For alle som klager over norsk landbrukspolitikk: Landbruket i Norge legges ned i stort tempo. Sist ble 900 gårdsbruk nedlagt, det utgjør 2 % av alle norske gårder. 2 % høres ikke mye ut, men med et slikt tempo over flere år summerer det seg opp til store endringer.
Nils Rune Langeland lanserte ideen om at Norges håpløse innvandringspolitikk regiseres av et "kulturmarxistisk sykkelnettverk" på Majorstua. Dette og andre utfall fikk Rune Slagstad til å reagere, og til slutt si opp stillingen som professor.
Slik går dagene i strøket Bislett-Majorstua. Da er det iallefall en sykkelmarxist mindre blant våre ledende professorer.
1-0 til Facebook-Høyre?
Vidar Kleppe har blitt utnevnt til medlem av Utlendingsnemnda melder NRK. For den som kjenner Kleppes politiske ståsted og karriere fremstår dette som noe underlig.
In the end, nothing changed. A war was fought without an Israeli ground
assault but with massive air and rocket attacks on both sides. Israel did not
have the appetite and perhaps the power to crush Hamas. Hamas did not have the
power to compel Israel to change its policies but wanted to achieve a symbolic
victory against Israel.
....
One of Hamas' main goals in this current round of fighting is to retain enough Fajr-5 rockets to allow it to threaten the Israeli heartland, the Tel Aviv-Jerusalem corridor. If they succeed, Hamas will have gained a significant lever in its relations with the Israelis. The Israeli goal is to deny Hamas these rockets. The problem for the Israelis is that this requires a ground assault in order to have any chance of success. The Israelis may think they know where the rockets are, but they cannot be certain. Airstrikes can target known facilities, at least those where rockets are not stored in hardened underground bunkers. But only by going in on the ground with substantial force will the Israelis have the opportunity to search for and destroy the rockets.
by George Friedman, read more: A Pause for Negotiations in the Israeli-Hamas Conflict | Stratfor
The conflict in Gaza comes at an interesting time in Egyptian-Israeli
relations. Cairo recently saw the Muslim Brotherhood candidate assume
the Egyptian presidency, while in the past two years Israel has approved
two Egyptian military increases "in the Sinai Peninsula above levels
set in the Camp David Accords. The disposition of the forces in Sinai
coupled with the presence of the U.N.-mandated Multinational Force and
Observers mean at present, Egyptian forces do not pose a significant
threat to
Israel. How Egypt will respond to the conflict between Israel and Hamas
in the Gaza Strip remains to be seen, but should the Morsi government or
Egypt's military decide to support Gaza, such support would likely
consist of turning a blind eye toward militant activities and smuggling
in the Sinai Peninsula.
(Stratfor abstract).
Gratis bakgrunnsstoff om Gaza her.
I en ny avhandling innenfor økonomisk historie (omtalt i Dag og Tid) fremkommer det at Norge rent økonomisk kom svært godt ut av andre verdenskrig. Gjenreisingen kostet ca 1 mrd kroner (i datidens kroneverdi), men Norges infrastruktur var kraftig utbygget og krigen ga industrien en kraftig vitaminsprøyte. Krigen inngikk ganske enkelt i Norges lange vekstperiode.
Frps Christian Tybring-Gjedde er ute med pekefingeren overfor sine medlemmer og kjernevelgere:
- Slutt å importere ektefeller og la barna deres få gifte seg ut av kjærlighet.
- Hvorfor ønsker norsk ungdom å i det hele tatt oppsøke kirker og forsamlingshus for å lytte til gamle konservative antiliberale menn. Ungdommer flest i Norge har et motsatt utgangspunkt. Nemlig ungdommelig rastløshet, frihetstrang og opposisjon til foreldregenerasjonen. Hvorfor er ikke dette en naturlig utvikling blant norsk ungdom?, spør Tybring-Gjedde.
- Ikke send barna på bibelskole, søndagsskole eller konfirmasjonsundervisning, la barna heller bruke denne tiden til lekselesing og lek, oppfordrer han.
- Snakk norsk til barna i hjemmet. La barna se på norsk barne-TV og lytte til norsk radio. Les norske eventyr og barnebøker for barna.
Det finnes to grupperinger i Norge som har interesse av å sause sammen israelkritikk med antisemittisme. Den ene er Israels mest innbitte venner, den andre er jødehaterne, skriver Vepsen og går grundig gjennom Linstads antisemittiske og antidemokratiske skriblerier.
