Ateist-rasismen

Hjerneforskeren Sam Harris er blant våre dagers ledende ateister og anti-religiøse. Harris’ antireligiøse oppvåkning fant sted etter 11. september 2001, skriver Erik Thorstensen i Klassekampen 28. mai. I følge Harris er religion mer enn tåpelig overtro, det er livsfarlig, så farlig at blodig religions-rensing kan forsvares:

«Some propositions are so dangerous that it may even be ethical to kill people for believing them». 

Dette må være ny rekord i dobbelmoral fra Harris' side: Harris mener tydeligvis at hans egne ideer (propositions) er hevet over den samme kritikken som han retter mot andre. Harris kan altså legitimt begrunne drap, men det kan altså ikke bin Laden's ideer. Helt fantastisk.

Er sitatet tatt ut av sammenheng? Javisst, her er mer:

Certain beliefs place their adherents beyond the reach of every peaceful means of persuasion, while inspiring them to commit acts of extraordinary violence against others. There is, in fact, no talking to some people. If they cannot be captured, and they often cannot, otherwise tolerant people may be justified in killing them in self-defense.

Her presiserer Harris altså at folk med ville ideer (religiøse, ikke-rasjonelle) kan drepes i rent selvforsvar. Harris sier altså i klartekst at det er pga ideene de kan drepes.

Skal tror hva al-Qaida mener om Harris? Inspirerer ikke han til til vold? Harris er vel også "beyond persuasion"?

Siøynerplagen

Likesaa sikkert som trækfuglene kommer om vaaren, likesaa sikkert oversvømmes landet i den tidlige sommer av utenlandske tatere, musikanter og lignende som ingen nytte gjør, men er til plage for de fleste. Deres paagaaenheter grænseløs, de tigger og de rapser vel ogsaa med sig hvor de kan. Vor lov om denne materie av 4. mai 1901 strækker ikke til. Det bedste botemiddel mot ondet er at gjøre som i Danmark:
«Udenlanske tatere, musikanter, forevisere av dyr, udøvere av kraft- og behændighedskunster er ikke tilladt at tage ophold i landet.»

Politimester Fürst,
Morgenbladet, mai 1913.

Eichmenn og fjordmenn

Adolf Eichmann bidro som flittig byråkrat til folkemordet under andre verdenskrig. Hannah Arendt var til stede ved rettsaken i Jerusalem og lansert ideen om "ondskapens banalitet". Ja, det var noe banalt og hverdagslig over Eichmann og den jobben han gjorde i Hitlers regime. Arendt hadde i rett i ondskapen kunne opptre i slik banal form, men Arendt tok feil av Eichmann: Han ga seg ut for å være bare en byråkrat, en regnskapsfører og transportkoordinator, han var jo ikke skyldig i noe folkemord mente han selv:

Nei, Eichmann meinte seg uskuldig fordi han berre stod for transporttenesta. Ansvaret hans stogga ved rampa i Auschwitz. Der stod jo medisinaren og dobbeldoktoren Mengele. Det var han som sende dei sjuke til gassen, dei enno arbeidsføre til brakkene (Dag og Tid, 24. mai).

Faktum er at Eichmann var en ivrig nazist og glødende antisemitt. Figuren Fjordmann forsøker også å fremstille seg selv i anstendig lys, han er bare en observatør og intellektuell analytiker som sier sannheten:

Fjordman er god til å iscenesette seg selv som den nøytrale analytikeren. Det gjør han også i Sætres bok. Han hevder at konklusjonene hans springer ut av evnen til å se de lange linjene. Han er altså en ganske alminnelig intellektuell, bare litt ærligere og mindre redd for sannheten enn de fleste andre. Han har heller aldri oppfordret til vold, påpeker han.

Har Simen Sætre med sitt vennlige og ufarliggjørende portrett av Fjordmann begått en Arendt? 

Mens Eichmanns ansvar stoppet ved jernbanerampa i Auschwitz, stoppet Fjordmanns ansvar ved de tekstene han publiserte. I følge dem selv.

