Tilbakeskrittspartiet

Noe av det første en næringsminister fra Fremskrittspartiet vil ta fatt på, er å legge til rette for et nedsalg av statlige eierandeler. DNs anslag viser at salgene kan gi inntekter på drøyt 70 milliarder kroner tilsammen. En stor del av dette vil partiet bruke på å bygge veier.

Samtidig er tidligere jernbanesjef Ueland fortørnet over norsk jernbanepolitikk. Ikke før i 2040 vil dobbeltsporene i Oslo-triangelet stå ferdig med dagens utbyggingstakt. Da er det over 40 år siden vedtaket ble fattet:

– Da jeg var sjef i NSB, og fikk kjøpe nye tog for 5-6 milliarder, bestemte stortinget samtidig at det skulle bygges doble spor til Halden, Skien og Lillehammer. Det er 12 år siden, og nesten ingenting har skjedd. Det er helt vanvittig å bruke så lang tid. Med politisk vilje kunne det ha vært ferdig utbygd på 10 år, sier Ueland.

Mens jernbaneutbyggingen har stått på stedet hvil har det samme området fått mye ny motorvei, nå er det snart motorvei fra Hamar til Halden. Alt dette burde varme et Frp-hjerte. Politikken er imidlertid helt baklengs.

Oljen som vi får bensin og diesel fra tar før eller senere slutt, når oljen blir knappere blir den også dyrer, bl.a. fordi utvinningen skjer i stadig mer marginale og dyrere områder. Dette vil før eller senere føre til en langsom nedgang i biltrafikk og transportmidler som ikke er oljeavhengig må eller vil ta over. Biler og fly er gårsdagens transportmidler.

Problemet i dag er at Norges nest største parti og flere andre arbeider for salte stadig mer av statens formue ned i infrastruktur tilpasset gårsdagens transportteknologi. Bare jernbane kan dekke transportbehovet ved tiltagende knapphet på olje. For Oslo-området begynner dessuten trengsel å bli et problem.

Norge er et av de få landene som ikke tar jernbanens renessanse på alvor. Selv i USA, der jernbanen siden krigen har blitt kvalt av bilindustri og gigantisk veiutbygging, planlegges det å satse på moderne jernbane av europeisk standard. USA er rett nok et tynt befolket land sammenlignet med sentral og vest Europa, men befolkningen i USA er konsentrert i noen belter som er sammenlignbart med Storbritannia eller Vesteuropa, f.eks. California. I disse beltene kan høyhastighetsbane være et konkurransedyktig transportmiddel.

Norge er også tynt og ujevnt befolket (se kart), med stadig sterkere konsentrasjon i og rundt Oslo. Nettopp der må jernbanen prioriteres, nå, ikke i løpet av 30 år med kompromissbasert flikking og lapping fra Holmlia til Halden. Vestfoldbanen og videre til Kristiansand bør heller ikke glemmes.

Se også Newth. Om tog vs fly i flate Danmark.