"Over the years innumerable Norwegian teenagers have been killed by Muslims...", skriver Bruce Bawer i sin nye pamflett. Overskriften gjelder altså ikke ugjerningene begått av ABB, men angivelig av muslimer i Norge. Les Indregards analyse av Bawers sedvanlige ville påstander. La meg minne om at Bruce Bawer var en av de store ideologiske inspiratorene for ABB.
Oppdatering: TRI bidrar til en storhaugifisering av debatten som er ganske utrivelig.
Torbjørn Røe Isaksen er en energisk mann som tenker prinsippielt fra han står opp til han legger seg. Men i Morgenbladet 27.januar går det i surr: "Ville vi invitert en fascist inn i norske klasserom for å forklare hvorfor han går med brun skjorte?" Saken gjelder Aisha Shezadi som får fortelle skoleungdom hvorfor hun går med niqab. TRI jevnfører altså niqab med nazistenes uniform. Joda, Aisha har også gitt uttrykk for antidemokratiske holdninger, men disse holdningene er tvilsomme enten hun går med niqab eller ikke. På samme måte er det Fjordmans holdninger og agitasjon som er problematisk, ikke hans livsstil.
Storhaug insisterer stadig på at niqab eller hijab er en slags fascistisk uniform. Har TRI slukt Storhaugs propaganda med søkke og snøre?
Fri oss fra denne Storhaugifiseringen av debatten.
Statsminister Jens Stoltenberg beklaget i dag behandlingen norske jøder fikk under andre verdenskrig. Forstander i Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn, er glad for at beklagelsen endelig kom, skriver VG.
Vi har alle hørt om de hvite bussene, evakueringen organisert av Folke Bernadotte fra det nøytrale Sverige. Hvite busser er også navnet på temareiser til restene av utryddelsesleirene. Men så denne forbløffende opplysningen:
- De fleste jødene som ble arrestert i Norge, var norske statsborgere. Da de ble arrestert, mistet de statsborgerskapet. Og da de hvite bussene reiste nedover for å hente fanger som hadde overlevd, fikk ikke jødene være med fordi de ikke lenger var norske statsborgere og regjeringen etter 8. mai ikke ville finansiere hjemtransport, sier historiker Kjersti Dybvig.De hvite bussene skulle altså ikke redde jødene i krigens sluttfase, de skulle redde skandinaviske borgere. "Ikke ville finansiere hjemtransport" - det må være ny rekord i smålighet.
Look at them, bloody Catholics. Filling the bloody world up with bloody people they can't afford to bloody feed. Because every time they have sexual intercourse they have to have a baby.
We could have intercourse any time we wanted. And, what's more, because we don't believe in all that Papist claptrap we can take precautions. Because we are members of the Protestant Reformed Church which successfully challenged the autocratic power of the Papacy in the mid-sixteenth century, we can wear little rubber devices to prevent issue. And by wearing a rubber sheath over my old feller I could ensure that when I came off... you would not be impregnated.
That's what being a Protestant's all about. That's why it's the church for me. That's why it's the church for anyone who respects the individual and the individual's rightto decide for him or herself. When Martin Luther nailed his protest up to the church door in 1517, he may not have realised the full significance of what he was doing. But four hundred years later, thanks to him, my dear, I can wear whatever I want on my John Thomas.
And Protestantism doesn't stop at the simple condom. Oh no! I can wear French Ticklers if I want. French Ticklers... Black Mambos... Crocodile Ribs...
---------------
fra Monthy Python, Meaning of Life.
That's why it's the church for me.
Den verdenskjente spanske dommeren Baltasar Garzón har brutt det største tabuet i Spania, med å beordre etterforskning av hva som skjedde med 114.000 personer som forsvant under Franco-perioden. Det har fått ham på tiltalebenken, melder NRK.
Som nevnt før: Det er stygt å peke. I Spania synes det å være mye verre å gjøre oppmerksom på alvorlige forbrytelser, enn faktisk å begå dem. Greit nok at det i 1977 ble inngått et nasjonalt forlik om amnesti, men de er kanskje litt vel på tuppa disse gamle Francistene? Det er organisasjonene Rene hender og Frihet og identitet som har gått til sak mot Garzon. Rene hender virker en nesten som et ironisk navn på Franco-tilhengere som arbeider for at man ikke skal si høyt hvem som har blod på hendene.