Oslo Freedom Forum - bare anti-Chavez?

Klassekampen har gjennom reportasjer og på kommentarplass stilt spørsmål ved Thor Halvorssen og hans Oslo Freedom Forum. På samme måte har en rekke Latin-Amerika-kjennere på kronikkplass i Aftenposten påpekt den klare skjevheten i OFFs virksomhet.

Halvorssens venner hos Civita svarer med å kalle dette "brønnpissing". Saklighetsnivået er altså ikke imponerende, noe som tyder på at de har svake argumenter. Dertil svarer både Halvorssen og hans venner bare på den minst vektige kritikken: At de mottar økonomisk støtte fra organisasjoner også støtter høyreekstremister.

Klassekampen påpekte 24.mai at Halvorssen er ensidig opptatt av Venezuela og et par andre land med venstreorienterte regimer:

Organisasjonen er ensidig opptatt av land med venstreregjeringer, som Bolivia, Venezuela, Ecuador og Cuba. Men i all hovedsak dreier arbeidet seg om Venezuela, Thor Halvorssens eget hjemland og landet der hans fetter var delaktig i et kupp mot den valgte presidenten. Human Rights Foundation har skrevet til sammen 22 rapporter i løpet av sine åtte leveår. Hele tolv av dem handler om Venezuela. Andreplassen på lista deles av Ecuador og Bolivia, som er viet to rapporter hver. Høyrestyrte land i regionen forbigås i taushet. Det gjør også de fleste andre land i verden. 

28.mai (Klassekampen) svare Halvorssen bare påstanden om hemmelige donorer. Han unngår spørsmålet om den tydelige politiske slagsiden og OFFs pussige gjesteliste med tidligere kuppmakere (Halvorssens venner og slektninger). I det hele tatt er svarene fra Halvorssen og hans våpendragere påfallende lite konkrete.

Bjørn Ihlers innlegg, publisert flere steder, har samme stil, det sniker seg forbi de viktige poengene og beveger seg på et generelt plan.

Vi får altså et sterkt inntrykk av at OFF er Halvorssens private anti-Chavez organisasjon. 

Da sharia ble innført i Norge

I middelalderen var religionen normgiver og identitetsskaper i et samfunn uten lover, skriver ex-professor Arnved Nedkvitne (Klassekampen 13/5): 

Norsk middelalderlov påbød at alle skulle ha samme religion. Barn skulle døpes seinest fem dager etter fødselen. Voksne hedninger som kom til landet, skulle tas til nærmeste kirke og der tilbys dåp. De som nektet, skulle forlate landet innen fem dager. Vi kjenner ikke til at det levde udøpte innenfor landets grenser i middelalderen. Dåpen var et ritual som markerte sosial integrering. I et samfunn uten lover som ble håndhevet av en sterk statsmakt, fikk religionen en tilsvarende viktigere rolle som normgiver og identitetsskaper. 

Etter reformasjonen i 1537 ble kirken en del av statsapparatet, og koplinga religiøs etikk – statlig voldsmakt fikk igjen fram mørkere sider av det kristne konformitetskravet. Et eksempel på det er håndhevinga av forbudet mot søskenbarnekteskap, som i førmoderne, kristen tradisjon var kriminalisert. 

Helga var stedatter til bonden på Utbjoa i Sunnhordland. 16 år gammel fikk hun et barn med den gifte bonden på nabogården. Tre år senere ansatte hennes stefar en tjenestedreng fra nabobygda. De innledet et forhold ved pinsetider 1648. I mars 1649 ble Helga gravid og måtte fortelle hvem som var barnefaren.

Det kom da for en dag at de to var søskenbarn, og han ble arrestert i september samme år. De hevdet begge at de ikke visste at hans mor og hennes far var søsken. I november 1649 før Helga hadde født barnet sitt, ble de to framstilt for retten. Hun var da 20 år gammel, og han 16. Retten nektet å tro at de to ikke visste at de var søskenbarn, og dømte begge til døden. Eksekusjonen ble utsatt til hun hadde født barnet. Eiendelene deres tilfalt staten, men de sies begge å være av «fattige folk», så det var ikke mye å hente. Det ble søkt høyere myndigheter om benådning «for deres ungdoms skyld». Søknaden ble avslått, og 9. mars 1650 ble de henrettet.  

