommentarer:

Bernt sa...

Det er vel få som mener at man skal ha hele landet som en valgkrets. Men når man etter siste justering av valgordningen (9 utjevningsmandater i 2005 hvis jueg husker riktig) likevel gir "feil" blokk flertallet av mandatene så er det jo et tegn på at det kan skje litt oftere enn ønskelig? I USA skjer det ihvertfall veldig sjelden, her har det skjedd ved begge valgene etter ordningen ble revidert.

Konrad sa...

Bernt:
Skal det bli pinlig riktig må man i praksis betrakte landet som en valgkrets.

Når det gjelder USA må vi skjelne mellom presidentvalg og valg til representantenes hus. Valg til representantenes hus skjer i enmannskretser ved simpelt flertall (som i UK), det er ikke krav om 50 %. Det sier seg selv at dette gir et to-partisystem. Ved presidentvalg kan jo resultatet i prinsippet bli temmelig skjevt i forhold til totaltallet i folket pga "winner takes it all" i de fleste statene.

Helt siden Stortinget ble opprettet har resultatet blitt mer eller mindre "feil". Men det er ikke poenget her. Poenget er at valgordningen er et nasjonalt kompromiss som tar hensyn til mer enn bare PARTIENEs uttelling. Dessuten har verken blokker eller partier har noen prinsippiell rolle i den norske konstitusjonen. Dersom Stortingsvalget reduseres til regjeringsvalg kan vi like godt innføre republikk som i USA og holde dette valget adskilt fra valg av lovgivende forsamling.