Merkelige Minerva, del 2: Bård Larsen furter

Bård Larsen har mange interessante betraktninger på Minerva, men han liker ikke å bli intellektuelt utfordret, da svarer han slik:

Din modus operandi er ikke å diskutere, men å ha rett, gjerne om de mest perifere off-topics, helt etter din egen oppskrift. Sånn er det, så kan du selv velge om du vil fortsette dine monologer rettet mot det jeg skriver.

Et eksempel på hva Bård Larsen skriver:

Gir det adekvat mening å sammenligne en ekstremt liten minoritets vei til undergang – totalt neglisjert av myndighetene i de respektive land – med en stor, etter hvert toneangivende minoritet som myndigheter setter enorme ressurser inn på å integrere, sosialisere og kulturbevare?

Jeg kommenterte dette med å skrive at jeg stusset over Larsens fremstilling og spurte om dette er en treffende beskrivelse av situasjon i Norge/Europa i dag og Norge/Europa før krigen. Deretter listet jeg noen fakta som ikke passet helt med Larsens premiss:

Før krigen utgjorde jøder omkring 1 % av folketallet i Tyskland, men hele 5 % i Østerrike/Ungarn, 15 % i Polen, 3 % i Tsarriket (men i det såkalte "Pale" utgjorde jødene 10-15 %). Var dette en ekstremt liten minoritet? I Norge utgjør muslimene 2-3 % av befolkningen, i Frankrike og Tyskland over 5 %. Tallmessig er forskjellene langt fra så store som Bård Larsen vil ha det til.

Og hvilket grunnlag har Bård Larsen for å hevde at muslimer i Europa er spesielt "toneangivende". Den største konsentrasjon av muslimer i Europa er som kjent på Balkan, der de alltid har bodd.

Til det siste punktet kunne jeg tilføyd: I disse områdene på Balkan (Albania, Kosovo, Tyrkia + Bosnia) er det ikke rart muslimer er toneangivende. Men i Tyskland? I Norge?

Men dette er en polemikk Larsen nekter å gå inn fordi det er helt "off-topic". Jøss. Er det usakelig å ta for seg et sentralt premiss i Larsens argumentasjon? Han slenger ut en påstand uten belegg og da er det usakelig å stille spørsmål ved belegg for påstanden? Her er Larsen den usakelige: Han bryr seg ikke om substansen i argument, bare personen som fremmer det.
 
De andre kommentaren i tråden utmerker seg ikke med sin saklighet og de færreste forholder seg konkret til det Larsen artikkel omhandler, f.eks. er det en strøm av kommentarer som dette:

Hva er den signifikante moralske ekvivalensen mellom det å lede folk gjennom ørkenen, og det å være en barnesexutøvende massemorder??

Selvom det er fint lite respekt jeg tilkjenner disse religionene, siden jeg anser dem som vrøvl, har de selvsagt uendelig mer respekt hos meg enn det Islam har, fordi akkurat den søppelreligionen er sentrert om dyrkelsen av en pervers massemorder som levde på 600-tallet,.

Bård Larsen er fortsatt sur for at jeg en tidligere artikkel det glatte lag. Jeg kalte noen av poengene hans for "bullshit" og det var velfortjent og det var veldokumentert. Bullshit er et skjellsord, men først og fremst en karakteristikk av påstander uten substans - ikke løgn og fanteri, men bare vrøvl uten hold. Bullshit er slik sett beslektet med truthiness.

Bård Larsen burde dessuten vite bedre, han som skrev historien om de som var blinde for empirien og avfeide motargumentene. Larsens bok Idealistene var et betimelig oppgjør med farlige ideer som hadde slått rot i deler av venstresiden, men empirien var selektiv, anekdotisk og generaliseringene deretter (f.eks. kommer uvesentligheter som Stoltenbergs rolle ut av proporsjoner). Bård Larsen kaller meg retthaversk, mulig han har rett, men jeg tror nok det er rikelige doser retthaveri i Civita-kretser også. Bård Larsen påstår selv at han slett ikke er hårsår - akkurat ja.