At den gifte mannen på nabogården satte barn på en 16 år gammel jente var altså ikke noe big deal, mens sex med søskenbarn altså resulterte i dødsstraff. 

Klassevridde medier og journalister

Det er mange som ser seg tjent med å holde liv i myten om venstrevridde medier. Nå viser det seg at mediene først og fremst er klassevridde, Klassekampen 5. april:

– Arbeiderklassen er borte fra journalistyrket, sier Jan Fredrik Hovden, førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Medieviter Jan Fredrik Hovden har forsket på rekrutteringen av norske journalister. Han mener det er en klar sammenheng mellom sosial bakgrunn og rekruttering til journalistikken.

– Barn av akademikere, lærere og næringslivsledere har en langt større sjanse for å bli journalister enn for eksempel barn av håndverkere og butikkmedarbeidere.

– Kulturjournalister blir for eksempel rekruttert fra høyere sosiale lag enn sportsjournalister, sier Hovden. De som tilhører kommentariatet tenderer sosialt til å ha mer privilegerte bakgrunner enn «journalister generelt», men det har også noe med at deres arbeidssituasjon ofte er svært privilegert og nokså annerledes enn hverdagen til andre journalister. 

Preben Z har rett

Kjetil Rolness hogger løs på stråmannen i sitt forsvar for Preben Z:

Men politiseringen fortsatte. Plutselig var voldtekt en forbrytelse utført av mannskollektivet mot kvinnekollektivet. Ugjerningen ble løftet som kronbeviset på patriarkatet, en verdensomspennende institusjon som systematisk undertrykker kvinner, på alle områder, fra soverommet til styrerommet. Ifølge Kate Millett, et annet feministikon, hvilte patriarkatet på en voldsbruk som var «utpreget seksuell av karakter og realiseres mest totalt gjennom voldtekt.»

Rolness viser her den karikerte varianten, men poenget står seg: Voldtekt handler ikke om patriarkatet og om likestilling, voldtekt handler primært om asosiale menn med lav utdanning og inntekt, alkoholproblemer, psykiske lidelser, generell voldelighet.

Hege Storhaugs konspiranoia

- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?

Det er Hege Storhaug som stiller dette retoriske spørsmålet i et innlegg i Aftenposten, og med konklusjonen "Folk flest liker dårlig å bli forsøkt lurt trill rundt" mer enn antyder hun at mediene deltar i en konspirasjon med formål å holde folk flest i uvitenhet.

Det pussige er selsvagt at Storhaug kommer med dette utspillet (og regnestykket) i Norges største avis på papir, og innlegget ligger åpent på nett. Ja, tallene Storhaug gjengir er endog fra en annen avis. Storhaug har selv hentet sin informasjon fra disse mediene.

Anstendighets-Høyre

"Bare så det er sagt: den som tror på Hege Storhaug sine hatske ytringer og våger spre det på sin vegg - forsvinner fra min venneliste. Jeg gidder ikke å lese gørra hennes. Usannheter og hat er det nok av i verden. Nuff said!".

Dette skrev Dag Terje Solvang på sin Facebook-side. Det er håp for Høyre når partiet stort sett er befolket med velutviklet moralsk kompass (mer ujevnt i så måte i partiet til høyre for Høyre). Dessverre er det ikke alle i Høyre som liker at partikollegaen tar et klart moralsk og politisk standpunkt.

Apropos: Her er et innlegg fra et medmenneske som i gjennomsnitt er mindre lønnsom enn undertegnede, men i gjennomsnitt mye mer lønnsom enn Hege Storhaug.

Siv Jensen har rett

- Noen klimaendringer er menneskeskapte. Frp-leder Siv Jensen sier at partiet anerkjenner at det fins menneskeskapt påvirkning på klimaet.

