Hva skjuler seg inne i hodet på en nazist? I 1946 gjennomførte Leon Goldensohn,* en psykiater i den amerikanske hæren, lange intervjuer med tyske krigsforbrytere i Nürnberg. De fleste visste at de ville bli henrettet. Goldensohns notater ble oppbevart av familien og først i 2004 bearbeidet og utgitt av Robert Gellately, professor i historie i Florida. Det mest påfallende med Goldensohns intervjuobjekter er at de var forbløffende normale, ingen var mentalt syke, alle var veltilpassed, stabile personligheter.** Mange var velutdannede og kultiverte mennesker.
Disse nazilederne var preget av både betydelig selv-bedrag og i det minste forsøk på å bedra andre, koke i hop unnskyldninger og bortforklaringer. De forsøkte f.eks. å overbevise Goldensohn om at noen av deres beste venner var jøder og at de selv, personlig, ikke deltok i myrderiene.
Otto Ohlendorf, leder for Einsatzgruppe D som myrdet omkring 90.000 jøder på østfronten, ble fornærmet da Goldensohn kalte ham en slakter som drepte uskyldige. Ohlendorf anså seg selv om en intellektuell og idealist. "Jeg skjøt ikke kvinner. Jeg ga bare ordre.", sa Ohledorf til sitt forsvar.
Rudolf Höss, kommandant for Auschwitz, bodde like utenfor dødsleiren med kone og barn, der slappet han av med god musikk på fritiden. Han svarte uttrykksløst at han ikke følte skyld for de anslagsvis 2,5 mill [antakelig et for høyt anslag] som ble avlivet under hans kommando: "Jeg mente jeg gjorde det rette. Jeg adlød ordre." Goldensohn spurte hvordan han var i stand til å drepe barn på alder med hans egne, og Höss svarte: "Det var ikke enkelt for meg eller andre SS-menn, men vi var overbevist av ordrene og at det var nødvendig og riktig å utføre disse ordrene. ... Jeg forstår ikke hvordan du kan ta sånn på vei for dette, jeg har da ikke drept noen. Jeg var bare sjef for utryddelsesprogrammet i Auschwitz."
Höss: "Himmler fortalte meg at dersom vi ikke nå sørget for å utrydde jødene, ville jødene utrydde det tyske folk for godt."
Goldensohn spør om Höss betrakter seg som sadist: «Nei, jeg slo aldri en fange så lenge jeg var kommandant.» Et annet sted: «Min kone klagde ofte over at jeg var for lite sammen med familien og at jeg levde helt og holdent for arbeidet mitt.» Her må det føyes til at Höss' kone visste hva mannen gjorde.
Paul Schmidt, et vitne i Nürnberg, karakteriserte Hitler-Tysklands utenrikspolitikk slik: “Our foreign policy was an improvisation…The Nazis kept talking about a thousand-year Reich, but they couldn’t think ahead for five minutes.”
**En kollega av Goldensohn i Nürnberg, G. M. Gilbert, ga ut Nuremberg Diary (1947). Gilbert mener nazistene ikke var sinnsyke. Han fant ut at de nok var mer nasjonalistiske enn gjennomsnittet, at de nok kunne ha et mer underdanig forhold til autoritet, men at alle disse karaktertrekkene lå innenfor ‘normale’ personlighetstrekk. Goldensohn refererer til IQ-prøver. Med unntak av den fanatiske antisemitten og Stürmer-redaktøren Julius Streicher, lå alle de tiltalte på godt gjennomsnitt med hensyn til intellektuelle evner (Speer naturligvis langt over). De hadde ikke seksuelle avvik, kunne ikke kalles patologiske. De var mest opptakt av karriere, gjøre sin plikt, offervilje, patriotisme, beundring for Føreren. Bernt Hagtvet konkluderer med at de fremstår som ærlige, banale og karakterløse i samtale med Goldensohn.
Höss ble hengt i Auschwitz.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar