Professor Victor D. Norman skriver om solidaritet i DN 17.des:
Skal Europa komme noenlunde helskinnet gjennom de nærmeste årene er det tre forhold som må oppfylles. Gjeld må saneres. Etterspørselen må holdes oppe. Eurosonen må reformeres - som et minimum ved at man får en sentralbank med reelle fullmakter, helst ved at landene i sør får hjelp til å reetablere nasjonal valuta.
(VG) Oslo-velgerne sørget for et overraskende innvandrerflertall i Ap bystyregruppe. Nå vil partitoppene endre loven for å hindre nye velgerkupp.
Slik går det når man gir velgerne makt til bestemme hvem som skal inn i bystyret. Mens vi andre kaller dette demokrati, skaper det "opprør" blant partitoppene i Ap.
- Det er viktig med mer forutsigbarhet for velgerne når det gjelder hvem som kommer inn i bystyret, sier Jan Bøhler.
Ja? "Hvem som kommer inn i bystyret" bestemmes altså av velgerne i valglokalet. Det autoritære Arbeiderpartiet synes at dette er brysomt og vil ha et fåtallsvelde der "noen snakker sammen" for å bestemme hvem som skal på listen og i hvilken rekkefølge.
Rune Gerhardsen liker ikke at det er så mange somaliere i bystyret. Gerhardsen nevner naturligvis ikke andre typer "ubalanse", f.eks. nordlendinger, homofile, venstrehendte eller skalla. Hvorfor plager de ham at akkurat somaliere er overrepresentert? Burde det ikke plage Gerhardsen og Ap at middelklassen dominerer i bystyret?
Uansett kan man fort få det inntrykket at Rune har arvet sin fars mangelfullt utviklede demokratiske holdning.
Morgenbladets sakprosaanmelder Espen Søbye har tatt for seg en meget omtalt rettspsykiatrisk rapport. Den inneholder én ydmyk setning om usikkerhetsmomenter, påpeker Søbye: Mangel på drøfting og alternative
fortolkninger svekker erklæringens konklusjoner.
Søbye påpeker i likhet med en rekke andre:
En rekke begrepet og teorier som siktede benytter er ukjente for Husby og Sørheim og blir deretter omtalt som grandiose vrangforestillinger. Dette er en hovedsvakhet ved erklæringen, samtidig som det er akkurat dette som fører til diagnosen schizofren psykose.Andre konklusjoner basert på magert materiale:
(....)
Apokalyptiske teorier åpner for at enkeltpersoner kan bli redningsmenn, helter og frelsere ved å åpne øynene på folk ved sjokkerende handlinger. Dette kan gjøre nettopp slike teorier attraktive for personer med bestemte (narsissistiske) trekk, men for schizofrene?
(....)
De avviser med et par setninger alternativdiagnosen paranoid psykose som
er en tilstand som kjennetegnes av en eller flere beslektede vrangforestillinger. Dette kriteriet er ikke oppfylt sier de fordi «observandens bisarre vrangforestillinger dekker hele hans tilværelse og tankeverden ». Igjen: Hvordan er det mulig å skille dette? Hvis Breiviks vrangforestillinger dekker hele hans tilværelse og tankeverden hvordan var han da i stand til å gjennomføre de kompliserte handlingene han gjorde 22. juli 2011.
Videre heter det flere steder at Behring Breivik etter at han flyttet hjem til sin mor ikke deltok i husarbeidet. Dette blir oppfattet som «omfattende funksjonssvikt». (s. 223) Det er ikke innlysende.Søbye er på grensen til spydig, de fleste er vel enige om at det tvertimot er helt normalt at unge menn ikke deltar i husarbeidet.
Helt i begynnelsen av [rapporten] gjengis medisinsk journal fra Ila datert 27.07.11 Den konkluderer med at Behring ikke var psykotisk. En ny undersøkelse en uke seinere kommer til det samme resultatet. Fengselslegens funn, som ser ut til å være bekreftet av en psykiater (s.70) kommenteres ikke av Husby og Sørheim. Dette er egnet til å forundre særlig fordi de alt i sin første samtale med siktede er inne på at han kan være psykotisk.Denne tendensen til å søke bekreftelse på den hypotesen eller oppfatningen man har på forhånd kalles i psykologien for confirmation bias. Psykologer og psykiatere burde derfor være de beste til å være på vakt mot en slik fallgrube. Men kan det se ut til at de konsekvent har tolket observasjonene i en bestemt retning.
Jeg føler et særlig ansvar som folkevalgt politiker å tone flagg: Ja, jeg er kritisk til jødedommen.
av Per-Willy Tunander
Grunnlaget for min politiske overbevisning er ideen om at alle mennesker har egenverdi, en rett til frihet og rom for personlig utfoldelse. Lærdommen fra Vestens historie er selve beveggrunnen for min kritiske holdning til jødedommen.
Ta dette innover deg, uansett religion: jødedommen og kristendommen i sine fundamentalistiske råversjoner, er alltid uhyggelige. Jeg har ingenting imot religiøse grupper, ei heller jøder. Jeg er derimot motstander av den delen av jødedommen som utfordrer samfunnets sekulære verdier, om det så er demokrati, personlig frihet, pluralisme, ytringsfrihet, likestilling, likeverd eller religiøs frihet.
Bare se på den jødiske staten Israel: Hvorfor driver Israel undertrykkelse av muslimer og kristne der vi har frihet? Problemet med Israel er ikke primært terroriseringen av Gaza og Vestbredden, og krigstrusler mot nabolandene, selv om det er skremmende nok i seg selv. Problemet er hvordan jødedommen brukes som en ideologi, juridisk og politisk, for okkupasjon, undertrykkelse og utestengelse av palestinere og muslimer. Derfor er jeg kritisk til jødedommen.
Per-Willy tar et oppgjør med den jødiske ideologien som rettferdiggjør Israels okkupasjon og ikke-integrering av muslimer.
Den heftige debatten på Minervas sider skriker etter en oppklaring av hva akademisk publisering er og av hva Tunanders akademiske frihet innebærer.