Per Edgar Kokkvold har i årevis belært oss om bruk av ytringsfriheten ved paradeksempelet Muhammedtegningene. Men så opplever vi massivt misbruk av ytringsfriheten:
1) Aisha Shezadi Kausar reiser rundt og forteller hvorfor hun har valgt å bruke niqab. Grotesk misbruk av ytringsfrihet, ja endog av religionsfriheten. Ytringsfriheten forbeholdes de som kritiserer niqab, ikke de som faktisk bruker niqab - såpass må de snart ha lært, disse teite muslimene.
2) Drøye påstander fremført av ledende politiker, eventuelt av amerikanske litteraturkritiker bosatt i Norge = god bruk av ytringsfriheten. Motargumenter eventuelt korrekt sitering = misbruk av ytringsfriheten.
3) Det er ikke bra å si noe ufint på riksdekkende TV, men det er enda verre å påpeke dette faktum. Misbruk!
4) Norske muslimer misbruker ytringsfriheten når de demonstrerer med feil tema.
5) Det er misbruk av ytringsfriheten å spre eder og galle, sa Per Willy Amundsen, han ville kutte støtten til Hege Storhaugs HRS.
6) Miljøvernforbundet rakker ned på Norges viktigste næring. Misbruk!
Den amerikanske sersjanten Wuterich sto bak drapene på 24 sivile irakere i 2005, han slipper fengselsstraff. Den mest alvorlige enkelthendelsen var ett sivilt bolighus der seks mennesker ble drept, blant dem en gruppe kvinner og barn som gjemte seg inne på et soverom. De fleste ofrene i huset døde etter skudd mot hodet. Også en mann i rullestol ble drept under aksjonen. Det ble ikke funnet våpen hos noen av ofrene.
Wuterich ble degradert til menig. Litt av en straff for en sersjant.
Hurtigtog vil ikke være samfunnsøkonomisk nyttig, og vil kun være lønnsomt dersom staten tar hele regningen med bygging, melder Aftenposten.
- Oslo-Kristiansand-Stavanger vil få én million passasjerer mer enn de andre strekningene. Hvis skal bygges i Norge, ser vi denne strekningen som mest interessant å begynne med, sier Stillesby til Aftenposten.
Er dette endelig punktum for høyhastigsbane i Norge? Nei. Utredningen har vurdert fjernstrekningene ut fra Oslo - både byggekostnader og passasjergrunnlag. Den største gevinsten i forhold til kostnadene ligger i de korte og mellom strekningene, det vil si pendling og såkalte intercity-tog i Mjøsa-Østfold-Vestfold triangelet. Her er det kort mellom befolkningskonsentrasjonene og enklest/billigst å bygge.
Mellom Grenland og forbi Kragerø mangler bare et par mil jernbanespor for en dramatisk forbedring av Sørlandsbanen. Høyhastighet og dobbelspor gjennom Vestfold, samt en helt ny høyhastighetslinje forbi Kragerø (Neslandsvatn) vil utkonkurrere fly mellom Kristiansand og Osl0. Dette er også Norges tetteste trafikkerte veistrekning.
Nei til storstilt utbygging av høyhastighetsnett betyr ikke nei til høyhastighet på utvalgte strekninger.
Frp vil ha motorveier i stedet: Gårsdagens parti satser på gårsdagens teknologi.
Professor Oddbjørn Leirvik mener å se en tendens til at islam får strengere behandling enn kristendom i det offentlige ordskifte.
- I den grad religion oppleves som problematisk, både i Norge og ellers i Europa, gjelder det stort sett islam. Det finnes like mange kristne med et like konservativt moralsyn, men de får ikke den samme oppmerksomheten som sine muslimske motparter.
Også idéhistorisk var muslimer vel så tidlig ute som kristne med et felles etisk språk, sier Leirvik.
- Det finnes en sterk og rik arv fra islamsk humanisme, som kan mobiliseres enda sterkere i dag, sier han.
(Leirvik er professor i teologi/interreligiøse studier, han er også luthersk prest.)
Sakset fra Klassekampen 20.jan
Retorikkprofessor Ruth Wodak (opprinnelig østerriker) har vært på besøk i Norge, hun sier til Klassekampen (20.jan 2012):
...det er jo helt åpenlyst hva de mener, sier Wodak og peker på teksten som står skrevet litt lenger ned på plakaten: «For mange fremmede er ikke bra for noen».Hun snakker ikke her om Frp (om noen skulle tro det), men om det østerrikske frihetspartiet.
- Det de driver med kaller jeg kalkulert ambivalens. De henvender seg til mange ulike publikum samtidig, og når de blir anklaget for å være fremmedfiendtlige, kan de si «det er bare din tolkning». Det som skjer er at det blir masse snakk om partiet i alle medier, og det blir ikke plass til andre partier, sier professoren.
- Han har helt klart vært i kontakt med eller lest materialet til de høyrepopulistiske partiene i Sentral-Europa, sier Wodak, og nevner partiet til Geert Wilders i Nederland og Frihetspartiet i Østerrike. Dette er en hel tidsånd, som Breivik er inspirert av.Og nå sier jeg, Konrad, det igjen: Det er sammenheng mellom ord og handling, de som har inspirert ABB og andre voldsmenn bærer et moralsk eller politisk ansvar.
Over hele Europa er høyrepopulistiske partier på frammarsj. Vel så mye i små og rike land som Sveits, Nederland og Danmark som i de vaklende økonomiene lenger sør. Wodak mener derfor at vi må lete andre steder enn i den økonomiske krisen etter en forklaring på populistenes suksess.
Klassisk populisme er antielitistisk og antiintellektuell. En særegen form for ærlighet, der man er de eneste som tør å si det folk flest mener, knyttes sammen med en oppfatning av at det man ønsker å bevare - sin egen kultur, nasjon og velferd - er truet av krefter utenfra. ....
Noen har drevet antielitismen så langt at uvitenhet blir et ideal i seg selv. Wodak kaller dette «The arrogance of ignorance», arrogant ignoranse. Fakta, forskning, logikk og rasjonelle argumenter har ingenting å gjøre i en slik verden. Selvmotsigelser og tabbeuttalelser er helt greit. Ikke bare det: Tabber, skandaler og overdrivelser er en nødvendig forutsetning for vekst og oppmerksomhet. En velplassert «tabbe» vil skape de riktige reaksjonene. Mediene slår det opp, eliten angriper. Rollen som det misforståtte, ensomme og sannhetssøkende offeret skrives inn i manus. Det er den samme dramaturgien hver gang.
Den lille gjengen med patetiske, forkvaklede og sinte menn som ikke aksepterer Norges lovlige regjering, bør lete etter et annet sted å bo enn Norge, mener Frp-leder Siv Jensen.
– Kanskje består ikke den høyreekstreme grupperingen av mange, men de blir flere. Og det er helt uforståelig for meg at mennesker som kommer til Norge og får nyte vår frihet, skal klare å utvikle så hatske holdninger til samfunnet vårt: Dere har vært gitt uante muligheter til å delta på like vilkår i et fritt og uavhengig demokrati - med ytringsfrihet, religionsfrihet og all annen frihet, sier Jensen.
– Hvis Bruce Bawer ikke liker verdiene vi bygger dette samfunnet på, da har jeg følgende beskjed: Reis hjem til USA og dyrk dine forkvaklede verdier der, sa Jensen.
Strafferetten må revideres snarest på rettspsykiatrifeltet ellers blir
Breivik-saken rettspsykiatriens ruin, skriver psykiater Harald Reppesgaard i Adresseavisen.
Anders Behring Breivik eksponerte i sitt manifest tankegods som har solid fotfeste i virkeligheten og er ingen vrangforestilling, men politikk.
...
Betydelig stoff til Breiviks tankegods leveres av genuine rasister, tabloide media og opportunistiske politikere som betrakter «de andre», særlig muslimene, som underlegne og mistenkelige. Det er de konspirative, onde gruppebildene som fester seg.
Under overskrifta psykiatrien som overdommar, skriver filosofen Jon Hellesnes i Klassekampen 17.jan blant annet:
....i Klassekampen 4. januar skriv Ketil Lund at all innesperring (for å verne samfunnet mot farlege individ) bør skje gjennom vedtak av ein domstol ut frå dei beviskrav som gjeld i strafferetten. Det må bli slutt på den tilstanden der det psykiske helsevernet kan opptre som overordna instans, og der grensa mellom helseomsorg og vaktaroppgåver blir uklar. Lund har naturlegvis rett i dette.Hellesnes siterer også professor Gabriel Langfeldt som mente at Quisling var sinnsyk:
... Tvil om den psykiske tilstanden til ein sikta går alltid i favør av psykiatrien, ikkje i favør av den som er sikta. I så måte sit psykiatrien dessverre med domsmakta, trass i at den formelt sett er hos domstolen.
1. den store endringa i Quislings åtferd i løpet av livet,Hellesnes har selv lest Quislings skrifter og er ikke imponert, men tviler på at dette er symptom på klinisk galskap.
2. ideane hans om at han var frelsar av typen Olav den Heilage og Jesus Kristus, og at han skulle realisere Gudsriket på jord og
3. dei «filosofiske» skriftene hans om «universisme» og liv på andre planetar.
«Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jødedommens inntog i Europa må stoppes - NÅ ! Nå må det bli slutt på prat og halvblind naivitet; Vi må tenke LANGSIKTIG, ellers ødelegges den sivilisasjon det har tatt 2000 år å bygge opp i Europa. NÅR fikk våre myndigheter mandat fra folket til å radere vekk vår kultur, vårt hjem og vår fremtid? Meg bekjent har et slikt mandat aldri vært delt ut. (Bare så det er klart; Man kan her reelt sett ikke skille mellom jøder og verdensjødedom - det ene følger det andre).»
Det er den kjente advokaten Brynjar Østgård som skriver dette. Østgård mener selv at hans synspunkter ikke er ekstreme, og avviser blankt at det har noe med rasisme å gjøre. Den profilerte advokaten er tidligere dommer i Hålogaland lagmannsrett og sitter i styret til Hålogaland teater i følge Nordlys (20.jan 2012).
Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Hålogaland.
- Disse skadedyrene må ikke få operere i frihet. De må bli imøtegått også av landet minoriteter og muslimer. De operer nesten i et vakuum, hvor folk har manglet mot til å si de i mot, fordi de bruker sterke virkemidler tilbake, sier Abid Raja i følge VG.
Jeg er langt på vei enig med Raja i sak. Men igjen er spørsmålet: Bør vi fokusere på nyanser i ordvalg eller sakens substans? Her må jeg nok være enig med TR Isaksen at vi bør unngå slike dehumaniserende og generaliserende karakteristikker: "Men vi bør være varsomme. Ikke av hensyn til gjerningsmennene, men av hensyn til oss selv," skriver TRI. Når det er sagt: La oss fokusere på sakens substans, ikke på en sleivete formulering fra Raja.
Lest på Document.no:
Of course, all Islamists have the same goal: the establishment of aViser denne Fjordmanske konspiranoiaen at Document/Rustad er Norges viktigste dissidenter eller er Hans Rustad bare en skrotnisse som plukker frem ideologisk skrap fra historiens søppelfylling? Nei, Rustads Document minner mer om Marta Steinsvik som i mellomkrigstiden virket som antisemittisk multiplikator ved at hun bidro til å spre antijødiske hatforestillinger til et bredt norsk publikum.
sharia-enforcing caliphate. The only difference is that most are prudent enough to understand that incremental infiltration and subtle subversion —step by step, phase by phase, decade after decade— are much more effective for securing their goals than outright violence. Then, once in power, “they will become much more savage.”
Fremskrittspartiet mener barns tilknytning til riket må veie tyngre enn innvandringspolitiske hensyn, melder Aftenposten.
Hva skjer? Er Frp blitt mer liberale og humane enn SV og Ap? Frp har viktige lommer av anstendighet, dessverre er det ikke disse som dominerer retorikken på nasjonalt nivå.
- De ekstreme islamistene er fortsatt den største trusselen mot Norge. Trusselen fra anti-islamske og høyre-ekstreme er hverken av samme omfang eller intensistet som det som kommer fra ekstreme islamister, sier PST-sjef Janne Kristiansen.
- 22.juli har styrket denne konklusjonen. Norges eneste høyre-ekstreme, Breivik, sitter jo i fengsel så han kan ikke gjøre mer galt, avslutter Kristiansen med tyngde.
"Det er stygt å peke" lærte vi av våre foreldre. Nå har dette ad absurdum blitt det nye prinsippet i norsk offentlighet.
Eksempel 1) Person A sier noe ufint på riksdekkende TV, ja da må for all del Person B ikke gjøre folket oppmerksom på dette faktum.
2) Ledende politiker TG skriver en grotesk kronikk i landets ledende avis, men når en ung journalist siterer den aktuelle kronikken er det hets og "sjikane".
3) Kjent sosialmedisiner påpeker at ABBs ideer ikke oppsto i et tomt rom, og det henvises til en kronikk av den kjente politikeren TG. Hets! Skriver den kloke og partipolitiske nøytral kommentator.
4) Bruce Bawer leverer solid bidrag til hatideologien og konspiranoiaen til Norges største massemorder. Konrad påpeker dette faktum og argumenterer for at dette innebærer et moralsk ansvar. Bruce Bawer skriver en kronikk i WSJ der han vrir seg unna dette moralske ansvaret og gir samtidig ofrene skylden. Konrad påpeker dette faktum med skarpe ord. Ergo er Konrad like ille som Bruce Bawer, skriver Bjørn Stærk kommentarfeltet lenger nede.
