Marxist-rasistene på ferde igjen

Den gamle Vømmøl-helten Hans Rotmo er ute med ny lyrikk, som følger:

Vi ere en nasjon vi med /
vi ifra andre stater
Vårt nye land vi frydes ved /
og aldri det forlater
Vi er fra fjerne himmelstrøk /
men vi er ikke på besøk
selv om vi lukter hasj og løk /
og prater rart når vi prater
Hvor er vel himmlen mere blå /
og livet mere rolig?
Til NAV-kontoret kan vi gå /
og støtten er utrolig
Vi kan beholde religion /
Vi kan beholde tradisjon
Vi kan få gratis telefon /
Vi kan få gratis bolig
Vi kutter og snitter i sopper og fitter /
på gutter og jenter og nykonvertitter
Omkjæring er vår kultur /
og vi har mer på lur
Vi ere en nasjon vi med /
nasjonen i nasjonen
Om noen år så skal du se /
vi starter revolusjonen
Den som mange pratet om /
ja pratet om, men ikke kom
bash the bankers – to jest moy dom /
insch Allah - come on then!
Vi jobber og sliter og pisser og driter /
mer enn både nordmenn og briter
Hver tyrkisk mexicansk polakk /
er bestandig blakk.

Dårlig skjult innvandrerfiendtlighet eller bare dårlig smak? De gamle søttitallsheltene imponerer ikke. Det som en gang var et friskt pust er bare blitt dårlig ånde fra sure gamle menn.

Den fallerte helten Johan Galtung er et par hakk verre enn Rotmo: Galtung sier i fullt alvor at Sions Vises Protokoller gir et interessant innblikk i dagens samfunn. Galtung later som om han ikke vet at "protokollene" er et falskneri. Færseth og Simonsen siterer Alfred Rosenberg som i 1934 hevdet at det dreide seg «mindre om protokollenes ekthet enn om den indre sannhet som blir framlagt i protokollene».