(5) Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale.Selv om denne loven ikke gjelder de frittstående instituttene følger de samme prinsipp (noe annet ville være oppsiktsvekkende). Tunander har derfor en frihet som går langt utover vanlig ytringsfrihet som alle borgere har. Det betyr blant annet at forskere som Tunander selv står ansvarlig for sitt arbeid, mens tidsskriftet er ansvarlig for hvilke manus de aksepterer. Instituttet PRIO har ingen rolle i dette. En vitenskapelig institusjon skal som sådan skal ikke mene noe til eller fra om innholdet i forskernes artikler.
(6) Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde.
Ola Tunander ved PRIO har levert en tulleartikkel i Nytt Norsk Tidsskrift. Kritikken mot Tunanders konspirasjonsteori er massiv og berettiget. Saken er naturligvis pinlig for NNT så vel som for PRIO.
PRIO-direktør Harpviken har gått til det skritt å offentlig ta avstand fra artikkelen på faglig grunnlag, det er "med betydelig ubehag" han leser artikkelen. Dette er kanskje en nødvendig oppklaring, men samtidig ytterst problematisk fra Harpvikens side. Forskere står selv ansvarlig for sitt arbeid, mens tidsskriftet er ansvarlig for hvilke manus de aksepterer. Instituttet PRIO har ingen rolle i dette, PRIO eller andre forskningsinstitutter skal ikke mene noe til eller fra om innholdet i forskerens artikler - dette inngår som selvfølgelig ingrediens i den akademiske frihet.
Harpviken er dermed farlig nær å trå over en grense ved offentlig å ta stilling til kvaliteten på en medarbeiders publikasjon. Harpviken opptrer her som Tunanders sjef og arbeidsgiver. I rollen som forsker eller borger kunne naturligvis Harpviken deltatt i offentlig eller faglig debatt for og mot Tunanders artikkel. Som sjef og arbeidsgiver blir Harpvikens innlegg mer enn bare en faglig kritikk, det blir et rapp over fingrene, en offentlig irettesettelse. Som direktør har Harpviken også makt til å dele ut lønn, posisjoner og andre goder, dermed kan det skape tvil om Harpviken kan dele ut mer straff i kulissene.
Kommentarfeltet hos Minerva viser også at det er lite kunnskap om hvordan akademisk frihet fungerer.
Det ideelle hadde derfor vært at Harpviken holdt seg unna denne debatten og latt Tunander og Holst selv svare på kritikken.
Dagsrevyens absurde innslag med ekteparet Tybring-Gjedde burde bli pensum i hvordan man ikke lager seriøs nyhetsjournalistikk. Omdal skriver i Aftenbladet om det nokså tydelige budskapet tilsatt en saftig dose empati og emosjonalisering:
Venstresiden truer nå høyresiden på livet. Det er kanskje ikke Eskil Pedersen og Eivind Trædal som formulerer de aggressive brevene, men innslaget etterlater ikke tvil om at det er deres angrep på Christian Tybring-Gjedde og Fremskrittspartiet som har skapt aggresjonen.Og Aftenposten hengte seg som kjent på:
Onsdag trykket Aftenposten, med henvisning til intervjuet med Ingil Tybring-Gjedde, en totalt forvirret lederartikkel hvor de hevdet at ”En kronikk i Dagbladet skrevet av Eivind Trædal utløste Tybring-Gjeddes sykmelding for halvannen uke siden.” Demagogien virker. Nå er det etablert et årsaksforhold mellom sykdommen og noe Trædal ikke skrev.Noter det: Noe Trædal ikke skrev.
"Dermed er vi havnet i den paradoksale situasjonen at vi mer enn noensinne må tørre å ta debatten om islam, samtidig som vi ikke for alt i verden kan ta debatten om rasisme. Vi må kalle en spade for en spade, men kan ikke kalle en rasist for en rasist. All ekstremisme er like farlig, sier man, som om det liksom skulle være like ille å være ekstremt mot rasisme som å være ekstremt for rasisme. Den unge venstresida må bedrive ytringsansvar, men det er blir sensur å avkreve det samme fra andre." Skriver Klassekampen på lederplass
Eivind Trædal er en av disse fra "den unge venstresida" og han mener vi står overfor et kollektivt stockholmsyndrom blant norske redaktører:
En strøm av anklager om sensur, knebling og undertrykking av standpunkter gjør
at norske redaktører rammes av et slags kollektivt Stockholm-syndrom: De vet
godt at de ikke er del av noen sammensvergelse mot innvandringskritiske stemmer.
Allikevel bøyer de seg for retorikken. De hever frem påstandene om sensur og
knebling, av frykt for å fremstå som en fiende av ytringsfriheten.
Trædal ble selv gjenstand for Aftenpostens vrede da han tillot seg å sitere fra Tybring-Gjeddes kronikk: Korrekt sitering og nevning av navn ble plutselig til sjikane og ansvar for at TG gikk ned for telling.
- Vi var i Tyskland, og så var det en fan som spurte om hvorfor vi hadde plassert raketter i landet hans. Vi? sa jeg. Hva mener du med vi? Jeg spiller gitar med Bruce Springsteen, jeg har da for faen ikke plassert noen ting noe sted!
Steve van Zandt ("Little Steven") til DN 10.des
Burce Bawer var skikkelig sur da det viste seg at han var på feil side 22.juli. Verre ble det da han fikk berettiget kritikk for sine konspiranoide skriverier som ABB hadde forsynt seg grovt av. Nå furter han videre ved å kalle sine meningsmotstandere for "quislinger". Man skal være ganske stormannsgal, eller kanskje paranoid, når man går amok fordi noen er uenige.
Men sykmeldt er han ikke.
PS:
Sensuren i Norge kan ikke være så ille når han kan kalle fremstående personer for quislinger. Kritikken mot Bawer, gitt omstendighetene, har dessuten vært ganske forsiktig og denne type kritikk har hovedsakelig rammet Fjordman. Selv var jeg så uforsiktig å si at "Bruce Bawer er medskyldig i å ha skapt ABBs verdensbilde" og slik sett bærer et moralsk medansvar for 22.juli, men det var svært få som var så direkte (og jeg fikk da også mye misforstått kritikk for denne presise formuleringen). Og denne Peder Jensen har slett ikke blitt kneblet: VG ga en sympatisk fremstilling av ham i en reportasje, og han slipper i det hele tatt til i media med sitt budskap.
