Storhaug preker dogmer for menigheten

For menigheten
Norges mest kontroversielle menneskerettighetsaktivist har mange viktige meninger. Men Hege Storhaug er sin egen fiende i denne boken der hun slår upresist om seg.

anmeldelse av NAZNEEN KHAN-ØSTREM
(Aftenposten 2.sept 09)

Rundlurt - Om innvandring og islam i Norge Kagge Forlag 2009

Tittelen på boken sier i grunnen alt. Ifølge Hege Storhaug er vi altså rundlurt, og det er en ganske kraftig påstand. Hvem er det så som lurer folket når det gjelder vår tids mest brennhete emner? «Maktbastioner innen politikken, akademia og media», hevder Storhaug, og i løpet av de påfølgende seks kapitlene tar hun på seg boksehanskene gang etter gang. Men ingen blir liggende nede for telling.

Angriper Aftenposten. De to første kapitlene er utelukkende angrep mot Aftenposten der avisen får sterk kritikk for å ha presentert den omstridte sunnimuslimske lederen Yusuf al-Qaradawi [bildet] i et ukritisk søkelys. De av oss som følger de mange debattene om islam, og som til og med bekjenner oss til islam kan være enig i at al-Qaradawi er en problematisk person, og at det er kanskje på grensen til det håpløse når troende ber om råd om hvorvidt de skal farge håret sitt.

Superinnvandreren. Men de aller fleste reportasjer skrives med tanke om å opplyse, og Aftenposten har fulgt elementære journalistiske spilleregler når vi møter «Fatwabrødrene». Storhaug mener imidlertid at artikkelen fungerer som en megafon for islamisten al-Qaradawi. Men blir han ikke også avslørt og avkledd, noe som burde glede Storhaug?

Hennes nitide angrep på Aftenposten i forbindelse med kapitlet «Superinnvandreren» oppsummerer hennes menneskesyn ganske tydelig: Innvandrere må lønne seg i kroner og øre, ellers har de lite å gjøre i Norge. Det er essensen i Storhaugs filosofi. Det er et menneskesyn selv de mest ytterliggående liberalistene vil slite med. De verdiene mennesker bringer med seg gjennom migrasjon, kan ikke regnes gjennom skatter og trygd. Et samfunn er ikke statisk, og velferdstilbudene i Europa er goder som nødvendigvis må justeres etter økonomiske og sosiale prosesser. Ikke fordi innvandring lønner seg eller ikke.

Men Storhaug tar opp to emner som er viktige: Barn som blir tatt med til foreldrenes hjemland for å «gjenoppdras» og kjønnslemlestelse. Det er umulig å ikke bli berørt av Storhaugs og Human Rights Service' oppriktige engasjement for disse barna. Om det så er 10 eller 1 000 jenter, er det uansett for mange. Det er dessuten en presserende problemstilling Storhaug tar for seg: Er det riktig å sende barn med ikke-vestlig bakgrunn til for eksempel Pakistan for skolegang når de kan gå på skole i Norge?

Repeterende. Men de få gangene Storhaug treffer med sin kritikk, blir dette spolert av kampen mot hennes største hatobjekt: islam. I kapitlene «Europas nye jøder» og «Dette og hint om islam» (!) repeterer hun velkjent islamkritikk: islam har ingen tradisjon for tvil eller kritisk refleksjon. Men enhver med dypere kjennskap til islam, vet at dette slett ikke er tilfelle. I tillegg bruker hun private observasjoner som enkeltstående eksempler til å begrunne at kvinnen er underlagt mannen i islam, og hevder at det er en islamsk grunn til «At man sjelden hører en muslimsk kvinne gående med klakkende lyder fra skosålene, enten man er i Oslo eller Dubai». Dette blir for dumt. Og ødelegger for Storhaugs andre verdifulle kampsaker.

Min erfaring tilsier at å møte Storhaug og hennes allierte med motargumenter er en fåfengt øvelse. Ideologisk er de fanget og kan rettferdiggjøre enhver logisk brist. Denne boken vil Storhaugs tilhengere elske, vi andre kan egentlig styre unna.

---------------------

Aftenposten skriver på lederplass 31.august:

Aktivist Hege Storhaug og Human Rights Service (HRS) hevder at 75 prosent av alle jenter her i landet som har somaliske aner, blir kjønnslemlestet.

Påstanden ble fremsatt i et notat fra HRS i juni, og gjentas nå av Hege Storhaug i boken Rundlurt, om innvandring og islam i Norge.

Det rystende høye tallet er ikke dokumentert på noen måte. Storhaug hevder også at andelen foreldre i Norge som lar sine døtre kjønnslemleste øker, i stedet for å minke.

Påstandene er stikk i strid med det norske forskere og helsemyndigheter mener er tilfellet. De rapporterer om langt lavere tall, og om synkende hyppighet.

Vi har vanskelig for å tro at kjønnslemlestelse av et slikt omfang som Storhaug hevder finner sted, kunne foregått uten at enten forskere, politi, helsemyndigheter eller massemedier hadde måttet snuble over noen av sakene.

Storhaug roper på straff. Men dersom det skulle vise seg at 75 prosent av alle norsk-somaliske foreldre bedriver så grov kriminalitet, må den bekjempes med andre midler enn bare straffeloven.

Vi vet at jenter fremdeles blir ført ut av Norge for å bli omskåret. Dette er alvorlige overgrep som aldri kan tolereres, og hvert eneste tilfelle er ett for mye. Men vi vet også at informasjon og utdannelse endrer vaner. Og vi tror ikke at foreldre med somalisk bakgrunn er noe unntak i så måte.