Asle Toje har såvidt jeg har notert definert seg selv som liberalkonservativ. Men hans nye bok gir et annet inntrykk skal vi tro omtaler og intervjuer. Ivar Bakke siterer fra Tojes bok:
Når Toje i sin bok klager over at overnasjonale domstoler som «ikke ser det som sitt mål å tjene flertallets interesser, men å verne mindretallet», og referer til at mange mener at «når abstrakte rettigheter går imot folkets interesser, så må rettighetene vike», ja da blir jeg litt på vakt.Selv blir jeg ikke bare på vakt, jeg blir forundret. Toje fremstår her som anti-liberal og autoritær: Hva skulle være internasjonale domstolers oppgave om ikke å beskytte mindretall og individer? Staten er allmektig og trenger ikke beskyttelse. Domstolen i Strasbourg er jo nettopp et korrektiv når staten (både utøvende og dømmende makt) krenker individet (og mindretallet). Toje legger i ytterste konsekvens opp til at mindretallets interesse må kunne ofres når de står i veien for "folket".
Det er ytterst pussig at slikt antikvert tankegods formidles av en statsviter, endatil med stilling ved Nobelinstituttet. Toje påstår at rettigheter er "abstrakte". Helt feil. Rettigheter er ikke "abstrakte". Det kan f.eks. dreie seg om penger, når folk blir ruinert er det ikke abstrakt.
Og for å sette det på spissen: Ble ikke jødenes "abstrakte rettigheter" satt til side da de ble skysset til Auschwitz? Dersom det tjente "folkets" eller "nasjonens" interesse var det kanskje greit å la millioner av ukraineres og kinseres rettigheter vike? Å dø av sult eller i et gasskammer er ikke noe abstrakt, det er meget konkret.
Toje er intervjuet av Minerva under overskriften "folk og fedreland". Det er ikke en liberaler vi møter i dette intervjuet. Det er en typisk nasjonal-konservativ.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar