Partipressen er forsvunnet. Mediene påberoper seg verdigrunnlag, men ikke partiforankring. Samtidig er politikerne blitt medievante. Politiske nyheter farer raskt over tv-skjermer og avisforsider, og gir behov for forklaringer. Ut av dette kommer en klasse fortolkere: politiske journalister gone mediekjendiser. De debatterer med andre kommentatorer, og definerer hva politikerne egentlig sa. Disse menneskene omtales som kommentariatet, skriver Morgenbladet.
En lignende debatt har gått blant oss glade amatører (hvorav de fleste er klart bedre enn disse nakkimene og strandene). Bjørn Stærk argumenterer for at redelighet var lengst.
2 kommentarer:
Interessant poeng i Morgenbladet-artikkelen: "det skjedde et mystisk taktskifte midtveis, da Erna Solberg plutselig fremsto som vinner, mens Siv Jensen ble taper. En forklaring kan knapt leses ut av noen konkrete begivenheter, ikke engang av meningsmålingene. Mye tyder på at kommentatorene plutselig fant ut at Jensen ikke kan bli statsminister, mens Solberg kan. Det gjenstår å se hva velgerne sier på mandag. Det betyr jo også litt."
Jeg la også merke til taktskiftet, men jeg ser ikke TV så jeg var ikke sikker på om det var reelt eller innbillt.
Men det er derfor det er viktig at ikke alle befinner seg i én og samme medievirkelighet, hvor man slavisk følger etter "det alle snakker om", som igjen er med på å definere hva alle snakker om, osv. Feedback loops.
Det er forresten fint at mediene kan analysere hvordan politikerne forsøker å manipulere velgerne. Men det meningsløst å kun drive analyse, kun drive metapolitikk. Hvis det ble lov å ha meninger og partipreferanser kunne man ha ekte substansielle debatter, uten at analysen tok overhånd. I dag overlater man den biten til politikerne, og da får man meningsløse debatter, hvor man ikke klarer å belyse noe.
Så i stedet for at alle skriver om hvor godt det og det partiet har gjort det, og hva valgkampen har "handlet om", kunne de fleste bidra med politiske ideer folk kunne forholde seg til, og noen få levert den mer nøytrale analysen.
Vel talt, Stærk!
Fordi, som du sier, dekningen av valgkampen (særlig i TV) i liten grad har handlet om politisk susbtans og politiske ideer, har den også vært temmelig uinteressant (har knapt nok sett et valgprogram på TV).
Skiftet fra Jensen til Solberg var ikke utløst av noe substansielt, bare en endring i virkelighetsoppfatning hos kommentariatet (samt en bitteliten endring i Solbergs selvsikkerhet).
Legg inn en kommentar