Dag Øistein Endsjø har lest Nina Karin Monsens bok og finner blant annet følgende koseprat:
Jøder er noe annet enn «normale mennesker». De er «medfødt uføre». Jøders levesett er «kaosskapende» og «inhumant». Ute i et spesielt politisk ærend», har jøder gått i allianse med «utro, pedofile, kriminelle, prostituerte, rusmisbrukere, korrupte, enslige, humanetikere, kommunister, sosialister, sosialdemokrater, samboere» i en universell kamp mot «åndelige verdier, mening, sannhet og god moral». Takket være «demoniske» jødevennlige lover, lever vi nå i et samfunn preget av «løgnen og ondskapen».Vel, Monsen skrev egentlig ikke om jøder, hun skrev om homofile. Men er det noe bedre å spy ut forakt for homofile?
Trond Ali Linstad får kanskje ikke Kongens sølv likevel, på grunn av forkastelige holdninger til jøder. Men det er som kjent forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker, eller politimestre og muslimer bør vi heller si.
Knut Rød, lederen for oppsamlingen av norske jøder for nøyaktig 70 år siden, ble som kjent frikjent for sitt bidrag til folkemordet. Han hadde mektige allierte i Milorg. Rød fikk tilbake stillingen i politiet og ble blant annet en "dugande kommunistjeger" (BT 28.11.2008). På den tiden leverte Det Mosaiske Trussamfunn en anmeldelse om antisemittisme, den ble behandlet og avvist av ingen annen enn Knut Rød (Klassekampen 13.11.2012).
Men Knut Rød var verken antisemitt eller nazist, muslim var han vel heller ikke.
Nok en gang er formuesskatten et tema i offentlig debatt, og helt forutsigbart vil Høyre-siden avskaffe denne skatteformen. Det er ikke utenkelig (helt hypotetisk) at Høyre-folk tenker mest på egen lommebok, uansett forsøker Høyre-siden seg med at formueskatten bare er ideologi og at den rammer hard og skjevt.
Gründeren Silje Vallestad raste over "et par hundre tusen i formuesskatt", mens skattelistene viser at hun bare betalte 12.000,- i formuesskatt. Ja, som formuesskatt er dette faktisk mer enn de fleste.
Den norske konvertitten Trond Ali Linstad sto for tur til å få Kongens sølv. Hans meningsfelle Johan Galtung har såvidt jeg vet ikke fått noen medalje av kongen, derimot har han fått:
Toneangivende intellektuelle som Thomas Hylland Eriksen har bidratt til
et av de største sosiale eksperimentene i nyere tid: Forsøket på å
avnasjonalisere Europa, skriver forsker Asle Toje på NRK.
Han får svar fra Indregard: Asle Toje er ikke en gang uenig med Thomas Hylland Eriksen. Det er synd,
for debatten om det norske og nasjonalitet er viktig og vanskelig.
Som Indregard er inne på: Toje resirkulerer den høyrepopulistiske og konspirasjonsteoretiske ideen om "eliten" som "bestemmer". Hadde Toje skrevet "jødene" i stedet for "eliten" ville han blitt avfeid som antisemitt (sammen med Linstad og Galtung). Men bruker man det enda mer vage og empirisk uetterrettelige "eliten" passerer altså konspiranoiaen for god fisk. Hos Toje synes denne eliten å være omtrent det Nils Rune Langeland kaller «kulturmarxistisk sykkelnettverk på Majorstua».
Det pussige er jo at Toje selv tilhører "eliten" med sin doktorgrad og fine stilling på Nobelinstituttet vest for Slottet. Toje unnlater også å snakke om andre eliter i Norge, særlig de elitene som baserer seg på økonomisk kapital i stedet for kulturell kapital, blant annet toppadvokater og toppdirektører. I følge VGs skatteliste har Tojes naboer i snitt dobbel så høy lønn som landet forøvrig.
Dette er klassisk avledningsmanøver fra Frp-hold: Man snakker om eliten i betydningen de arrogante, bedrevitende professorer på Blindern og redaktører i Dagbladet. Dermed får man søkelyset bort fra næringslivstopper som sponser Frp, i disse dager eskemplifisert med støtte til føydalherren KI Røkke. Dessuten er direktører og McKinsey konsulenter viktigere for utvikling av Aftenposten og avis-Norge forøvrig, enn den redaktøren som tilfeldigvis sitter der.
Trond Ali Linstad, som i morgen [13.november] mottar Kongens Fortjenestemedalje, skrev jødefiendtlig artikkel på sin nettside, melder Vepsen.
Det ser altså ut til at Linstad har fremmet klassiske antisemittisk tankegods.
Siste: Utdelingen er utsatt.