Joda, Siv Jensen har rett i at noen, men ikke nødvendigvis alle, klimaendringer er menneskeksapte. Historisk i den fjerne fortid har mennesket ikke påvirket klimaendringer nevneverdig. Det har Jensen rett i. Også i vår tid endres klimaet av andre årsaker enn menneskelig aktivitet, temperaturen går opp og ned, breene vokser og minker av årsaker utenfor menneskelig kontroll. Jensen har også rett i at mennesket påvirker klimaet, og hun har rett i at det er usikkert om eksakt hvor mye, dreier det seg om 2 grader C eller 3 grader C de neste 100 år?

Men det er altså fint lite tvil om at klimaet på jorden vil gjennomgå vesentlige endringer de neste 2-3 generasjonene, og det alt vesentlige av dette har vi selv skyld i.

Snikislamifisering eller bedehusland?

I Frp er man veeeldig opptatt av religionskritikk og frykt for snikislamisifiseringsspøkelset. Samtidig er man veeeeldig opptatt av at skolen skal bli «sekulær og livssynsnøytral» og «sikre kristendommens særstilling».

Dette blir en herlig spagat når de samtidig har planer om å danne regjering med støtte fra Krf og V.

Justismord?

Rune Øygard ble som ventet dømt skyldig, men bare i overgrep mot person mellom 14 og 16 år. Har Øygard oppført seg som en idiot uten gangsyn? Åpenbart. Er det entydig bevist at Øygard har hatt samleie med jenta? Der er nok svaret nei. Dommen bygger på SMS-er og skype-samtaler, samt jentas egne påstander. Språket i meldingene er seksualisert, men beviser det et straffbart seksuelt forhold?

Hege Storhaug dyrere enn innvandrere

Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Hege Storhaug med Finansavisen som kilde. Innvandrere fra Østeuropa koster bare 800.000,- i følge Storhaugs fremstilling.

Til sammenligning har Storhaug og Karlsen mottatt omkring 2 millioner statlige og kommunale kroner årlig til drift av HRS. Rundt regnet har Storhaug personlig kostet skattebetalerne 10-15 millioner kroner mens HRS har vært i drift. Dessverre har HRS disse årene stort sett produsert hel- og halv-rasistisk bullshit, og svært lite menneskeretter.

Hvorfor forteller ikke mediene at Hege Storhaug er et underskuddsforetagende? Deltar mediene i en gigantisk pro-Storhaug og anti-islamsk konspirasjon? Blir vi lurt trill rundt av Hege Storhaug og hennes kollaboratører i mediene?

Fjols eller Fjordman?

Øyvind Strømmen har lest boken om Norges farligste fjols:

Det er ikke Jensen som er farlig. Det er Fjordman som er det, den mørke profeten, mannen som mener at myndighetene består av forrædere, at samfunnet har brutt sammen, at demokratiet ikke er et fungerende verktøy, at rasekrigen kommer, at den vil føre til en renselse.

Forakt for fattigdom

Harald Ofstad skrev etter krigen om "vår forakt for svakhet." Nå er det de fattige, de udusjede, de tannløse tiggerne som blir gjenstand for forakt. Magnus Thue er i Minerva ærlig og innrømmer at det finnes bunnløst fattige i Europa, han vil bare slippe å se dem i Oslo, det er for mange av dem, fattigdommen er for synlig.

Niks. Ytringsfriheten gjelder ikke for fattigfranser!

Rumfolk, roma og andre vesener

Rumfolk, romfolk eller gode gamle signøynere? NRK meldte i dag at rumenere i Norge skal ha seg frabedt å bli slått i hardtkorn med romfolk! Romfolk er sigøynere må vite, mens rumenere er skikkelige folk, bare så det er sagt! Rumenske innvandrere i Norge har endatil startet en aksjon på Facebook.

Prisverdig at rumenere i Norge ikke aksepterer å bli utsatt for slik rasisme!

Forbud mot romvesener

Noen vil ha innreiseforbud for "organiserte" sigøynere, andre vil bare forby tigging. Historien kan være en bra motgift mot det nye Formynder-Høyre:

På 1920-tallet var det 30-40 sigøynere som hadde norsk pass, i hovedsak familiene Karoli, Josef og Modest. Innreiseforbudet for sigøynere som da ble innført, gjorde at de som var i Norge ble isolerte fra resten av Europa. De valgte derfor å reise til Belgia. Et forsøk på å vende tilbake i 1934 ble stanset.

- De kom til Padborg ved den tysk-danske grensen og viste til sitt norske statsborgerskap, men over telefon ga norske myndigheter beskjed om at de var nektet innreise. Da ble de sendt til Tyskland og etter hvert internert i leire der og i Belgia, sier Bielenberg.

12 av de 68 som ble avvist ved grensen i 1934 overlevde holocaust.


Det ble en årelang kamp etter krigen for å få tilbake norsk statsborgerskap.

Dette kan vi lese i Morgenbaldet 5. april.

Forbud eneste løsning

Den omfattende seksual-, alkohol- og småkriminalitet som følger med russefeiringen tilsier at forbud er eneste løsning. Den skarpe observatør og analytiker Magnus Thue i Minerva vil forby tigging fordi han ikke liker å se tiggere (dvs romvesener, også kalt sigøynere) i byens gater. Dersom man vil forby tigging fordi noen ikke liker det, ja da må man vel kunne forby russing?

Romvesen observert tiggende på Karl Johan.

NATOs frigjøring av Norge

8. mai er blitt den nye nasjonale veterandagen, noe Forsvaret bruker penger på å "opplyse" oss om.

« ... når eg heiser flagget 8. mai, vil eg ikkje bli teken til inntekt for norsk åtakskrig i utlandet - i hovudsak på amerikansk kommando», skrev Olav Kobbeltveit i BT.

8. mai er altså Norges frigjøringsdag etter at general Böhme kvelden 7. mai hadde erklært at de tyske styrkene i Norge ville kapitulere og overgi seg. 8. mai begynte freden.

Alle ære til veteranenen, men 8. mai er en fredsdag ikke en krigsdag.

Forby russing!

Hvis man ønsker et åpent offentlig rom, kan man ikke la det oversvømmes av russ.

Russ var selvsagt ikke et ukjent fenomen for ti eller tyve år siden heller, men i dag foregår det i en helt annen skala. Den mest åpenbare forskjellen er selvsagt at russen i Oslo før stort sett var fra Oslo. Nå er det en betydelig majoritet av russ som har krysset flere fylkesgrenser og i dag ser det ut til å være urss fra hele Sørøst-Norge. Og selv om man selvsagt ikke skal overdrive problemet er det rimelig å si at denne gruppen russ er svært synlige i bybildet.

Russ løser ingen problemer. Samtidig undergraver den det offentlige rom.

At vi bør ha et byrom som stort sett ikke skjemmes av russ, fyll og narkotikahandel avfeies gjerne som et ”renovasjonsargument”. Men argumenter om hvordan russing og andre sosiale problemer undergraver borgernes opplevelse av offentlige rom er selvsagt helt legitime.

Det er minst to gode grunner til det. For det første: Å gå forbi russ når man går ut av døren, når man går på t-banen, mens man sitter på kafé – slike dagligdagse opplevelser skaper ikke et bedre samfunn der alle blir bedre mennesker. Det skaper tvert imot et samfunn der borgerne blir kyniske etterhvert som man i større og større grad opparbeider seg immunitet mot empati.

For det andre: Dersom man skal akseptere russ på hvert gatehjørne vil vanlige borgere sakte men sikkert miste følelsen av at det offentlige rom tilhører dem. Det offentlige rom blir noe man haster forbi til eller fra jobb, og ellers forsøker å unngå i så stor grad som mulig.


Man hjelper ingen dersom man lar byrommene bli tatt over av disse gruppene, slik man har sett tendenser til i Oslo de siste årene. Det praktiseres først og fremst av ”russturister” som busses inn fra Østfold og Vestfold oppholder seg her uten egen bopel. Det skjer fordi vi lar det skje, og man kan påvirke denne strømmen gjennom forbud eller liknende tiltak.