5) Den ledende politikeren TG er stadig sur for at hans ytringer møter motbør. TG er tydeligvis av den oppfatning at ytringsfrihet = rett til ikke å bli motsagt.
- Se folkens, den mannen skrev en kronikk i Aftenposten! Og jeg vet hva som står der!
Ingunn Skre og Vidje Hansen har så langt den beste oppsummering av tilregnelighetsspørsmålet (Morgenbladet 13.jan), først selve diagnosen:
Det er liten tvil om at Behring Breivik er psykologisk avvikende, men det kan være minst fire mulige diagnostiske konklusjoner: schizofreni, vrangforestillingslidelse, alvorlig personlighetsforstyrrelse med eller uten rusutløst psykose, eller rusutløst psykose alene. De to første diagnosene vil gi straffefrihet, mens med de to siste kan gjerningsmannen dømmes til fengsel eller forvaring.De to poengterer at rapporten fra de to første sakkyndige ikke beskriver noen typiske tegn på schizofreni. Drap begått av personer med personlighetsforstyrrelser er
Marta Steinsvik har for eksempel funnet sentrale katolske lærere som aksepterer løgn og forstillelse, og andre som krever at vantro må avlives. Dessuten fremmer katolisismen, og spesielt sølibatet for prester, usunne holdninger til seksualitet. Det må på dette grunnlaget gå an å forestille seg en kulturell understrøm av fremmedfrykt, der de truende undergravernes identitet kan skifte, men der deres karaktertrekk forblir de samme; enten det nå er jøder, katolikker eller muslimer man frykter, er de perverse, løgnaktige, upålitelige og morderiske.Les resten hos Vindheim.
Marta Steinsvik var en av mellomkrigstidens viktigste dissidenter og betydeligste systemkritikere, skriver Ingeborg Solbrekken:
Marta Steinsviks liv er også et studium i hvordan etablerte samfunnsinstitusjoner kan reagere når de kommer i kontakt med en dissident. Hun kan betraktes som en samvittighetsstemme i tiden som slo ned på urett og fikk fortgang i en rekke reformer.Men hos Vepsen får vi en litt annen historie:
Eidvoldsvoldsmennene som innførte adgangsforbudet for jøder og jesuitter i 1814, fastslo Steinsvik, var av denne grunn ”de klokeste mænd vi har hatt i dette land” og deres belsutning om å stenge landet for jøder og jesuitter ”var mænds handling, diktert av fædrelandskjærlighet og fremsyn.”En slik misvisende fremstilling av systemkritikere og dissidenter finner vi også hos Bjørn Stærk som synes det er naturlig å stille opp Hans Rustad ved siden av Karl Evang. Kanskje Hans Rustad i stedet burde vært stilt opp sammen med Marta Steinsvik - det er en relevant sammenligning.
HRS har hatt stor suksess med å trekke frem kvinner og barns situasjon i (muslimske) minoritetsmiljøer i Norge, og oppfattes av mange som først og fremst en hjelpeorganisasjon, uten at dette er et uttrykt mål fra organisasjonen selv. En rask gjennomgang av organisasjonens nettsider avslører da også relativt raskt at hovedtyngden av stoffet dreier seg om islam, eller om muslimer som har begått den ene eller andre uakseptable handling. Sånn sett skiller HRS seg i liten grad fra andre ekstreme, islamfiendtlige grupper.
HRS bærer også til torgs konspirasjonsteorier om Eurabia, altså at den europeiske eliten legger til rette for Europa skal underlegges den arabiske verden. Så tidlig som i 2006 kom Hege Storhaug med uttalelser om dette i Dagbladet hvor hun hevdet at
Europa i 2100 ville kunne være en forlengelse av den arabiske verden. Senere har nettstedet Rights. no gjentatte ganger fremsatt samme påstand, og har gjengitt lange utdrag fra bloggeren Fjordmans skriverier om samme emne.
HRS skiller seg fra andre islamfiendtlige grupper som SIAN ved at de forsøksvis fører et noe mer dannet språk og ved at organisasjonen frontes av to kvinner.
Fra Vepsens rapport Hatgrupper 2011.
Kvinne. Forsøksvis dannet.
Per Sandberg møter hos Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å avgi en rapport om et ekstremt muslimsk nettverk i Norge. Grupperingen skal være fundamentalistisk, antidemokratisk og potensielt voldelig. Inntil 30000 personer av pakistansk opprinnelse skal ha avgitt en lojalitetserklæring til nettverket.
- Påstandene er meget urovekkende, sier Sandberg til VG.
Fra VG 23.mai 2005.
