Ørjasæters seriøse debattanter

Rikssyneren Elin Ørjasæter skriver om en annen rikssynsers rasisme, det dreier seg om Nils Rune Langeland, "den ekleste gutten i klassen":

Det er et paradoks at seriøse debattanter som Hans Rustad (Document.no), Hege Storhaug (Human Rights Service) og forfatteren Ole Jørgen Anfindsen blir omtalt i landets sentrale avisredaksjoner som en slags avskum, folk man snøfter over eller ler av.

Mens Nils Rune Langeland, som i motsetning til disse åpenbart flørter med fascisme, tas inn i varmen som interessant rikssynser. Hvorfor kan Langeland først være så vulgær, og deretter få breie seg hos kulturelitens egne aviser, Morgenbladet og Klassekampen?

Joda, Anfindsen er seriøs i formen, han er høflig og dannet i språket, han var endog en av de få som tok selvkritikk etter 22.juli - inntrykket er sympatisk men innholdet er nedslående. Hans agenda er rasistisk, men den ekle agendaen pakkes inn i en saklige, vitenskapelig fremstilling.

Verre er Ørjasæters kontrastering av "rasisten" Langeland med den "seriøse" Storhaug. Det kunne ikke blitt mer feil. Rett nok driver Langeland med ufine sleivspark, men er tilsynelatende i stand til å angre. Storhaug derimot bare kjører på med sin dårlig kamuflerte rasisme. Seriøst?

Sammen med Siv Jensen driver Storhaug en kampanje mot Hadia Tajik, alle forstår at dette handler om Tajiks etniske bakgrunn. Sympatisk? Seriøst?

Nå meldes det at Ørjasæter "trekker seg fra Twitter". Jøss, kan man "trekke seg" fra Twitter?

Eksempel på illustrasjon 

fra den "seriøse" debattant Hege Storhaug.