Det offentlige rom er nettopp det: offentlig. Da kan man ikke la enkelte gruppers adferd ta overhånd.  

Dominerer bybildet. Et sikkert vårtegn

Sigøynernes tid

Romfart.

Dumme jøder kan skylde på seg selv

I Morgenbladet har det pågått en viktig debatt om hvordan jødenes skjebne fremstilles i standardverk om norsk historie. "Antisemittisme" skrev Espen Søby, ja kanskje, det er i allefall nedslående lesning. Kjersti Dybvig siterer Edvard Bulls fremstilling av Norges bidrag til holocaust:

«Når vi i ettertid vet hva som skjedde, er det forbløffende at så mange jøder lot seg arrestere.»

En tilsynelatende uskyldig formulering, men Bull mente altså at når vi i ettertid har full informasjon om Auschwitz, da burde norske jøder i 1942 forstått hva som foregikk - en fullstendig absurd ide! Dessuten: jødene "lot seg arrestere". En setning uten egentlig subjekt, hvem var det som arresterte? Med en slik snedig formulering unnlater Bull å nevne at det var norsk politi som arresterte jødene. Nok en gang klarer man altså å skylde på ofrene.

Victor Normans bergensbanefjas

Man [det vil si Høyres regjering til høsten] må si nei til tog der det ikke bor folk, selv om strekningene er på Bergensbanen, skriver professor Victor Norman i Dagens Næringsliv 4. mai.

Selv om Normans hovedpoeng i kronikken er interessante, er akkurat dette ualminnelig tøvete som prinsipp for utbygging av infrastruktur. Skulle vi fulgt Normans prinsipp ville det ikke gått vei over Dovreplatået (der bor det jo bare noen forblåste moskuser), ei heller over Hardangervidda, ja selv nye E6 Jessheim-Hamar går gjennom folketomme områder. Slik er det med Bergensbanen også: Nei det bor ingen mellom Haugastøl og Finse, eller mellom Finse og Haugastøl, i Raundalen er det bare et og annet småbruk.

Poenget er at Bergensbanen går mellom Oslo og Bergen, Norges største og nest største by. Skal man la være å oppgradere Bergensbanen over Finse bare fordi det er veldig tynt befolket der oppe på fjellet?

Romfart, Endlösung og turisme

Romvesener som farter over landegrensene og slenger rundt i gatene på jakt etter småmynt skaper ubehag i velstands-Norge. Ingen Endlösung i sikte skriver Andresen på Minerva. Forby! skriver Thue, en litt mindre skarpsindig Minerva-redaktør. Thues argument synes å være at tiggerne "dominerer gatebildet" og "de forsøpler". "Man hjelper ingen dersom man lar byrommene bli tatt over av disse gruppene, slik man har sett tendenser til i Oslo de siste årene," skriver Thue.

Jøye meg. Skal vi forby tigging fordi de blir mange rumenere med rare klær i gatene? Hva blir det neste fra Thue? Forbud mot turisme fordi hordene av japanske og kinesiske turister tar over byrommet og Vigelandsparken? Kanskje stenge Vigelandsparken og Geirangerfjorden for å dempe turisttrøkket?

Man hjelper ingen dersom man lar byrommene (her Vigelandsparken)

 bli tatt over av disse gruppene av asiatiske turister, 

slik man har sett tendenser til i Oslo de siste årene.

Ringenes herre

Filmserien Ringenes herre ble innspilt på New Zealand og ga øyene stor oppmerksomhet som reisemål. Ikke så rart, NZ er jo Peter Jacksons hjemland. Merkeligere er det at Vikings ble innspilt i Irland, altså ikke vikingenes hjemland.

Incentive og tilretteleggingen som trengs for film- og tv-innspilling er bagatellmessige sammenlignet med kostnadene ved et OL i Oslo. Oslo kommune skal bruke over 100 millioner kroner bare til søknadsarbeidet. Og OL har null (zero) reklameeffekt.

