Det norske forsvaret har i år et totalbudsjett på 40 mrd kroner. Dersom slike beløp i stedet hadde blitt satt på konto ville det i løpet av 100 år utgjort flere oljefond! Bevilgningene har gått med til å forsyne Norge med dyrt og dårlig norsk forsvar som sviktet den ene gangen på disse 100 årene vi virkelig trengte det. Militæret er grådige og kravstore.
Dette har den berømte forskeren Konrad regnet.
Journalistikk om høgreekstremisme får Humanistprisen 2024
for 7 timer siden
11 kommentarer:
....eller motsatt.
At det kanskje var det brukne geværs taktikk og innsparinger som gjorde at det feilet...
Det måtte da kunne gjøres billigere ved å kjøpe tjenestene fra et eller annet U-land?
Raag:
Helt klart, det kunne bli en ny form for U-hjelp. USA leide f.eks. inn ugandiske leiesoldater til å krige for seg i Irak. Politisk er det dessuten mye behageligere å la svartinger fra svarteste Afrika dø enn å la velgernes sønner då.
@ Håkon - dette er nok en av høiresidens upresisheter.
Norge var i ferd med å ruste opp før 1945. Men det var et betydelig problem at store deler av den militære ledelse ikke så på Tyskland som noen fiende, men derimot landets regjeringsparti. (Som eksempel, Menstad-slaget.)
Det er ikke uten grunn at de som "var ute" under krigen så med den største skepsis på de fagmilitære fra før krigens dager. Den offisielle versjonen avviser vel at store deler av offiserekorpset ikke ville gå mot tyskerne. Men det er ikke den eneste "hvitvasking" som skjedde.
Først og fremst illustrerer det vel hvor lite oljefondet faktisk er: 3 500 millioner dividert på 5 millioner innbyggere.
Hvor mye er så 700 000 2012-kroner? En måte å analysere det på, er å se hva som har skjedd norsk økonomi. Fordi oljesektoren har økt tempoet i økonomien, er andre områder nedprioritert: Veibygging, infrastrukturinvesteringer og vedlikehold.
Det er mange til å dele på oppgaven, men det er også mange kilometer vannrør som skal skiftes etc. Oljefondet er ikke uendelig.
Dernest illustrerer posten at INGEN formue er stor nok hvis den politiske dumskapen bare er stor nok.
Hva om man ikke bare tar den direkte og indirekte landbruksstøtten med i beregningen, men også hiver på bistandsbudsjettet (28 milliarder eller så). Dernest kunne man smekke på kostnadene ved ineffektive løsninger i helse og sosialsektoren.
I så fall må konklusjonen at i et alternativt scenario ville et godt forvaltet land med identiske forutsetninger som Norge kunne ha lagt til side en større formue enn oljefondet i samme periode - og uten å skulle stå ovenfor de gigantiske fremtidige omstillingene som Norge må gjennom når olja tar slutt.
At tankegange ikke er rent fantasi, kan man blant annet se på utviklingen til et land som Danmark. Dansk politikk har på ingen måte vært optimal, men landet har gjort det overraskende godt sammenlignet med Norge, gitt Norges oljeinntekter.
Danskene har nok ikke forvaltet sine olje/gassinntekter så godt som Norge.
Ellers har du rett i at det er mange ineffektive løsninger i helse-og sosialsektoren. Det aller dyreste er folk som lever lenge etter 67 år, grådige snyltere er de! Mat og hus skal de! Og tenk på alle uføre, de er ulønnsomme!
På den annen side kan du trøste deg med at det blir stadig færre bønder, landbruksstøtten utgjør en stadig mindre del av statsbudsjettet.
Forsvaret derimot bruker 100-vis av miliarder på ubrukelige amerikanske bombejagere.
De syke og uføre er ikke ulønnsomme!
Er du offentlig ansatt gjelder det å få huket tak i en skikkelig premiesjukling. Da renner både overtida, avspaseringen og kursdagene inn.
Dette kan gjerne kombineres med landbruk, som utløser subsidier. Er man lur, sender man den statsbetalte avløseren avsted for å hente subsidiesjekken, slik at man slipper å gå hele veien til postkassa selv.
Skrivefeil i svaret til Håkon - det skulle selvfølgelig være før 1940.
Syke, uføre og pensjonister er det mest uproduktive vi har. De bare krever og krever! Bøndene produserer i det minste noe.
Raag: For en noe mer edruelig fremstilling, kan man f.eks. se http://www.generalfleischer.no/index_e-filer/controversy.htm.
Det er ganske betegnende at den tridende nordmann som hadde størst betydning under krigen ble skjøvet ut i kulden av AP.
Da General Fleischer ble begravd var kongen og svært mange andre fremstående nordmenn tilstede, men AP boikottet begravelsen.
At det var mye udugelighet i mellomkrigstidas forsvar er mulig, men dette frikjenner ikke AP for sin rolle.
General Fleischer rolle ligger vel utenfor dette. Det virker jo merkelig at Kongen _i statsråd_ tildelte ham Krigskorset med sverd for fremrakende[sic] planlegging og ledelse av operasjoner under felttoget i Nord-Norge 1940 dagen før han tok sitt eget liv, hvis Arbeiderpartiet var så veldig mot ham?
(Kilde Wikipedia.)
Så langt jeg kan se ønsket Fleischer en "dansk" løsning i 1940, og det ser vel ut til at mye av konflikten kan forstås i forbindelse med dette.
Legg inn en kommentar