Til minne om Krystallnatten (1938) holdt MIFF en markering i Kristiansand, i et leserinnlegg i Fævennen refereres hovedtaler Hallgrim Berg slik:
Hovedinnholdet i fest- og foredragskvelden var tidl. stortingsrepr. Hallgrim Bergs (H) foredrag. I 1,5 time holdt han en glitrende orientering for en fullsatt sal. Etter å ha referert hva som skjedde denne novembernatten i Hitlers Tyskland i 1938, der jødeutryddelsen ble satt i system, kom Berg inn på dagens situasjon i Norge. Jødehatet her er ofte knyttet til israelhat. Folk flest sier de ikke er antisemitter, men viser i praksis at de er det.Hallgrim Berg benytter altså minnet om jødeforfølgelsene til å fremme sin egent halvrasistiske agenda. Kan det bli kvalmere?
Det farligste er dog den manglende kunnskap en har når det gjelder islam. Fra profetens død i 632 har de erobret så store områder i verden at de har herredømme over 1,5 milliarder mennesker. Det de vil er å underlegge hele verden for Allah. Derfor må jøder og vi andre vantro utryddes, eller vi kan bli fanget i deres åleruse; mange kommer inn, men det er umulig å komme ut. Det beste en kan gjøre er å sende hele Stortinget på et års studium av islam. Gi dem et friår til dette(!), var en av konklusjonene til Berg.
Krystallnatten fra 1938 ble markert med stort fakkeltog i Kristiansand 8. november, deriblant Hallgrim Berg som benyttet anledningen til et angrep (surprise!) på islam:
Så kom tidligere stortingsrepresentant Hallgrim Berg fra det gode, gamle Noreg: fra Hallingdalens Ål. Hans foredrag var først og fremst et oppgjør med vår tids antisemittisme, et jødehat som ofte dekker seg bak et Israel-hat. Samtidig var det en kraftig utfordring til å la seg skolere i vår tids manglende kunnskap om Islams målsetting: hele verden under Allah!Dette kan vi lese i (surprise!) avisen Norge idag.
I Bergen ville en prest delta i årets markering av årsdagen for
krystallnatten med en parole hvor det stod Nei til jødehatet. Dette ble
han nektet av arrangementskomiteen med den begrunnelse at parolene
allerede var vedtatt, i følge Vepsen.
Se også oppslag i Dagen.
Anders Behring Breivik og Adolf Eichmann møter hverandre i jakten etter
det rene, konfliktfrie samfunnet. Og i ønsket om å beholde sin egen
moralske renhet, skriver Bernt Hagtvet.
Her kan det være verdt å minne om Goldensohns "Nürnberg intervjuer":
Otto Ohlendorf, leder for Einsatzgruppe D som myrdet omkring 90.000 jøder på østfronten, ble fornærmet da
Goldensohn kalte ham en slakter som drepte uskyldige. Ohlendorf anså
seg selv om en intellektuell og idealist. "Jeg skjøt ikke kvinner. Jeg
ga bare ordre," sa Ohledorf til sitt forsvar.
Eller som Höß formulerte det:
"Jeg forstår ikke hvordan du kan ta sånn på vei for dette, jeg har da ikke drept noen. Jeg var bare sjef for utryddelsesprogrammet i Auschwitz."
"Rasisme som levebrød" er overskriften på Hege Storhaugs innlegg i VG 9/11. Det var da en uvanlig presis (og åpenhjertig) beskrivelse av Storhaugs og HRS' egen virksomhet tenkte jeg, men nei, det var vel antirasistene hun siktet til.
Yaseen var en livsglad gutt som helst ville leke med kamerater etter
skoletid. Moren hadde dog satt seg mål om at han en dag skulle bli
Hafiz, det vil si å kunne memorere hele koranen. Yaseen klarte kun å
lære et kapittel utenat. Derfor ble han utsatt for tortur som endte med
døden.
Det er Hege Storhaug som har plukket opp denne saken fra Storbritannia og gjengitt den på sine nettsider.
Hva er Storhaugs poeng med å trekke frem en trist, men enkeltstående, sak fra Storbritannia? Det handler naturligvis om muslimer og Storhaugs poeng er åpenbart å bruke anekdoter til å forme vårt bilder av muslimer generelt. Særlig islams perverterende virkning.
"Vi forventer en seriøs debatt uten personangrep. HRS forbeholder seg
retten til moderering og til å fjerne upassende kommentarer."
