Mer hets av Aslak Nore

Jeg kan bare ikke la være, nå når jeg først er i gang trekker jeg frem mer pinligheter fra Aslak Nores hånd. I dag sakser jeg fra Dagbladet, 14.febr 2008:

Gutten som forsto alt
Det er et visst historisk sus over Aslak Nores kritikk av Åsne Seierstad.
av Marte Michelet

I 1792 ga Mary Wollstonecraft ut sitt epokegjørende essay «Et forsvar for kvinnens rettigheter», der hun beskriver datidas syn på kvinnens hjerne: «Bestandig stilles mannen mellom henne og fornuften, alltid fremstilles hun som skapt uten evne til å
forstå.» Mer enn to hundre år senere skriver Aslak Nore at problemet til Åsne Seierstad er «at hun ikke forstår at hun ikke forstår».

«Seierstads empati, innlevelsen i andre mennesker, er hennes store styrke som reporter. Det er også hennes svakhet som analytiker.» Det er altså Seierstads empati som er årsaken til at hun er en svak analytiker.

«Seierstad klarer å etablere en intimrelasjon - med de afghanske kvinnene i en hammam, liggende i senga med en irakisk tolk, eller i dialog med engelen på et tsjetsjensk barnehjem.» Vanligvis er det høyden av ros å si at en journalist kommer tett på intervjuobjektene sine, men ikke i dette tilfellet: «Slik er Åsne Seierstads verden, og den må ikke forveksles med virkeligheten.»

Når Aslak intervjuer norske soldater i Afghanistan nøler han ikke med å trekke svært allmenne konklusjoner, som at krig er nødvendig: «med ondt skal ondt fordrives». Når Åsne intervjuer afghanske kvinner om livene de er henvist til bak stengte dører, skal vi se på det som isolerte fortellinger fra «intimsfæren», koselig kanskje, men uten allmenn betydning. Seierstad beskyldes ofte for en urimelig allvitende fortellerstemme, men Nores omnipotens er langt mer vidtrekkende.

----------------

For å få et innblikk i kvaliteten på Nores egne intellektuelle produkter kan sjekke her

og her og her og her og her og her naturligvis og så videre.