Og nei, jeg kommer ikke til å kjøpe boken. Jeg kan i stedet anbefale å tilbringe tid sammen med en god rødvin til samme pris.
Hans Rustad er en raring, av og til slumper han til med interessante observasjoner, men han sauser for det meste sammen graut og bløtkake, det er ikke en appetittelig blanding. Les mer hos Strømmen.
Rustad har en viss teft, han er utrolig nok ikke helt blottet for anstendighet, selv om grunnholdningen hans er til å grøsse eventuelt spy av. Hans analytiske evner, slik de kommer frem i hans ledere, er på høyde med en kokt potet.
Privat er han sikkert en hyggelig kar, bare så det er sagt.
Da det ble kjent at Dagbladets kommentator Marte Michelet var et av Breiviks hovedmål fordi hun sto for det motsatte av ham, mottok hun nær sagt som ventet grov sjikane og trusler, både mot seg og sin nyfødte baby. Den brutale ordlyden var igjen gjenkjennelig fra nettdebattene. Michelet har levd med hatet i mange år, men etter 22. juli er det vanskeligere for både henne og andre å avvise det som syke fantasier og bare ord, skriver Marie Simonsen.
Slipper Syria lettere unna enn Israel? Aftenpostens kommentator skriver:
Gaza-krigen omkring nyttår 2008–2009 kostet noe slikt som 1400 menneskeliv. Gatene i Vesten var da fulle av demonstranter. Snart vil tre ganger så mange være drept i Syrias, hvorav de aller fleste sivile. Knapt noe sted utenfor Syria er det noen som har gått ut på gaten med en eneste protestplakat. At tusener drepes i Syria, vekker ikke følelser noe annet sted enn i Syria selv.
Eivind Trædal har skrevet en kronikk der han korrekt siterer Tybring-Gjedde, dette blir i Aftenposten og NRK forvrengt til at Trædal er skyld i Tybring-Gjeddes sykdom og drapstruslene mot ham. Martin Grüner Larsen skriver presist:
Å gi Trædal skylden for Tybring-Gjeddes sykdom er motbydelig og fullstendig uakseptabelt. Å nevne Trædals helt respektable kronikk i sammenheng med drapstrusler og sjikane er uhørt og opprørende. Enda verre: Det er uprofesjonelt. For mennesker som skal forvalte meninger i offentligheten og har det ansvaret det innebærer, er dette et brudd på profesjonsetikken.I en reportasje i NRK blir dessuten Tybring-Gjeddes kronikk hvitvasket:
For til tross for at Tybring-Gjedde har sagt at han angrer sterkt på ordbruken i kronikken «Drøm fra Disneyland», blir den stadig dratt frem for å vise grumset i innvandringsdebatten.
Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde er sykmeldt pågrunn av trusler. Det er selvsagt uakseptabelt med slike trusler mot privatpersonen TG. Det er trist at slikt skjer.
Men Aftenposten er på bærtur når de på lederplass kaller politisk argumentasjon som i Eivind Trædals kronikk for "sjikane":
Det skjønner vi godt, også fordi Trædal er blant dem som på nytt henger ut Tybring-Gjedde for den gamle kronikken. Denne hetsen må ta slutt.Aftenposten burde jo være de første til å forstå at ytringsfrihet også innebærer plikt til å akseptere å bli motsagt, til å akseptere at man må stå for det man har sagt og skrevet. Trædal "hetser" ikke Tybring-Gjedde som privatperson, Trædal forholder seg konkret til det politikeren TG har skrevet i form av et nøyaktig sitat. TG har beklaget ordvalget, men ikke innholdet i kronikken. Kent Andersens blogginnlegg (med enda drøyere ordvalg) ligger fortsatt ute. Trædal trekker frem et relevant og begrunnet eskempel i form av TGs kronikk - på akkurat det punktet får TG eksakt som fortjent.
Professor Johan Cullberg skriver i Dagens Nyheter at schizofreni er en pussig konklusjon og ABBs atferd er fullt i samsvar med stormannsgal narsissisme:
Inte heller visar Breivik tecken på hallucinationer eller på mental desorganisation. ... I stället pekar hans symtombild mot en malign narcissistisk eller blandad personlighetsstörning – hans megalomana föreställningar hänger tätt samman med hans genomtänkta åsikter. Detta diskuterar utredarna över huvud taget inte.
...
Inget i intervjuerna framkommer som inte kunde ha sagts eller gjorts av en extrem politisk eller religiös fanatiker.... Förmodligen skulle han ha blivit accepterad av en radikal politisk terrorcell. Om han lidit av schizofreni hade det varit betydligt svårare – han skulle ha fått svårt att dölja den bisarra och splittrade värld som alltid hör till den diagnosen.
Etter omfattende voksenopplæring er det nå klart at Norge følger et uvanlig og spesielt prinsipp: Det er tilstrekkelig at å påvise at den mistenkte er psykotisk da handlingen ble begått, det er ikke nødvendig å påvise at psykosen er årsak til ugjerningen. Dette siste prinsippet sier at det skal være en umiddelbar sammenheng mellom den psykiske lidelsen og den straffbare handlingen.
