Rune Øygard ble som ventet dømt skyldig, men bare i overgrep mot person mellom 14 og 16 år. Har Øygard oppført seg som en idiot uten gangsyn? Åpenbart. Er det entydig bevist at Øygard har hatt samleie med jenta? Der er nok svaret nei. Dommen bygger på SMS-er og skype-samtaler, samt jentas egne påstander. Språket i meldingene er seksualisert, men beviser det et straffbart seksuelt forhold?
Skatt ødelegger feriene dine!
for 12 timer siden
4 kommentarer:
Enig. Finner det problematisk at man kan ha en aktor som får hevde offentlig utan videre motforestillinger at "jentas vitnemål er også bevis". Hva med de sakene hvor man har sett justismord: Har vitnemålet til "fornærmede" der også vært "bevis"?
Dette er en sak hvor vi skulle fått sett at vi mente alvor med at "det er bedre at ti skyldige går fri, enn at en uskyldig dømmes".
Derfor er det også uheldig at politiet har droppet mindre alvorlige anklager fordi de gikk etter den store.
Jeg er ikke jurist, men vitnemål fra fornærmede er også bevis, dog temmelig tynt alene fordi vedkommende jo nettopp er part i saken. Her er det mange indisier som tilsier at Øygard har gjort noe dumt, men ingen endelige klare bevis utover jentas påstand.
Så hva om hun lyver eller fantaserer?
Øygard har oppført seg som en idiot og slik sett har jeg ikke sympati med ham.
Et vitnemål er et bevis på at den som har avgitt det har ordlagt seg på en viss måte.
Det viser imidlertid ikke at denne subjektive fremstillingen har noe for seg, at den er sannferdig eller er troverdig.
Så jo da, et vitnemål kan være et bevis, men på hva?
Dette handler ikke om Øygard, men om at skranken for å unngå justismord skal være høy, veldig høy, også i voldtektssaker. Det handler om at man skal stå mot presset mot å senke kravene, slik at ofrene skal få større mulighet til å bli trodd.
Dette handler om at vi skal vise vilje til å la ti skyldige gå fri snarere enn å dømme en uskyldig.
Mener man at mannens griseprat er forkastelig, så legg tiltalen der. Men kom ikke med at grisepraten beviser noe den ikke beviser.
Alternativ kan man si at vi skal nedtone antakelsen om uskyld inntil det motsatte er bbevist. I så fall skal det sies rett ut og i klartekst, og illustrert med eksempler på hva det betyr.
De som roper høyest, har gjerne ikke fantasi til å forestille seg at de selv en gang kan havne i klisteret - om enn i en annen sammenheng.
Det er godt mulig eller sannsynlig at Øygard er skyldig i påstandene, men strafferetten handler ikke om hva som er mulig eller sannsynlig, den handler om hva som er bevist. Harde fakta og vitnemål fremlagt i retten er konsistent med (fullt forenlig) en historie (1) om at Øygard har forgrepet seg på en mindreårig, men det er også fullt forenlig med en ANNEN historie (2) nemlig at Øygard og jenta skled ut i sine intime/grisete samtaler. Dette er hovedproblem i norsk strafferett: Man er fornøyd om historie nr 1 er troverdig eller mulig, selv om det finnes en alternativ historie nr 2 som også er mulig. Disse historiene er skal ikke behandles symmetrisk: Det er historie 1 som har bevisbyrden, så lenge historie 2 er god nok til å etterlate tvil er Øygard (eller hvilken som helst tiltalt) uskyldig.
Legg inn en kommentar