Storhaug: Jeg er nøytral, forskerne har en agenda

Oppdatering: Hege Storhaug er ute, men budskapet hennes er mer inne enn noen gang, skriver Marte Michelet 10.sept, og karakteriserer Storhaug og likesinnede som den reaksjonære avantgarden.

Hege Storhaug skriver i innlegg i Aftenposten (8.sept) at hun forstår godt at forsker Hilde Liden ved ISF er forsiktig, all den tid forskernes egen fremstilling av resultatene kunne forlede folk til å tro at kjønnslemlestelse er lite utbredt. Storhaug konkluderer med at kulturrelativistene ved ISF hadde sin egen agenda med forskningsprosjektet: Å minimalisere omfanget av kjønnslemlestelse, og slik stoppe innføring av helseundersøkelser.

Storhaug sitter som vanlig i glasshus og kaster stein i alle retninger. I Klassekampen (20.juli) kunne vi lese Storhaugs eget skriftlige innspill til ISFs forskning på omskjæring:

«HRS kjenner til tre tilfeller der norske myndigheter har undersøkt og konstatert omskjæring på jenter født i Norge. To av disse tre (to søstre) ble omskåret da de var seks måneder gamle i hjemlandet, dette var før 2001. Den tredje saken ble anmeldt av HRS i 2005, og omskjæringen må således ha skjedd før dette. De tre sakene gjelder gambiske jenter. De nevner også andre saker: I 1997 ble de kjent med at tre jenter som har bekreftet at de ble omskåret i 1993 på ferie i opprinnelseslandet. Gjennom et journalistisk arbeid for TV2 i 2000, ble somaliske jenter på tre videregående skole intervjuet og rapporterte om til sammen rundt 20 jenter i Norge som de kjente til var omskåret etter ankomst Norge/født i Norge. Dette har nødvendigvis skjedd før 2000».

Dette er litt uklart formulert, men det synes som HRS konkret kunne vise til svært få tilfeller av omskjæring i Norge og de fleste sakene de kan vise til er altså gamle (før 2000/tidlig 90-tall). Storhaug hevder at forskerne har en agenda om å bagatellisere omfanget av kvinnelig omskjæring, samtidig er det tydelig at Storhaug selv har den motsatte agendaen - å blåse opp saken på grunnlag av få og usikre enkelttilfeller. Storhaug fremstiller det hele som at hun selv er helt nøytral og bare hun har gjennomskuet konspirasjonen mellom forskere, media og politikere.

I Stavanger Aftenblad (28.april) kan vi lese at somaliere i Norge gjennomgående er motstandere av omskjæring og til dels motarbeider dette i nærmiljøet:

Somalierne i Norge er motstandere av omskjæring - iallfall når det gjelder den alvorligste formen - infibulasjon. Det viser en undersøkelse som forskeren og sosialantropologen, Aud Talle ved Universitetet i Oslo, gjorde i fjor. Hun intervjuet et trettitalls somaliske kvinner - og noen få menn - om holdningen deres til kjønnslemlesting. Noen få av dem hun intervjuet, mente imidlertid at den minst omfattende formen - sunna-omskjæring - var akseptabel, men ikke nødvendigvis ønskelig. Aud Talle skriver at sunna-omskjæring, om den defineres som tegn på ærbarhet og gudsfrykt, kan bli en slags identitetsmarkør for svært religiøse kvinner i en engere, ultrareligiøs krets.

Alle kvinnene fortalte at de kjente til at det var forbudt med omskjæring etter norsk lov. Da de ble spurt om de kjente til eller hadde hørt rykter om at noen hadde tatt døtrene med tilbake til Somalia eller et annet land for å omskjære dem, svarte tre bekreftende. Ei hadde grepet inn direkte og truet med å gå til politiet da hun fikk høre at ei somalisk dame ville ta døtrene med til Somalia for å omskjære dem. Det endte med at døtrene ble igjen i Norge, mens mora reiste alene.

Dagen de ble omskåret, står som spikret hos alle kvinnene. Noen hadde fortsatt mareritt. To av de spurte hadde opplevd at andre jenter hadde dødd av blodtapet. Andre igjen fortalte at de måtte skjæres og sys på nytt om ikke sårene grodde skikkelig. Ei kvinne hadde mistet den voksne dattera si under barsel i heimlandet Somalia. De måtte skjære henne opp igjen da hun skulle føde barnet. Hun døde av blodtapet.

Storhaug påstår på sin side at 3 av 4 omskjæres og at antallet er økende.



Stadig mindre bakkekontakt, men statsstøtten tikker fortsatt inn.