Psykiater Arne Thorvik skriver i Legeforeningens tidsskrift (min utheving):
Spørsmålet om når et menneske er utilregnelig, altså i en tilstand der det ikke er å anse som strafferettslig ansvarlig, dukker jevnlig opp som diskusjonstema og er også gjenstand for politiske føringer. (..) Ikke minst førte attentatet mot president Reagan i 1981 til debatt: Var det rimelig at gjerningsmannen Hinckleys forestillinger om at drap på presidenten ville overbevise skuespillerinnen Jodie Foster om at han mente alvor med sine kjærlighetserklæringer, skulle kvalifisere for juryens kjennelse «not guilty by reason of insanity»?Rettspsykolog Pål Grøndahl var sakkyndig i Lommemannsaken og har tatt doktorgrad på rettspsykiatriens rolle i straffesaker. Grøndahl sier til DN 3.des (ikke på nett):
Selv om det historisk har vært hevdet mange rettspsykiatriske prinsipper, angir faglitteraturen to hovedretninger. Det psykologiske (filosofiske) prinsipp tilsier at det skal påvises en umiddelbar sammenheng mellom gjerningsmannens psykiske lidelse og den aktuelle handling. (...) Motsatt innebærer det medisinske (biologiske) prinsipp at en gjerningsmann er å anse som utilregnelig dersom det kan fastslås at denne på tidspunktet for handlingen led av en diagnostisk avgrensbar psykisk lidelse av tilstrekkelig alvorlighetsgrad (oftest psykose). Når det medisinske prinsipp legges til grunn, er det ikke krav om at det skal påvises noen umiddelbar sammenheng mellom patologisk bevissthetsinnhold og kriminell handling. I Norge er vi internasjonalt sett i en særstilling ved å hevde et rendyrket medisinsk prinsipp
- Hvis en person med paranoid schizofreni gjør et innbrudd, stjeler en pc, omsetter den på gaten og kjøper narkotika for pengene, kan han ifølge norsk lov ikke bli dømt for det, men blir sluppet fri etter et par dager. Jeg mener vi bør se på årsakssammenhengene. Begikk han innbruddet fordi stemmene i hodet befalte ham å gjøre det? Hvis ikke, og handlingen ble begått for å tjene penger, mener jeg at han må kunne regnes som strafferettslig tilregnelig. På samme måte, hvis jeg er i psykose og stjeler en kringle, må man kunne spørre: Stjal jeg kringlen fordi en stemme i hodet sa at jeg kom til helvete om jeg lot være? Hvis jeg bare stjal kringlen fordi jeg hadde lyst på den, er det rimelig at jeg får en straffereaksjon. De fleste andre land har et slikt system, sier Grøndahl.
Utøya-overlevende Eivind Rindal (23) er glad for at forsvarer Geir Lippestad vil stevne Anders Behring Breiviks høyreradikale inspiratorer som vitner i rettssaken, melder VG.
PST hadde, som vi nå vet, lov til å overvåke ABBs aktiviteter, til tross for at PST-sjefen påsto det motsatte. Likevel ber de PST om utvidede fullmakter. Jon Wessel-Aas gjør et forbilledlig arbeid med å overvåke overvåkerne, blant annet forslaget om å kriminalisere terrortanker.
Nå har det kommet frem at PST vil gå enda lenger. Wessel-Aas sier at endringene vil kunne kriminalisere store deler av Norges befolkning fordi de eier lovlige gjenstander som avbitere, gummihansker og finlandshetter.
Dersom du eier en slik og samtidig tenker stygge tanker om jøder, muslimer, Tybring-Gjedde eller kulturmarxister, da kommer PST og tar deg!
Aftenposten gjør et forbilledlig arbeid med å belyse saken og samtidig drive litt voksenopplæring. Det er naturligvis ABBs diagnose det handler om. I dag påpekes at psykiatriens bruk av kriteriet "bisarre vrangforestillinger" må brukes strengere enn det virker som:
Skal man kunne si at det foreligger en psykotisk, paranoid vrangforestilling må tanken ikke være en rimelig antagelse, og ikke i tråd med tanker som gjør seg gjeldende i de grupper man er del av eller identifiserer seg med, ifølge professor Torgersen. Jeg finner ikke noe sted dokumentert at bisarre vrangforestillinger foreligger, sier Torgersen.Torgersen mener derfor det er gal bruk av betegnelsen "bisarre vrangforestillinger":
(...)
Psykiateren Thorvik er mest kritisk til at de sakkyndige i liten grad ser etter alternative forklaringer enn psykose på Behring Breiviks handlinger. Paranoiaen kan like godt være uttrykk for realisme hos en person som var i ferd med å planlegge en storstilt terrorhandling.
Skal man kunne si at det foreligger en psykotisk, paranoid, vrangforestilling må tanken ikke være en rimelig antagelse, og ikke i tråd med tanker som gjør seg gjeldene i de grupper man er del av eller identifiserer seg med. Bisarre vrangforestillinger bryter med vårt naturvitenskapelige verdensbilde på områder hvor liten tvil foreligger. (...) De nevner at ABB mener han har et tyngende ansvar for å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Dette er en fryktelig ide, på linje med personalet i konsentrasjonsleirer under 2. Verdenskrig, men det er ikke fnugg av bisarrhet, som rapporten hevder, det er ikke ekstra-sensorisk, utenfor den naturvitenskapelige forståelsesmåten.Om ABBs stormannsgalskap sier Thorvik (og sammenligner med Quisling):
Quisling ga uttrykk for å ha forstått universets gåte og ha en gudegitt misjon for å frelse verden i "hellig krig". Han sammenlignet seg med Hellig Olav. Den gang ble dette tolket av de sakkyndige som fabuleringer Quisling selv produserte ut fra hans ideologi, kanskje som kompensasjon for motgang tidligere i livet.Er ABBs voldsomt overdrevne tanker om seg selv og den rollen han spiller en fast overbevisning om konkrete forhold, eller er det bare fantasier og drømmer i et narsissistisk sinn? Kan ABBs fabuleringer ha tatt helt overhånd slik at han ikke helt klarte å skille disse fra det vi andre oppfatter som fakta? For lekfolk blir dette spekulasjoner, for forskerne blir det sikkert tema for mange års forskning.
Eivind Trædal skrev en omstridt kronikk i Dagbladet 28.nov (under overskriften "Søppelmennesker"), og fikk naturlig nok tilsvar fra Hege Storhaug. Men, viser det seg, Storhaug er ikke så nøye på hva som står i kronikk og feilsiterer Trædal systematisk (Trædals replikk 5.des):
Du hevder at jeg «gjør meg høy og mørk på 22. juli». 22. juli ble ikke nevnt i min kronikk, og jeg har heller ikke publisert noe om dette temaet.
(...)
Jeg er også motstander av tvangsgifte, kjønnslemlestelser og hijab for barn. Jeg mener derimot ikke staten er «grusom» om den ikke «åpner døra» for «alle verdens trengende», eller at nordmenn er «iboende rasister».
