Professor Trond Berg Eriksen (bildet) er i sin bokanmeldelse mildt sympatisk innstilt til Hege Storhaugs utrettelige angrep på det selvrettferdige norske godhetsregimet. Han er imidlertid ikke overbevist om kvaliteten på Storhaugs metode og argumentasjon, og mer enn antyder at Storhaug bedriver konspirasjonsteori:
"Nå hevder Storhaug altså at den norske offentligheten er blitt «rundlurt» av fortielse, desinformasjon, bedrag og manipulasjoner i forbindelse med sentrale innvandringsspørmål. Hun sparer verken på kruttet eller beleggene. Rundlurt er strengt tatt ikke en bok, men et endeløst leserinnlegg. (...)Om Storhaugs generaliseringer (som er symptomatisk for de islamofobe):
Konspirasjonsteorien som ligger i bokens tittel, forutsetter at det som skjer i våre dager, er et ledd i en langsiktig strategi fra dypet av en fremmed religion. Mon det. Katastrofevarsler har ofte noe skuffende ved seg. Verken fugleinfluensaen eller svineinfluensaen greide å leve opp til forventningene. Slik vil det ventelig også gå med Storhaugs konspirasjonsscenario. Før eller senere vil hun bittert måtte innrømme at katastrofen uteble."
"Storhaugs stil er direkte og konkret. Ikke sjelden gir hun inntrykk av at hun alltid vet beskjed der andres kunnskaper ikke strekker til. Bare sjelden kan hun sannsynliggjøre at hun har bedre grunnlag for sine opplysninger enn de som gjør andre funn. Svært ofte må de slående eksemplene bære en bevisbyrde som de ikke har rygg til å bære. Ett tydelig eksempel kan straks omsettes til en universell sannhet i Storhaugs resonnement. Hun springer uanstrengt fra del til helhet.Professor TBE er altså mer imøtekommende enn Dabladets anmelder, men sier tydelig at boken egentlig har temmelig lite informasjonsverdi - jfr reportasje i Aftenposten som viser at Storhaugs påstander antaklig ikke holder vann.
(...)
Det er en gjennomgående svakhet ved Storhaugs tekster at hun ikke bryr seg om tvilsomme ytringers status og nivå. Forskjellen mellom historisk nærhet og avstand finnes heller ikke i hennes analyserepertoar. Derfor kan hun skremme seg selv og sine lesere med blodtørstige sitater av kjente muslimer – i dag eller for tusen år siden. Men hva har de egentlig ment? Dreier det seg om affektutbrudd, hjertesukk, strategiske planer, et bevisst politisk forsett eller om rene stinkbomber? Hvem taler ut fra en maktposisjon, og hvem skriker ut fra maktesløshet? Storhaug tar alt like alvorlig, for på den måten blir effektene mest opprivende."
2 kommentarer:
""Det er en gjennomgående svakhet ved Storhaugs tekster at hun ikke bryr seg om tvilsomme ytringers status og nivå.""
He,he - Ja, dette var også en måte å
skyve ting under teppet på. Det de
sier mener de ikke egentlig ikke. He,he
Vissvass.
TBE sier at Storhaug bruker informasjon og utsagn selektivt, uten noen form for kildekritikk etc i den hensikt å støtte egen konklusjon. Dette er en ganske pen måte å si at Storhaug driver med fusk og fanteri.
Legg inn en kommentar