Gi oss heller en Hobbit!

Kloke katolikker, fæle muslimer

Vatikanet avfeide overgrepene under kuppet i Chile i 1973 som kommunistpropaganda, viser Wikileaks-dokumenter, melder Klassekampen 20.april:

Dokumentene viser tydelig at Vatikanet og den katolske kirken i Chile avfeide anklagene om massedrap, tortur og overgrep som kommunistisk propaganda, angivelig framsatt av venstresida for å sverte Pinochet-regimet.

Regimet hadde solid støtte fra den katolske kirken og den politiske og økonomiske eliten, inkludert kristeligdemokraten Eduardo Frei Montalva (1911-83), president 1964–70 og far til Eduardo Frei Ruiz-Tagle, president 1994–2000.

Dokumentasjonen av sannheten om Vatikanets opptreden som har vært lenge kjent i Chile, ble lagt fram 1. april. Den viser at daværende statssekretær Giovanni Benelli, nærmest for statsminister i Vatikanet å regne, ga uttrykk for «sin egen og pavens dype bekymring over den vellykkede venstreorienterte kampanjen for desinformasjon».

«Dette viser hvordan kommunister i framtiden vil kunne påvirke verdens frie medier. Dessverre er det slik etter et statskupp at det flyter blod mens det renskes opp. Men chilenske biskoper har forsikret meg om at internasjonale mediers historier om brutale overgrep er grunnløse,» framførte Benelli i sin samtale med USAs ambassadør til Roma, John A. Volpe. 

Disse opplysningen står i slående kontrast til den utbredte oppfatningen om at kristendommen står for menneskeretter og demokrati, mens islam er autoritær og antidemokratisk: Mens det slås kontant ned på antimodernitet innenfor muslimske miljøer, synes liknende holdninger blant katolikker å bli oppfattet som festlige. Mengden av tannløst featurestoff tyder på at norsk presse har tildelt Den katolske kirke frikort som et trivelig raritetskabinett i samfunnet, skriver professor Ola Jørholm i Dagbladet.

Marxist-rasismen i Klassekampen

Trond Andresen (til daglig amanuensis ved NTNU) er ute med en kronikk i Klassekampen (2.mai) der han forsøker å legitimere marxist-rasismen ved, kort oppsummert, å si "det må da være lov å generalisere om folkegrupper". Det er helt åpenbart hvilket ærend Andresen er ute i. Han tidligere markert seg med frisk antisemittisme og hevdet at "jøder mangler empati".

Javisst generaliseringer er helt OK, det er jo det vitenskapen driver med hele tiden. Men det er altså ikke det Andresen driver med, han driver attribuering, han tillegger hele statistiske kategorier egenskaper eller meninger basert på sine egne fordommer. I den grad han har noen form for empiri dreier det seg om anekdoter som han så generaliserer til millioner av mennesker. 

En meningsmåling blant et tilfeldig utvalg av personer fra en kategori, gir grunnlag for generalisering til hele kategorien. Men selv om 60 % av palestinerne er tilhengere av dødsstraff for frafall, så kan man ikke si at "palestinere er for dødsstraff for frafall". Det er like meningsløst som å si at "nordmenn stemmer Ap" bare fordi Ap er det største partiet. Trond Andresen forstår heller ikke forskjellen på Islamsk råd og norske muslimer. Islamsk råd i Norge er en aktør man kan kommunisere og debattere med, men Islamsk råd er ikke det samme som norske muslimer, der som å si at biskop Kvarmes synspunkter er det samme som mine synspunkter.

Selv om man statistisk kan gjøre generaliseringer må likevel individer behandles som individer. Dette gjelder ikke minst innenfor rettsvesenet der man behandler individer utfra konkrete individuelle forhold og ikke utfra statistiske tendenser (se f.eks. Grunnlovens § 96). Det har ikke Per Sandberg (Frp, leder av justiskomiteen) forstått, han foreslår:

3. Politiet kan med hjemmel i Politilovens paragraf 7 stanse romfolk på landegrensen fordi man av erfaring vet at disse menneskene bryter den alminnelige ro og orden og samtidig er det bevist at mange bedriver kriminalitet.