Ingen av disse tingene står i min tekst. Jeg har heller ikke sagt noe sånt andre steder. Hvis slike meninger var blant årsakene 22. juli, som du hevder, så må du rette den kritikken til andre. Det er umulig å forholde seg til kritikk mot ting jeg ikke har skrevet eller ment. Jeg har ellers ikke bakgrunn fra noe politisk parti, og føler ikke at jeg sitter med noen «voldsromantiserende bagasje».
Antirasistisk senter fikk ikke støtten de søkte om fra kommunen i år. Samtidig har Fremskrittspartiet allerede bestemt at den kontroversielle tenketanken Human Rights Service (HRS) skal få én million av våre skattekroner neste år. Begrunnelsen er forferdelig klar fra Carl I. Hagen. Han mener det er "naturlig" å støtte organisasjoner "som har sammenfallende syn som oss", skriver Aftenpostens kommentator Andreas Sletholm 1.des.
(....)
Jeg er likevel usikker på om organisasjonen – som den eneste – fortjener en egen budsjettpost for å drive arbeid for "mangfold, integrering, dialog og likeverd", som er formålet med pengene.
Klar tale.
Ytringsfrihetens hvite riddere og små fete væpnere nøler ikke med å beskylde meningsmotstandere for å ville innskrenke ytringsfriheten. Vepsen oppsummerer dette tøvet slik:
Sannheten er at det islam- og fremmedfiendtlige hylekoret har skreket høyt i så lang tid at mange ikke orket å si dem imot. Sannheten er at mange som sa dem imot fikk innbooksen full av trusler og hets. Sannheten er at disse menneskene ikke forstår det som er det mest essensielle ved ytringsfrihten: plikten til å bli motsagt. Alle rettigheter innebærer en plikt, slik er det også med ytringsfriheten.
Psykatrenes rapport om ABB er omstridt og det er derfor verdt ta en nærmere titt på den mest nærliggende alternative diagnosen: narisissistisk avvik. Psykiateren Ulf Åsgård påpeker at ABB mangler sentrale symptomer på schizofreni og Åsgård mener ABBs "vrangforestillinger" peker mer i retning personlighetsforstyrrelse.
Psykologene skjelner mellom personlighetstrekk og personlighetsavvik. Vi har alle personlighetstrekk, når spesielle personlighetstrekk blir sterke og dominerende slik at de blir svært plagsomme, skadelige eller alvorlig hemmende dreier det seg om avvik ("disorder"). Narsissistene er egentlig ikke psykotiske (ikke hallusinasjoner), men har ofte svak realitetsorientering.
Narsissistene kjennetegnes ved (i følge Sperry):
Bjørn Stærk har publisert en meget interessant artikkel i Samtiden nr 4/2011. Sammen med Øyvind Strømmens bok er dette noe av det viktigste bakgrunnstoffet til dagens politiske ordskifte. Stærks artikkel er velskrevet, balansert og sympatisk. Jeg mener likevel Stærk gjør noen små, men prinsippielt viktige feil:
To norske psykiatere uten kjennskap til den katolske kirke har observert og samtale med Joseph Ratzinger, biskop av Roma. De konkluderer med at symptomene er overveldende og tydelige:
Mahmed Jamal Shirwac (46) ble drept på Heimdal for tre uker siden, nå er en 25 år gammel mann pågrepet for drapet. "Han var psykisk ustabil" kan vi lese i Dagbladet. Dette er velkjent: Når en etnisk norsk begår en forbrytelse leter man raskt etter personlige problemer, når en innvandrer (særlig muslimer) begår en forbrytelse leter man raskt etter kulturelle forklaringer eller politiske motiver.
Dette skrev jeg (i all beskjedenhet) for tre år siden, nå har Aftenposten børstet støvet av denne saken for å belyse forholdet mellom galskap og ideologi.
Dersom drapet på Heimdal ikke var rasistisk eller politisk motivert likevel, kan vi vel puste lettet ut? Da slipper vi å bli konfontrert med den ubehagelige sannhet om voldelige norske rasister.
Pål Hivand skrev på sin side dette to dager før psykiatrirapporten om ABB kom:
Muslimske terrorister er et produkt av islamistisk hat-retorikk. Norske terrorister derimot, kan umulig operere utfra et ideologisk bakteppe. No, sir. Forklaringen på norsk-fostret terror er å finne inne i hjernekjemien til gjerningsmannen.
Det er to ulike debatter som pågår om dagen: (1) selve diagnosen av ABB og psykiatri som "eksakt" vitenskap; (2) forholdet mellom psykiatri og strafferett.
Punkt (2) er kanskje vel så interessant som selve diagnosen.
Om ABB og 22.juli kan vi nokså sikkert si:
De siste dagene har det blusset opp en viktig og interessant debatt om psykiatri og strafferett. Det er to ulike debatter: (1) selve diagnosen av ABB og psykiatri som "eksakt" vitenskap; (2) forholdet mellom psykiatri og strafferett.
La meg driste meg til å si noe om (1), selve diagnosen.
Diagnosen schizofren (ICD-10 F20.0 og DSM):
1. To eller flere av de følgende, hver av dem må opptre mesteparten av tiden i løpet av måned:
- Det kan ha avgjørende betydning for vurderingen av om han er strafferettslig tilregnelig, sier Rishovd Rund.
Oppdatering 3:
De to psykiaterne har funnet et symptom til: Tulleord (selvoppkonstruert ord), men disse viser seg å være helt kurrante i ABBs "kilder". Psykiaterne er visst ikke helt på nett.
Rettspsykiaternes rapport konkluderer med at Anders Behring Breivik er strafferettslig utilregnelig, i følge Aftenposten. Ifølge statsadvokat Stein Holden beskriver de sakkyndige en person som befinner seg i sitt eget vrangfrorestillingsunivers, der alle hans tanker og handlinger styres av disse vrangforestillingene. Se også VG.
Dette reiser en viktig prinsippiell diskusjon som går langt utover den rent psykiatri-faglige: Dersom en person betrakter den politiske og sosiale tilstanden i Norge anderledes enn psykiateren, lider da denne personen av vrangforestillinger? I gamle Sovjet hadde partiet enerett på korrekt virkelighetsoppfatning, avvik fra denne kunne lett defineres som psykose og man brukte da også psykiatrien politisk.