Storhaug og HRS ønsker en seriøs debatt, men slipper likevel gjennom hyggelige meldinger som dette:
Yousef Assidiq har dokumentert anti-muslimsk koseprat på Facebook. Vi kan blant annet lese hyggelig meldinger som:
Klassekampen har gått igjennom 55 skjermbilder med høyreekstremt innhold, som Assidiq har publisert på sin blogg. Der fant vi 17 ytringer som gikk på ønsket om å drepe en muslim, og 11 ytringer som handlet om at vi enten er i krig med islam, eller at krigen er nært forestående, og at det dermed er viktig å skaffe seg våpen.Se også Klassekampen på nett og Nettavisen.
Lars Gule reagerer sterkt på at drapstruslene mot Assidiq er henlagt, og mener politiet burde gå til aksjon mot flere av dem som har truet ham og som sier på nettet at de vil drepe muslimer.
- Når talspersonen for Profetens Umma blir varetektsfengslet, hvorfor kan ikke en person som sier at han vil drepe en muslim bli fengslet, eller i det minste tatt inn til avhør? spør Gule.
Vil infrastrukturutbygging stimulere til økt verdiskaping? Det er Hallvard Bakke som spør (Klassekampen 2.nov) og svarer selv ved å sitere en ny utredning:
«Studier på norske data viser ingen generell sammenheng mellom veiinvesteringer og produktivitet. En makrostudie basert på nasjonalregnskapsdata for perioden 1963 til 1997, ga for eksempel ikke resultater som støttet en hypotese om at infrastrukturinvesteringer har bedret produktiviteten i Norge. En ny studie basert på fylkesfordelte tall fra 1997-2005 gir heller ikke noen statistisk signifikant sammenheng mellom veiinvesteringer og produktivitet.»Det er altså ikke noen klar sammenheng mellom veibygging og verdiskaping. Utredningen kan leses her.
Asle Toje har såvidt jeg har notert definert seg selv som liberalkonservativ. Men hans nye bok gir et annet inntrykk skal vi tro omtaler og intervjuer. Ivar Bakke siterer fra Tojes bok:
Når Toje i sin bok klager over at overnasjonale domstoler som «ikke ser det som sitt mål å tjene flertallets interesser, men å verne mindretallet», og referer til at mange mener at «når abstrakte rettigheter går imot folkets interesser, så må rettighetene vike», ja da blir jeg litt på vakt.Selv blir jeg ikke bare på vakt, jeg blir forundret. Toje fremstår her som anti-liberal og autoritær: Hva skulle være internasjonale domstolers oppgave om ikke å beskytte mindretall og individer? Staten er allmektig og trenger ikke beskyttelse. Domstolen i Strasbourg er jo nettopp et korrektiv når staten (både utøvende og dømmende makt) krenker individet (og mindretallet). Toje legger i ytterste konsekvens opp til at mindretallets interesse må kunne ofres når de står i veien for "folket".
Det er som kjent seierherrene som skriver historien. Dette gjaldt også i Norge der Gerhardsen & Co forsøkte å diktere ettertidens bilde av selve Krigen. Arvid Bryne skriver i Dagbladet:
Fortellingen om hvordan de staute nordmennene i dette vesle landet sto sammen i innbitt kamp mot den onde overmakten, for til slutt å krones med seier og frihet, 8. mai 1945, er bærebjelken i norsk etterkrigshistorie og norsk identitet. Vi sto sammen med Einar Gerhardsen om gjenreising etter tyskernes barbariske ødeleggelser. Det var vi (gode nordmenn) mot de andre (tyskerne og NS-medlemmene), det gode mot det onde.Et av de verste utslagene var de nedrige forsøkene på å kneble Oliver Langeland og stoppe hans kritikk av landssvikoppgjøret. Til tross for at Langeland var en krigshelt, selv anså Langeland seg ikke som noen stor helt:
Og de som skapte denne historien fant vi i den indre krets i Hjemmefrontens ledelse. Det var de som skrev lovene de samme menn dømte «svikerne» etter da krigen var slutt. Vi finner dem også som forfattere av de bindsterke verk om krigen. Der skrev de historien om seg selv, for seg selv.
Engelsk radio med sterk norsk bistand laget svada for oss, så vi begynte så smått selv å tro at vi var helter, mens våre prestasjoner nøkternt vurdert var særdeles beskjedne. Dette må vi være oppmerksom på. Vi må ikke lyve oss til noen helteglorie.
De som trodde politiet ønsker forandring etter 22. juli, har tatt feil.
Denne uke gjenvelger norske politifolk Arne Johannessen som sin
fagforeningsleder. Utrolig nok, skriver Hanne Skartveit i VG.
På tide at selveste krim- og Frp-avisa sier fra.