Påstandene fra Sandberg var rent oppspinn, særlig når man raskt kunne fastslå at det i 2005 ikke fantes så mange som 30.000 norsk-pakistanere.
Bjørn Stærk er en sympatisk, kunnskapsrik og frittenkende mann, og hans uavhengighet, sunne instinkter, gode observasjoner og vandringer i det politiske landskapet gjør ham til en av de mer interessante kommentatorene i Norge til tross for at han av yrke er programmerer. Hans forsonlige holdning, forsøk på balanse og en ofte sløv analytisk kniv leder lett til dvaske, intetsigende analyser og i verste fall relativisering. F.eks. er det fullstendig misvisende å si at Fjordman og Bruce Bawer driver "innvandringskritikk".
I en interessant sammenligning av Orientering og Document.no gjør Stærk seg skyldig i samme relativisering. Han får det nesten til å se ut som Hans Rustad er vår tids Karl Evang. Det er bare å ta en titt på det intellektuelle nivået i Hans Rustads skriblerier for å forstå hvor haltende sammenligningen er.
Stærk siterer også denne beskrivelsen av Orienterings selvbilde:
“Da Friis og Langseth begynte å meisle ut planene om en ny avis høsten 1952, beskrev de pressen som gjenstand for ”en faretruende ensretting” som langt på vei gjorde ytringsfriheten “til en fiksjon”. Det ble på denne måten “skapt et inntrykk av enighet og samhold”, mens det som i virkeligheten foregikk var at “sannheten [ble skjult] for folket og avvikende oppfatninger” undertrykt. Tidligere Orientering-redaktør Kjell Cordtsen går i dag så langt som til å beskrive ytringsfrihetens villkår ved inngangen til 1950-tallet som “totalitære”.“Denne beskrivelsen minner kanskje mye om Rustads og Documents selvforståelse, men det er klart misvisende som beskrivelse av den faktiske tilstanden.
Document er innvandringsfiendtlig, islamfiendtlig og sterkt høyreorientert, men kan neppe beskrives som fascistisk slik enkelte kritikere har gjort. (...) Document.no er preget av et svært dystert syn på fremtiden. Media og politikere beskrives ofte på en måte som er egnet til å gi inntrykk av at alt er håpløst. De tillegges ofte makt og motiver som kan fremstå som svært eksotiske for utenforstående.
Mens Rustad selv avstår fra de villeste konspirasjonsteoriene, kan man finne mye rart i kommentarfeltene, men også hos de faste skribentene.
Formidlingen av at noen føler at et fenomen griper om seg og at myndighetene ikke kommer frem med fakta, og at det ligger skjulte og uhederlige motiver til grunn, er typisk for den dystopiske tonen som preger Document.no. Det er en viss risiko for at Document, med den mistillit de skaper til hele det politiske systemet, kan bidra til å radikalisere mennesker på leting etter svar på spørsmål de fomler med, og fungere som en innfallsport til andre, mer militante miljøer.
Steinsvik var i 1920-årene oppslukt av en antisemittisk virkelighetsoppfatning, hvis kjerne bestod i en forestilling om at jødene stod bak alle nedbrytende fenomener og utviklingstendenser i fortiden og samtiden – at de arbeidet planmessig for å bryte ned den rådende politiske og moralske orden med det siktemål å oppnå verdensherredømme. Steinsvik bekjente seg imidlertid ikke bare personlig til antisemittiske konspirasjonsforestillinger. Hun virket også som det antisemittismeforskeren Einhart Lorenz betegner som en antisemittisk multiplikator, som gjennom sine foredrag brakte jødefientlige forestillinger ut til et bredt norsk publikum.
Les resten hos Vepsen.
PS: "Ho utfordra mannskultur på fleire felt og var første norske kvinne som talte frå preikestolen under ei gudsteneste" - er Vårt Lands fokus i omtalen av Steinsvik. Mens Klassekampen skriver "Den for ettertida relativ ukjente Marta Steinsvik var en opprører, dissident og samfunnsrefser."
Tags: Fjordman, Hans Rustad, Hege Storhaug, Bruce Bawer
Bjørn Stærk er en kunnskapsrik og gjennomtenkt mann med en forsonlig grunnholdning. Det er hyggelig med en sympatisk innfallsvinkel, men ender lett i en tannløs posisjon uten sylskarpe analytiske skalpell.
Hans Rustad og hans omgivelser er et intellektuelt og moralsk katastrofeområde, sammenligningen med Sovjet-vennene på 1950-tallet er slik sett kanskje ikke så dum likevel.
.....Neste trinn var påbud om kristen dåp for de gjenværende muslimene og jødene, og etter 1525 fantes det offisielt verken jøder eller muslimer på den iberiske halvøya. De ble kategorisert som «nykristne», men heller ikke dette var nok. De kunne på vilkårlig vis, og etter inkvisisjonens «pinlige forhør», kategoriseres, stemples og straffes som marranos, kryptojøder og fordekte muslimer, skjulte motstandere og undergravere av samfunnets verdier og lover.
...
Humanisten Erasmus av Rotterdam og reformatoren Martin Luther mislikte sterkt Spania «fordi det var fullt av jøder». Og den italienske eliten beskyldte spanjolene for å introdusere feminine og degenererte skikker, for eksempel sansen for forfinet mat, en trist og tårevåt måte å synge på og forkjærlighet for myke senger. Kort sagt, den spanske rasen var en samling marranos – hemmelige jøder og muslimer.
Les hele innlegget av Skulstad og Aukrust i Aftenposten.
Kryptojøde eller muligens snikmuslim.
Opptøyer og revolusjoner skjer svært ofte etter kraftig oppgang i matvareprisene. En amerikansk forskergruppe ledet av Yaneer Bar-Yam har vist at antallet opptøyer og prisen på sentrale matvarer topper seg samtidig (figur fra rapporten). Det gjaldt den franske revolusjonen i 1789 og det gjaldt den arabiske våren. For Egypts del ser vi dette helt konkret: Egypt er verdens største importør av hvete og dekker store deler av sitt behov med billig hvete fra Russland. I 2010 var det imidlertid tørke i Russland, med avlingssvikt og eksportstans som konsekvens. Mubaraks fall begynte på de russiske slettene. Dette skriver Dag og Tid 23.desember 2011.
Lagi, Marco, Bertrand, Karla Z. and Ber-Yam, Yaneer, 2011 ‘The food crises and political instability in North Africa and the Middle East’ August (Cambridge, MA: New England Complex Systems Institute).
Metodekritikken støttes av Lars Gule, forsker ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Gule jobber for tiden med et prosjekt knyttet til rettssakkyndig profesjonalitet.
- Jeg har lest rapporten, og jeg har blitt slått av hvor utrolig ensidig den er. Alternative teorier og forklaringer er ikke drøftet, og det er ingen spor av differensialdiagnostikk. Man snakker om at denne rapporten er så omfattende. Og ja, den er på mange sider, men den er ikke grundig, og den er ikke god, sier Gule til NTB. Han mener det ikke er sammenheng mellom premissene og konklusjonene i rapporten.
Fra FVN.
Professor Hannesson har fått mye og velfortjent pepper for sitt ønske om å la finansmarkedet trumfe demokratiet. Sven Egil Omdal i Aftenbladet har som alltid en treffende kommentar, han siterer bl.a. Habermas på at Merkel og Sarkozy dropper folkestyret for å redde markedet.
Politimannen Dag Arne Guttormsen stilte opp i en artikkel om at Forsvaret ville presse norsk politi til krigshandlinger. Nå har han mistet sikkerhetsklareringen og blitt stengt ute fra alle nye utlandsoppdrag, melder VG.
- Ære være dem som forteller. Men tross varslerparagrafer og snakk om åpenhet: Vi ser igjen og igjen at de som varsler får et stempel som upålitelige og vanskelige, eller at de rett og slett får sparken. Departementene snakker mye om at de ønsker en åpenhetskultur. I praksis vil de kontrollere kommunikasjonen, sier Helge Lurås ved NUPI.
Dette er helt klassisk og nesten forutsigbart. Sjefer flest er feige vil helst ikke ha kritikk og motforestillinger internt, de vil omgi seg med folk som jatter med og feigt sier ja. Kritikk gjennom media vil de i allefall ikke ha, da klikker det for dem. Slikt skjer naturligvis både i offentlig og privat sektor, men det er særlig betenkelig i offentlig sektor som representerer oss alle.
Disse litterære antisemittene må omgås et stort dilemma. De beveger seg
alltid på kanten av pogromen, de smaker på den, men de passer seg for å bli like
aktive i den som de medborgere som er mindre tynget av intellekt. Hvorfor så
sjenerte mine herrer? Gjør et rykk, slipp løs den indre pøbelen som gjemmer seg
i alle antisemitter. Plukk nå opp en hestepære, kast den i ansiktet på den
jødiske medborgeren og skrik “jødesvin” etter ham. Dere vil føle en lettelse, og
dere vil, ettersom vi lever i Tyskland, også finne en rett som møter deres
plagede tilstand med forståelse. [...]
Nå om dagen behøver ingen skribent med dårlige nerver å anstrenge seg. Et
treffende ord holder for å bringe hendene i bevegelse. I vår tid er luften tung
av bloddunst. Den litterære anti-semittismen leverer bare de immaterielle våpen
til å slå i hjel.
Finansmarkedene felt to regjeringer i Europa i løpet av kort tid, men det er ikke nødvendigvis noe å beklage at markedet overstyrer demokratiske prosesser, skrev professor Hannesson før jul.
Marius Doksheim påpeker i Minerva at Hannesson, i likhet med andre "liberale", går langt i unnskylde diktatorer som Pinochet fordi han gjorde mye bra for chilensk økonomi.
Hannesson er skoleeksempel på en mann som har gjort sitt eget fag til ideologi. Hans ideer om effektivitet og vekst er blitt så dominerende at han mener det trumfer andre hensyn. Slik sett er han i særdeles dårlig selskap: Alle revolusjonære ideer, fra Robespierre til ABB, er basert på slike autoritære og anti-liberale tanker.
Saken blir naturligvis ikke noe bedre når vi kjenner Hannessons øvrige reaksjonære tankegods. I fjor sommer skrev professoren blant annet:
Noen kulturer er andre underlegne. Noen kulturer har stagnert, andre har
gått fremover. I løpet av noen hundre år ble den europeiske kultur ledende. Vi
lever fortsatt på arven fra opplysningstiden, som satte vitenskap og individuell
frihet i høysetet og tok avstand fra religiøse mørkemenn.
Den gangen, altså for 6 måneder siden, brukte han altså "opplysningstid og individuell frihet" som retoriske våpen mot disse svartmuskede innvandrerne. Nå har han snudd 180 grader rundt og fremhever diktaturets velsignelse for å skape vekst og kjappe, gode beslutninger.
Og for den som ikke har fått det med seg: Hannesson er islending og kommer dermed fra et land der ære og blodhevn er sentrale ingredienser i kulturarven.Etter 11.sept 2001 ble det også i Norge holdt 1 min stillhet til minne om de nesten 3000 drepte. Deretter gikk som kjent USA inn i Afghanistan og deretter Irak. Antall drepte er usikkert, men IBC anslår antall drepte sivile i Irak til over 100.000. Tallene for Afghanistan er i underkant av dette, men i Pakistan alene har oppmot 3000 blitt drept av amerikanske bomber.
Men Jan Arild Snoen har ikke tid til 1 min stillhet, tvertimot bruker han tiden til å argumentere for at Irak var en rett og rettferdig krig. Det virker nesten som om Snoen ikke har fått med seg at krigen var basert på århundrets løgn, at den var en katastrofe for Irak, at okkupasjonen var elendig administrert.
Da er TRIs kronikk langt mer interessant: Han innrømmer at han tok feil. Det er ikke ofte man hører slikt.
ABB lider av bisarre vrangforestillinger kan de sakkyndige fortelle oss. Hva så med hans ideologiske ledestjerne Bruce Bawer? Feiler det ham noe eller er han bare en demagog? Utdrag fra Dag og tids omtale av Bawers nye bok (eller pamflett):
Bawer hevdar (...) at det er ein viktig kontinuitet mellom Quisling-regimet under krigen og den politiske og kulturelle eliten i Etterkrigs-Noreg. Boka stemplar Arbeidarpartiet og resten av den norske venstresida, pluss ei lang rekkje offentlege personar frå Petter Nome til Thomas Hylland Eriksen, som «nye quislingar». I tillegg inneheld manuset ein del absurde faktapåstandar, som at muslimar har myrda «tallause ungdomar» i Noreg.Det er jo litt underlig som Dag og tids mann påpeker at Bawer publiserer på de Tea-Party-bevegelsens favorittforlag. Dette er jo de samme tradisjonalistene Bawer rømte til Norge for å unnslippe.
– Er det verkeleg ingen kontinuitet mellom den norske politiske og kulturelle eliten frå den andre verdskrigen og den i dag? Eg veit ikkje, eg er ingen ekspert på norsk historie. Men i små land med ganske stabil befolkning er kjernen i eliten stort sett den same frå ein generasjon til den neste. Det verkar plausibelt på meg at mange medlemer av dagens norske elite hadde foreldre eller besteforeldre som var del av denne sosiologiske kjernen, skriv Bellow.Her tror jeg Bellow verken tar tak i Bawers poeng eller forholder seg til elementære fakta om Norges historie.