Bruce Bawer, Fjordman med flere omtaler venstresiden i norsk politikk som "quislinger". Dette er åpenbart en ganske spesiell virkelighetsoppfatning. Jeg kan gå så langt som å kalle det vrangforestilling, er Bawer i så fall psykotisk? Bawer lar seg åpenbart ikke påvirke av hendelser eller motargumenter, tvertimot ser det ut til at han etter 22.juli er enda mer sikker i sin overbevisning. Bawers argumentasjon har altså konspiranoide trekk, men kan vi av den grunn konkludere med at han er paranoid schizofren?
Strømmen poengterer i intervju med Dagsavisen at ugjerningen 22.juli var ideologisk begrunnet.
Dessuten:
Hvordan kan en psykotisk person over flere år planlegge og gjennomføre udåden på en så praktisk og konkret måte? Det er ikke noe sinnsforvirret over forberedelsene og logistikken, det er motivet og intensjonen som er problematisk. Tvertimot synes jeg det gjenspeiler en nærmest snusfornuftig tilnærming til oppgaven. Han hadde også innsikt i sin egen menneskelighet og stålsette seg mot empati med ofrene.
Erik Schjenken var ambulansesjåføren som valgte å forlate Ali Farah i Sofienbergparken til tross for at Farah var alvorlig skadet. For dette fikk han og ambulansetjenesten berettiget kritikk, selv om en del kritikk kanskje var overdrevet. Nå har Schjenken fått ny taletid i NRK der han legger frem sitt syn med gråtkvalt stemme, da er det på tide å minne om sakens fakta:
Jeg har aldri likt VG noe særlig (selv om de er gode til å grave frem fakta), klokskapen (uansett hvor bakstreversk) er liksom Schibsted-søsteren Aftenposten som har hatt ansvaret for. Nå ser det ut til Elisabeth Skarsbø Moen må få et par stjerner i margen, hun skriver blant annet:
Debatten om sammenhengen mellom meningsdannelsen i samfunnet og volden 22. juli er vanskelig. Vi er flere som har gjort feil. Frp har gjort feil, Ap har gjort feil og jeg har gjort feil.Knut Olav Åmås i Aftenposten er langt mer defensiv, slik Valen viser. I stedet for å gå inn i den reelle debatten Valen oppfordrer til, forsøker Åmås å bagatellisere sitt eget bidrag til et debattklimaet og sin egen omfavnelse av Bruce Bawers konspiranoide rasistbok.
(...)
Har jeg et ansvar for at klimaet i integreringsdebatten ble så lite forsonende? Har jeg bidratt?
Bruce Bawer fortsetter sin konspiranoide agenda, som om 22.juli er fjernet fra kalenderen.
And what makes it all so dangerous is the eagerness of the cultural elite to cover it up, to whitewash it, to pretend that none of it is happening. The cultural elite has been forced to admit that there are problems with immigration, but its mantra is still that the only, or at least the main, problem with Islam in Europe is not Islam itself but anti-Islamic prejudice. Also, pretty much any Muslim who is not an active terrorist is by definition a moderate.
Er det egentlig frimurerne som står bak 22.juli? En vis mann spør mer enn ti dårer kan svare. Les mer hos Vepsen.
(VG Nett) Per Edgar Kokkvold er svært kritisk til Snorre Valens koblinger mellom islam-ytringer og terrorhandlinger.
Per Edgard Kokkvold er ikke enig (samme person, 10 år yngre) med Per Edgar Kokkvold, han skrev i Adressa 17.november 2001:
De mest innbitte kritikerne av USAs Afghanistan-politikk har i virkeligheten svært mye å svare for, dersom man aksepterer - hvilket man naturligvis må gjøre - at mennesket er ansvarlig ikke bare for sine handlinger, men også for sine ord.Per Edgar Kokkvold (samme person, 2 år siden) er også uenig med Per Edgar Kokkvold (versjon 2011) og mener at enkelte typer hatideologi må konfronteres:
Skandinaviske land undervurderer faren for terror. Det er på tide å konfrontere den arabiske fascismen på en måte vi ikke har turt til nå mener generalsekretær i Norsk Presseforbund.Per Edgar Kokkvold (versjon juni 2011) er heller ikke enig med gjeldende utgave av Kokkvold (post 22.juli versjonen): I Adressa 21.juni går han til frontalangrep på Trine Skei Grande som var så uforsiktig å si at islam ikke er et problem, mens det er islamofobi som er problemet (dessverre fikk Skei Grande rett). I Adressa sier han rett ut at islam er en del av problemet. Eller sagt på en annen måte: Kokkvold mener muslimer og islamske lærde må stå til rette for det en eller annen muslim har gjort.
Hvis man uttrykker «forståelse» for folk som mener at man kan drepe meningsmotstandere fordi man provoseres av deres ytringer, skaper man holdninger ingen er tjent med.Dette var 21.juni og Kokkvold siktet naturligvis til voldelige islamister, ikke til ABB og Ole Jørgen Anfindsens "forståelse" for ABBs "poeng". Eller hva med Bruce Bawer som mener det er muslimenes skyld at ABB gikk amokk?
Forrige århundre opplevde Europa to forferdelige kriger etterfulgt av en kald krig. Mange fryktet at den kalde skulle gå over i en tredje verdenskrig utkjempet med atomvåpen. Da Sovjet kollapset ble atomfrykten byttet ut med muslimfrykten og folk som ABB konkluderte etterhvert med at vi var inne i en tredje verdenskrig.
Nei, ikke bare ABB forresten - Vepsen har lest Hagens selvbiografi der det står "Nå er vi i realiteten inne i det som mange betegner som tredje verdenskrig. Demokratiet og rettsstaten kriger mot det fundamentalistiske islamske shariaregimet og islamistiske ekstremister."
Dette dreier seg om mer enn menneskesyn. Det er om krigsretorikk, der Utøya 22.juli for noen var den naturlige logiske konsekvens.
Skandinaviske land undervurderer faren for terror. Det er på tide å konfrontere den arabiske fascismen på en måte vi ikke har turt til nå mener generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. Det var i 2009.
