Dagens offentlighet er preget av at frie ytringer ikke bare er et gode men et mål i seg selv, det skjelnes ikke mellom synspunkt og fakta, alle ytringer er likeverdig, selv de mest hårreisende påstander skal visstnok behandles med samme respekt som det velfunderte, noen mener endog at ytringsfrihet er frihet fra å bli motsagt (det er "hets" må vite).Carsten Jensen påviste det absurde ved denne relativiseringen (Morgenbladet 2003):
Hvis jeg hevder at krematorieovnene i Auschwitz ble brukt til å bake brød, og at alle leirfangene var sunne og velfødde, er det så et synspunkt? Hvis noen motsier meg og påviser at det er en kjensgjerning at Auschwitz var en utryddelsesleir, gjør det meg til offer for en hets? Kan man diskutere en kjensgjerning? Er to pluss to noen ganger fem? Finnes det slett ingen virkelighet der ute som er viktig å kjenne til hvis vi skal kunne skjelne mellom godt og ondt, og ta best mulige valg? Hvordan oppstår den kortslutningen at det ikke finnes noen forskjell på en oppfatning og en benektelse eller en bevisst fordreining av kjensgjerninger? Hvis en akademisk kollega blir grepet i en løgn, burde ikke den instinktive reaksjonen være moralsk forferdelse?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar