"Han representerer ingen" skrev Bjørn Stærk. Han er en av oss, men ekstrem sier Einar Kringlen til Dag og Tid:
– Vi kan ikkje distansera oss frå han ved å stempla han som «ein sjuk galning». Han er ein av oss, men ekstrem. Han har hatt eitt overordna mål – kamp mot dei som han meiner vil leggja landet ope for muslimar. For å hindra dette er alt tillate, òg drap av unge menneske. Det er nærliggjande å dra parallellen til holocaust. Det var ikkje berre Hitler og hans næraste medarbeidarar som var ansvarlege for drapa på seks millionar jødar. Dei mange som var med, var ikkje galne i psykiatrisk forstand, men trudde på det overordna målet om at jødane måtte utryddast. Det dei fleste var opptekne av, var korleis dette kunne gjerast på enklaste vis teknisk.
– Holocaust skjedde ikkje brått, men hadde utvikla seg frå byrjinga av 1930-åra med «den endelege løysinga» som kom i 1942. Slik òg med Breivik. Det var ikkje ei brå terrorhandling som skjedde 22. juli 2011, men ein sjuk tanke som hadde mognast over lang tid.
2 kommentarer:
Har brukt litt tid til å tenke over denne tankegangen.
Er det ikke ganske på jordet å sammenligne ABB med de(t) som førte gram til "Holocaust" (anførselstegn fordi vi vel snakker om ganske så mye mer enn de planlagte utryddelseshandlingene mot jøder, homofile, sigøynere.)
Verken Hitler, Göring, Himmler (osv.) opererte i den typen relativt vakuum som ABB. Visst kan vi gå ut fra at ABB var påvirka av en rekke rasister som herjer internett og presse.
Men ABB hadde aldri noen "menighet" som jubla ham fram. Det sto aldri folkemengder utenfor vinduene der han viste seg. Det ble ikke arrangert parader som viste ham fram som bæreren av den endelige løsningen, det evige riket med fred og rikdom for "oss".
ABB er i dobbelt forstand enestående. Med mulige unntak av noen få enkeltindivider har han drømt opp, fantasert fram eller opplevd en syk hjerne som frambragte slike forestillinger, helt aleine.
Du har rett i at sammenligning med Hitler og Himmler bommer på viktige punkt. Du har også rett i at ABB i norsk kontekst er unik. Men det bør ikke gjøre oss blinde for de generelle mekanismene som frembragte ABB og hans ugjerninger.
ABB ligner nok mest Unabomberen og Timothy McVeigh.
Selv om ABB utførte hele aksjonen mutters alene og han ikke ble heiet frem av en virkelig menighet, mente han selv å se og høre en slik heiagjeng. Dette springer kanskje dels ut av hans stormannsgalskap, men har samtidig solid rot i virkelighetens nettdebatter endog i seriøse organer som Aftenposten. Når muslimer og Ap omtales som quislinger og svikere skal det ikke mye fantasi til å forstå hva som må gjøres (for den som har den rette tankegangen). Fjordman (ABBs helt) oppfordret ikke direkte til terror, men flørtet åpenlyst med voldsromantikk og etnisk rensing. Så selv om de mest rabiate bare teller noen tusen ble disse oppfattet som de som hadde sett lyset og sannheten, også Bruce Bawer skrev noe slikt, mens vi andre ble holdt for narr.
ABB har mange med seg i store deler av sin diagnose av Norge i dag (minus volden og stormannsgalskapen og den drøyeste fascismen), kanskje mange titusen.
ABB er en av oss på de aller fleste punkter. Det må vi tåle å innse.
Legg inn en kommentar