Hvordan Per Sandberg vil håndheve en slik regel er høyst uklart. Vil han ta DNA-prøver for å finne ut om en person som er i ferd med å krysse grensen er genetisk sigøyner? Kanskje skallemåling er enklere og man kan få svar umiddelbart, en slags Tomra-automat som scanner skaller fortløpende vil være effektivt og bli et nytt spennende forretningsområde.

En stor og lett modifisert versjon 

kan brukes til skalle-scanning!

Venstrevridd media - en seiglivet myte for fall?

En evig tilbakevendende myte er at mediene er venstrevridde. Men også her har høyrevinden god kraft i seilene, skriver Geir Ramnefjell i Dagbladet.

Bjørn Stærks ytringsfrihet

Bjørn Stærk har fått positiv omtale for sin nye bok (pamflett). Hyggelig det. Stærk er en sympatisk og tenksom kar, han er observant og har god teft, en original stemme i offentligheten. Men kan han virkelig stilles opp ved siden av John Stuart Mill? Hans analytiske skarphet kommer dessverre til kort for en slik hedersplass. Typisk i så måte er de selvmotsigelsene han rotet seg inn i da han blant annet angrep meg for å ha påpekt det åpenbare: at Fjordmann og en del andre debattanter bær et moralsk ansvar for å ha bidratt til ABBs ideer og verdensbilde. Man kunne nesten få inntrykk av at det å påpeke dette faktum var verre enn selve faktum. Hva er verst: Elefanten i rommet eller å si høyt at " det er en elefant i rommet"? Dette er ytringsfrihet praksis.

Ja, jeg beskyldte Bruce Bawer for "blod på hendene" (det er som det fleste vet en metafor). Men dette skjedde i en bestemt kontekst der Bruce Bawer selv skyldte på ofrene (norske politikere) for 22.juli. Den som spiller hardt, må regne med å bli taklet hardt. Dette er ytringsfrihet i praksis.

Bjørn Stærk kritiserte også de som har moralsk fordømmelse som ingrediens i offentlig debatt. Komisk nok var Stærks eget utfall full av moralsk fordømmelse. Forsøkte Stærk å gjøre seg selv til overdommer? Uansett er det symptomatisk for ytringsfrihetsideologene: Når ting blir ubehagelig blir de tause, unnvikende og dobbelmoralske. Ytringsfriheten er ubehagelig: Jeg vil ikke nekte noen å ytre seg, men jeg forbeholder meg retten til å kalle ting ved sitt rette navn når det er påkrevd - eller "moralsk fordømmelse" om du vil. Piss er piss også når det kommer fra stortingsrepresentanter på kronikkplass i Aftenposten. Stærks logiske surr skyldes muligens at han ikke ser forskjellen på debatter om fakta og debatter om verdier.

Generell hyllest av ytringsfriheten er store ord og tomme besvergelser, det er i hvert enkelt tilfelle ytringsfriheten må forsvares. F.eks. mot USAs sleipe angrep på Wikileaks, eller mot arbeidsgivere som straffer ansatte for varsling av kritikkverdige forhold, eller mot forsvarets totalt uakseptable overvåkning av journalister. Å være for ytringsfrihet er som være for frisk luft og fint vær.

Det største paradokset er imidlertid at "ytringsfrihet" har blitt kapret av de islamfiendtlige og brukes mest som påskudd til å mobbe muslimer i tillegg naturligvis den evinnelige sutringen om at de ikke kommer til orde.

Naziterror

All terror i Norge er som kjent begått av høyreekstreme (med lite forbehold for det uoppklarte attentatet mot W. Nygaard og for skytingen mot synagogen).

Nå viser det seg at en brevbombe i lokalene til Internationale Socialister i København i 1992 trolig var plasert av en nynazist. Dette er samme mønster som i Norge: Terrorisme begås av nazister/høyreekstreme mot venstreaktivister eller mot mørkhudete og muslimer.