Islamofascismen kan sies å være kjennetegnet av kulturelt så vel som politisk antiliberale (og antiparlamentariske) holdninger, «lov og orden»-tenkning, kollektivisme, og gullaldertro - altså forestillinger om at fortiden representerer en ideell storhet som skal gjenetableres i vår tid. Islamofascismen er også totalitær gjennom den politiske tolkningen av den absolutismen som ligger i alle åpenbaringsreligioner. Et slikt absolutt grunnlag, med referanser til hellige tekster - Koranen og hadith - gir grobunn for en totalitær politisk ideologi og praksis.Lars Gule i Klassekampen 24.mai 2012 (kronikk).
Kjenner man den absolutte sannhet, vil politikk ofte handle om å realisere denne sannhetens innsikter. Det er også i dette absolutte grunnlaget man i mange grupper finner begrunnelser for ledelsesprinsipper som ligner de fascistiske førerprinsippene. I referansen til det absolutte ligger også rammer for en totalitær tilnærming til politikken, som derfor må være altomfattende. Derfor er også sekularisering som sosial prosess islamisters og islamofascisters største utfordring, og sekularisme som ideologi og politikk deres største fiende.
Lars Gules presise omgang med begrepet "islamofascisme" står i skarp kontrast til Bård Larsens nøye utformede omtrentligheter (publisert på Minerva, deretter i Vårt Land 18.mai):
Det viser vel egentlig bare at europeisk nyfascisme og jihadisme har mange ubehagelige berøringspunkter. Islamofascisme er et dekkende begrep for overlappingen.Den europeiske nyfascismen er nettopp kjennetegnet ved fiendtlighet over islam, muslimer og islamister (et av kjennetegnene er at de ikke skiller mellom disse). Dermed blir det mer enn pussig å kalle dette "overlapp". Bård Larsen beholdt denne snodige formuleringen da kronikken gikk til Vårt Land, til tross for klare innvendinger - noe annet er vel ikke å vente med Bård Larsens retthaverske modus operandi.
2 kommentarer:
Hmm.
I grunnen både skuffande og litt overraskande at Gule nyttar eit omgrep som "islamofascisme", teke rett frå neokonservativ krigspropaganda. Der skal det få Al-Qaida/islamistar/muslimer generelt til å framstå som eit trugsmål på line med Nazi-Tyskland. For somme er det alltid 1939.
Jeg er i utgangspunktet enig med deg. "Islamofascisme" er et begrep som har blitt kapret av neokonservative og islamfiendtlige, og disse bruker formelen muslimer=islam=islamist=islamofascisme=nazisme. Polemikken går gjerne på å gjenta denne løgnen og/eller "bevise" dette gjennom utvalgte anekdoter og absurde generaliseringer.
Jeg var tidligere i clinch med Bård Larsen på Minerva for meget omtrentlig omgang med dette begrepet. Han brukte i tillegg det enda verre begrepet "dødskult". Det bl.a. Larsen ikke ville forstå er at når man henter terminologi fra en helt spesiell "diskurs" så gir men denne diskursen ytterligere legitimitet og skaper dessuten bestemte assosiasjoner.
Nå bruker Lars Gule begrepet på en bestemt måte og presiserer tidlig i kronikken hva han legger i det. Slik sett er han forbilledlig. Ingen kan beskylde Lars Gule for å lefle med neokonservative og høyreekstreme. Men det er likevel problematisk å bruke et slikt betent begrep. Det er også verdt å merke seg at Gule er nesten den eneste som bruker begrepet slik i Norge (unntaket er Hagtvet en gang i Aftenposten + Bård Larsen).
Legg inn en kommentar