Oliver Langeland: En glemt helt

Det er som kjent seierherrene som skriver historien. Dette gjaldt også i Norge der Gerhardsen & Co forsøkte å diktere  ettertidens bilde av selve Krigen. Arvid Bryne skriver i Dagbladet:

Fortellingen om hvordan de staute nordmennene i dette vesle landet sto sammen i innbitt kamp mot den onde overmakten, for til slutt å krones med seier og frihet, 8. mai 1945, er bærebjelken i norsk etterkrigshistorie og norsk identitet. Vi sto sammen med Einar Gerhardsen om gjenreising etter tyskernes barbariske ødeleggelser. Det var vi (gode nordmenn) mot de andre (tyskerne og NS-medlemmene), det gode mot det onde.

Og de som skapte denne historien fant vi i den indre krets i Hjemmefrontens ledelse. Det var de som skrev lovene de samme menn dømte «svikerne» etter da krigen var slutt. Vi finner dem også som forfattere av de bindsterke verk om krigen. Der skrev de historien om seg selv, for seg selv. 

Et av de verste utslagene var de nedrige forsøkene på å kneble Oliver Langeland og stoppe hans kritikk av landssvikoppgjøret. Til tross for at Langeland var en krigshelt, selv anså Langeland seg ikke som noen stor helt:

Engelsk radio med sterk norsk bistand laget svada for oss, så vi begynte så smått selv å tro at vi var helter, mens våre prestasjoner nøkternt vurdert var særdeles beskjedne. Dette må vi være oppmerksom på. Vi må ikke lyve oss til noen helteglorie.

Ved siden av Langeland er Svein Blindheim den andre store helten som ble tiet ihjel pga sin kritikk mot politikken før og etter krigen.

O. Langeland