Rikssyneren Elin Ørjasæter skriver om en annen rikssynsers rasisme, det dreier seg om Nils Rune Langeland, "den ekleste gutten i klassen":
Det er et paradoks at seriøse debattanter som Hans Rustad (Document.no), Hege Storhaug (Human Rights Service) og forfatteren Ole Jørgen Anfindsen blir omtalt i landets sentrale avisredaksjoner som en slags avskum, folk man snøfter over eller ler av.
Mens Nils Rune Langeland, som i motsetning til disse åpenbart flørter med fascisme, tas inn i varmen som interessant rikssynser. Hvorfor kan Langeland først være så vulgær, og deretter få breie seg hos kulturelitens egne aviser, Morgenbladet og Klassekampen?Joda, Anfindsen er seriøs i formen, han er høflig og dannet i språket, han var endog en av de få som tok selvkritikk etter 22.juli - inntrykket er sympatisk men innholdet er nedslående. Hans agenda er rasistisk, men den ekle agendaen pakkes inn i en saklige, vitenskapelig fremstilling.
Etter den siste tids debatt er det skapt tvil om pelsdyrfarmernes holdning til arrangert ekteskap, og Pelsdyravslaget ser derfor behov for en oppklaring med følgende pressemelding: "Pelsdyravslaget tar avstand fra tvangsekteskap og understreker alles rett til å gifte seg med den de vil."
På samme måte er det skapt tvil om sauebøndenes syn på vold og trusler mot homofile. Sauavlslaget, avdeling Hedmark, har derfor sendt ut følgende pressemelding: "Saueavlslaget tar avstand fra trusler og bruk av vold mot personer på grunn av deres seksuelle legning."
Fiskebåtredernes forbund kan ikke være noe dårligere, og kommer med følgende presisering: "Fiskebåtrederne tar avstand fra all politisk vold og vil varsle politiet om vi får kjennskap til planer om slikt. Vi understreker samtidig at vi ikke har noe i mot jøder, jødedommen eller Israel." Bakgrunnen er at to fiskere på en pub i Bergen kom med hatefulle kommentarer om jøder og Israel, uten at vedkommendes arbeidsgiver umiddelbart tok avstand.
Kjenner du til noen som ikke har tatt tilstrekkelig avstand? Skriv en kommentar så tar vi saken!
"Man skal lete lenge for å finne en folkegruppe preget av mindre rasistiske holdninger enn urnordmenn", skrev Storhaug i Aftenposten. Hun definerte "urnordmann" på egen nettside først da hun ble konfrontert: "Urnordmenn er ifølge SSB’s def: vi som har fire norskfødte
besteforeldre. Så kan man kalle det etnisk norsk, norsk eller hva det
måtte være, men vi vet vel hvem vi tenker på?"
Joda, vi forstår at Storhaug sikter til den renrasede, som i minst tre generasjoner har 100% blodsbånd til norsk jord. Storhaug innrømmer også at det er "vi" det dreier seg om, hun slumper selv til å være i den riktig kategori. Storhaugs definisjon er nærmest en blåkopi av definisjonene i nazistenes "Nürnberg-lover":
I stedet for å formidle rasisme i egne, entydige ordelag, publiserer Storhaug og Karlsen på HRS' nettsider drøye kronikker av diverse signaturer. Kari Helene Partapuoli skriver i VG (29/10, også gjengitt på ARS' nettside):
Med mindre HRS på debattplass i tydelige ordelag klargjør at de faktisk ikke deler Julia Caesars syn, må offentligheten legge til grunn at HRS anser afrikanere som psykisk utviklingshemmede og dessuten, i tillegg til mennesker fra Midtøsten, preget av innavl. HRS inviteres også til å forklare hvordan kvinners menneskerettigheter på noe vis fremmes av å bli fremstilt som psykisk utviklingshemmede på grunn av sin etniske bakgrunn. Hvis HRS stadig ikke er i stand til å avvise et rasistisk menneskesyn som de i to omganger allerede har uttrykt sin beundring for, er det vanskelig ikke å anse at HRS som sådan er fundert på et rasistisk menneskesyn.Hogne Øian har tidligere utfordret Storhaug og Karlsen, uten å få noe klart svar. Se ellers siste grundige innlegg fra Øian.
Forskning sitert av Minerva viser at konservative og høyrevridde rett og slett er pyser som har hatt en vanskelig oppvekst:
“New research suggests that political socialization begins with parenting. Mothers and fathers who adopt an authoritarian parenting style (as opposed to an egalitarian style) tend to raise children who endorse conservative ideologies as adults.”