Under overskriften de som bommet, skrev Kokkvold i Adressa 17.november 2001:
De mest innbitte kritikerne av USAs Afghanistan-politikk har i virkeligheten svært mye å svare for, dersom man aksepterer - hvilket man naturligvis må gjøre - at mennesket er ansvarlig ikke bare for sine handlinger, men også for sine ord.Men Kokkvold har naturligvis aldri tatt til orde for å konfrontere en norsk fascisme (som gikk amokk 22.juli). Tvertimot har han gått til frontalangrep på de som antydet at islamofobi er et samfunnsproblem, seneste 21.juli - en måned før ekstrem-islamofobien gikk amokk på Utøya.
"Den vanvittige volden 22. juli var Anders Behring Breiviks eget verk, og egen idé. Men de politiske vrangforestillingene som lå bak er det mange flere som er med å skape og videreformidle." Dette skriver Snorre Valen i VG og gjengitt på hans egen nettside (VGs egen omtale).
ABB er naturligvis den skyldige for de han med vilje og plan egenhendig gjennomførte udåden. Men det er mange medvirkende årsaker til det som skjedde 22.juli, herunder er det mange velkjente personer som har medvirket til å skape det klima i offentlighet og den litt mer obskure konspiranoiaen i underskogen som var viktige drivkrefter bak 22.juli. Det betyr ikke at disse personene ønsket at 22.juli skulle skje, men ved uaktsomhet medvirket de til katastrofen. Det gjør dem moralsk og politisk medansvarlige, men ikke straffrettslig.
En analogi: Dersom jeg råkjører med bil og ender med å kjøre ihjel en tilfeldig fotgjenger, da er jeg åpenbart skyldig eller ansvarlig på et uaktsomt nivå. Mitt ønske var å kjøre fort, ikke å kjøre over noen. Som voksen, erfaren bilfører burde jeg skjønt at det kunne gå galt.
Å bli voksen handler blant annet eller særlig om å at ansvar for sine handlinger og konsekvensene av dem. Barn kan unnskyldes fordi de ikke forstår bedre.
Kokkvold og andre er ideologisk forsvarere av ytringsfriheten, og som Valen skriver er vel poenget med å ytre seg at ytringene påvirker samfunnet, at ytringene har konsekvenser. Den som forsvarer ytringsfriheten må også kunne diskutere sammenheng mellom ord og handling.
Kommentator i Dagbladet, Marte Michelet, var et av tre hovedmål for Breiviks planlagte henrettelser på Utøya, melder VG Nett.
Michelets mann, Ali Esbati, var på Utøya men unnslapp såvidt gjerningsmannen. Michelet var en sten i skoen for ABB og hans mer moderate meningsfeller. Derfor var hun et mål.
Per Edgar Kokkvold, vi venter på din kommentar på bakgrunn av det du skrev i Adressa 21.juni:
Man kompromisser ikke med ytringsfrihet
.....
Hvis man uttrykker «forståelse» for folk som mener at man kan drepe meningsmotstandere fordi man provoseres av deres ytringer, skaper man holdninger ingen er tjent med.
.....«Islamofobi er et samfunnsproblem. Islam er det ikke», skrev Venstres leder Trine Skei Grande i en kronikk nylig.
Ikke? Ikke i det hele tatt? Ikke engang et aldri så lite problem?
Vi venter.
Hege Storhaugs HRS får 1 mill kroner fra Oslo kommune melder Vepsen.
Tidligere i høst fikk vi vite at HRS fikk halvert støtten over statsbudsjettet.
Dette stinker kompromiss med Frp.
HRS diagnose av tilstanden i Norge og Vest-Europa er til forveksling lik ABBs. Hege Storhaug trekker på det samme konspiranoide tankegodset som Fjordman, selv om hun i ettertid på det mest ynkelig vis forsøker å vri seg unna. Det er ganske nedslående at HRS får økonomisk ressurs til å drive sitt såkalte "integreringsarbeid". Hege Storhaug sammenligner systematisk fromme og fredelig muslimer med nazister og quislinger, nei dette har jeg ikke funnet på, hun skrev det selv i Aftenposten. Integrering? Mangfold?
Jeg mistenker politikerne for ikke å følge med i timen.
Uansett har undertegnede og andre rutinemessig dokumentert hva HRS og deres husideolog Bruce Bawer holder på med.
Hege Storhaug selv fusker systematisk med fakta for å få disse til å passe hennes halvrasistisk verdensbilde.
Øyvind Strømmen har karakterisert Fjordman som farlig. Selv tror jeg faktisk Storhaug er verre fordi hun er i det gode selskap og anses som en ekspert og premissleverandør for helt mainstream politikk.
Journalisten Øyvind Strømmen har lenge samlet stoff om de såkalte kontrajihadistene. Nå er stoffet sammenstilt til boken Det mørke nettet. Den får mye omtale og positive anmeldelser:
Ensomme ulver som Anders Behring Brevik slett ikke er ensomme. Derfor er Øyvind Strømmens bok til å få frysninger av, skriver BTs mann.
Strømmen poengterer at ABB ikke må sees som en isolert gærning:
- Mitt hovedpoeng i boken er at vi må se 22. juli i kontekst. Terroren var ikke en tilfeldighet, den kom ikke ut av det blå. Det ligger et politisk miljø bak. Det vi kaller kontrajihadismen preges av et helt enøyd syn på islam og en ekstrem innvandringsskepsis, kombinert med konspirasjonsteorier om «Eurabia». Det som skiller kontrajihadistene fra de som driver seriøs islamkritikk, er hatet mot myndighetene, hatet mot venstresiden og konspirasjonstenkningen, sier Strømmen til Aftenposten.
Strømmen karakteriserer også Fjordman (Peder Jensen) som fascist med følgende presisering:
- Fjordman er en sentral ideolog i en internasjonal nyfascistisk bevegelse. Han er stor i et internasjonalt miljø som har forgreininger i mange land. Tekstene hans legger til rette for, og nødvendiggjør, vold. Ideologien hans er i tråd med den statsvitenskaplige definisjonen på fascisme. Det er ikke et venstreekstremt skjellsord, det er ikke den typen fascist. Jeg oppfatter ham som en revolusjonær fascist, sier Strømmen til VG Nett.
Det er interessant at Strømmen skiller tydelig mellom Fremskrittspartiet og de høyreradikale partiene i Europa. Han fremhever at FrP ikke er fundert på et klart anti-demokratisk og anti-islamistisk fundament. Men han er likevel tydelig på at en rekke aktører i FrP har brakt høyreradikale strømninger inn i partiet, skriver NRKs Skirbekk.
Dette er altså ingen perfekt sakprosabok. Likevel kan jeg ikke skjønne annet enn at det må være årets viktigste bok, konkluderer Dagsavisens anmelder Ivar Iversen 21.nov.
Bjørn Stærk har nok en gang levert et treffende essay, denne gangen i VG 16.nov. Det er spesielt tre ideer som skiller kontrajihadismen fra moderat islamkritikk, skriver Stærk:
Anders Behring Breivik ankom sal 828 i en svart dress, hvit skjorte og et gråblått slips. Han hadde kjemmet hår og velfrisert skjegg langs kjeven.
Da Breivik reiste seg første gang, rettet han på den sorte dressjakken og dro litt i skjorteermene, slik at et par centimeter av mansjetten skulle synes.
Dette kan vi lese i VG Nett. Dette er journalistikk på sitt beste, som Stanghelle formulerte det på Dagsnytt 18.
I følge tradisjonen skal mansjettene stikke et par cm ut av jakkeermene.
"Bloggeren" Anne Viken har i Morgenbladet 4. november høstens beste innlegg i voldtektsdebatten:
Ein gong klokka elleve på føremiddagen kom eg ut av ein butikk i Akersgata. På fortauet gjekk ein mann, ein innvandrar. Han ville ete middag med meg. Eg har aldri møtt han før. Eg sa nei. Han sa jo. Til slutt måtte eg ta hans nummer for å bli kvitt han. Det blei sjølvsagt ingen middag. Han var aggressiv og pågåande.Dette er opplevelser mange kan nikke gjenkjennende til. På ferie i Tunis (vinteren 2008 tror jeg det var, midt på dag) ble jeg praiet av en mann som ville pusse skoene mine, han var veldig pågående og veldig svartmusket. På ferie i Tyrkia våren 1998 var det en vilt fremmed mann som forsøkte å prakke på meg et håndknyttet teppe, han var veldig aggressiv og pågående, dessuten svartmusket.
I sin redegjørelse for Stortinget antydet daværende justisminister Storberget "lovendringer som gjør forberedelseshandlinger straffbare også når det gjelder en soloterrorist", skriver Stanghelle i Aftenposten 11.nov.
Storbergets intensjon er sikkert god på bakgrunn av katastrofen 22.juli, men ideen er også ytterst problematisk både prinsippielt og praktisk. En ting er å "inngå forbund" med den hensikt å gjennomføre en terrorhandling (altså danne en terroristcelle eller noe slikt), en annen ting er å drive planlegging i full ensomhet slik ABB gjorde. Kan man i en rettsstat straffe X for å tenke på en mulig terrorhandling som X har lyst til å gjennomføre? Storberget synes med formuleringen "forberedelseshandlinger" å legge listen litt høyere. Men hva er en "forberedelsehandling"? Kjøpe 2 tonn kunstgjødsel? Melde seg inn i pistolklubb? Kjøpe jaktrifle? 9/11-kaprerne brukte tapetkniv og tok flytimer. Og hvordan skal man bevise at kunstgjødsel og rifle er anskaffet i bestemt og konkret hensikt? En slik paragraf vil være ekstremt vanskelig å håndheve rent praktisk og åpner i verste fall et sort hull i rettssikkerheten.
Advokat Jon Wessel-Aas er skeptisk til hvilken linje justisminister Faremo vil føre, til DagensIT sier han:
- Hun har sittet som justisminister, og i hvert fall vært ansvarlig for en ganske skandaløs håndtering av Lund-kommisjonen, der hun idet minste ikke hadde kontroll over det POT drev med. Vi har aldri fått klarhet i hva hun visste, sier Wessel-Aas.
- Skal du gjøre planlegging av soloterror straffbart vil det samtidig utvide PSTs overvåkingsfullmakter. Det vil ikke hindre fremtidige ensomme gærninger, men gå ut over sivile friheter til de som blir utsatt for det, sier Wessel-Aas.
"Ja, tænke det; ønske det; ville det med, - men gøre det!"
Etter 22.juli har det vært tilløp til debatt om sammenhengen mellom ord og handling. Er ABB ene og alene skyldig? Er folk som Fjordman som har formulert ABBs agenda og begrunnelse for udåden medskyldige eller medansvarlig? Selv står jeg fast på at en rekke personer i norsk offentlighet (og mange flere i sub-offentligheten) er moralsk eller politisk (men ikke strafferettslig) medansvarlige for katastrofen.
Snorre Valen skriver i Klassekampen (12.nov) at denne debatten om sammenhengen mellom tanke og handling ikke har vært god nok:
Aftenpostens Knut Olav Åmås anbefalte varmt rasistlitteraturen til konspirasjonsteoretikeren Bruce Bawer, angivelig for hans «kamp for ytringsfrihet». I vår skrev en stortingsrepresentant på Facebook om hvordan han fryktet at «et nytt korstog ville bli nødvendig», mens en annen representant fra samme parti advarte mot «kulturell, etnisk og religiøs» utslettelse i Norge. Mener noen i ramme alvor at terroristens voldsfantasier oppstod i et vakuum fritt for politikk og ideer skapt av andre? At mannen var predestinert, født til å bli terrorist, og bare lette etter et tankesett hvis navn han kunne drepe i? Det tror ikke jeg. Jeg tror vi skaper vår egen verden - i fellesskap.Her toucher Valen inn på et enda mer ubehagelig poeng: Er vi alle litt medskyldige? Vår skyld er kanskje unnlatelsens synd, vi burde nok ha gjort mer for å avlive de mytene og forestillingene som utgjorde ABBs drivstoff. Men må jeg tilføye: Det er en fundamental forskjell på å spre skremselspropaganda og konspirasjonsteori slik Storhaug/Bawer, Tybring-Gjedde, Carl I Hagen og Fjordman gjør eller gjorde, og det å la være å motarbeide mistenkeliggjøringen og avkle løgnene.
