Psykiske medhjelpere?

Politiets etterforskere har ikke funnet spor av at ABB hadde fysiske eller psykiske medhjelpere. Samtidig skriver Øyvind Strømmen i Dagbladet:

Disse ideologiske inspirasjonskildene kan ikke bortforklares, selv om noen skulle ønske det. At det finnes mennesker - riktignok svært få - som støtter Breivik kan ikke bortforklares. Breivik kan godt være utilregnelig. Han er definitivt gal i enhver folkelig forstand av ordet. Men hans politiske galskap, i dens ulike varianter, deles av flere.

 Nuvel. Her kan det tilføyes at folk som Bruce Bawer og Hans Rustad, ja selv moderate folk som Bård Larsen og Bjørn Stærk, gjør retoriske krumspring i sine bortforklaringsforsøk.

I dag skriver f.eks. Hans Rustad følgende på document.no:

At pressen har interesse av at et “miljø” får syndebukkstempel, og ikke deres egen politiserte dekning av samfunnet, er en viktig faktor selv om den ikke artikuleres. Spørsmålet om ord og handling er langt mer komplisert og har flere aktører enn det mediekommentatorene liker å gi inntrykk av. 

Rustad er som alltid vag og antydende, dette er lite konkret, men vi ser hvor han vil: Pressens "politiserte dekning" er også skyld i ABBs skrudde virkelighetsoppfatning. Rustad ser ut til å vikle seg inn enda mer dobbelmoral, eller kanskje trippelmoral? Så det er kanskje fordi presse og politikere nekter å "diskutere problemene" at folk som ABB oppstår:

Grobunnen for høyreekstremisme i Europa er selvsagt motstanden mot det
flerkulturelle, fremst som ideologi, men også som realitet, i den grad man
nekter å diskutere problemene. Dette kan lett føre til paralysis/lammelse og
depresjon hos seriøse mennesker, og flere befinner seg nettopp i en slik
tilstand i Norge.

Dan Odfjells mentale møblering

Den pensjonerte Bergens-reder Dan Odfjell har kastet bort mye av sin gode anseelse på en merkelig kronikk i BT 16.mai, blant annet skrev Odfjell:

I etterkant av 22. juli ønsker Arbeiderpartiet å svekke en økende misnøye i landet. Eskil Pederens overlevelse er misbrukt som symbol på kontinuiteten av demokratiet og våre verdier. Alle ansvarlige borgere er nemlig takknemlige for hver eneste en som overlevde massakren. EP er fredet og brukt som en slags «uangripelig» joker, som landets fremste representant for alt det Breivik ikke oppnådde. Slik pasifiseres kritikken mot Arbeiderpartiet. Problemet er at mange nordmenn føler det som en krenkelse, med EP fremholdt som helt og stor leder. Men neppe før og aldri etter 22. juli vil EP representere våre felles idealer, vårt demokrati eller våre verdier.
.... Landet syder nå av misbilligelse over hva jeg kaller denne voldsomme 22. juli-regien til Arbeiderpartiet.

Denne representantene for det øverste og fineste Bergenske borgerskap får dog svar på tiltale, Karl Atle Knapskog (26.mai):

BT må ha meint at dette innsynet i Odfjells mentale møblering har offentleg interesse. Kultur- og debattredaktør Hilde Sandvik forsikrar oss om at BT søkjer å unngå direkte personåtak i spaltene. Grunngjevinga hennar for å prenta innlegget var at det inneheld systemkritikk. Verkeleg? Sett bort frå at innlegget er dårleg skrive og dårleg tenkt, er åtaket mot Eskil Pedersen hovudsaka. Dei meiningslause påstandane om Arbeidarpartiet kan vel ikkje kvalifisera som systemkritikk?

Bergenserne fornekter seg ikke.

Se ellers Malkenes i Dagsavisen og Mrtns kommentar

Sirkus Nabintu

Hanne Nabintu Herland forbereder seg på å bli martyr i det sosialistiske diktaturet Norge. Begrunnelsen har klare berøringspunkter med det vi kan kalle paranoid høyreekstremisme. Hennes forfatterskap inneholder tallrike visjoner om hvordan norsk og europeisk kultur er på vei inn i undergangen. Formålet med å bruke akademikeren Herland som vitne, er selvsagt å vise at hun og mange andre, har meninger som overlapper Breiviks politiske univers. At Herland finner det ubehagelig, er forståelig. Men det gjør henne ikke til martyr. Herland er en politisk provokatør som er innhentet av sine egne meninger.

(John Olav Egeland i Dagbladet 22.mai)

Dugnad mot giften

Fornuftens styrke var tittelen på Oriana Fallacis kontroversielle bok. Dette er også overskriften på Klassekampens (19.mai) anmeldelse av Motgift. Akademisk respons på den
nye høyreekstremismen (red av Sigve Indregard, Flamme/Manifest). Jonas Bals skriver bl.a.:

For det andre foregår det, som denne boka er full av eksempler på, en betydelig utveksling av ideer og forestillinger mellom høyreekstreme og mer moderate krefter, som Human Rights Service og Frp. Her kan forhåpentligvis motgiften bidra til en skjerping av den kritiske sansen hos dem som skal forvalte det frie ord.
...
Cora Alexandra Døvings viser hvordan begrepet «snikislamisering» oppsto på radikale antiislamske nettsteder, for så å bli normalisert av Carl I. Hagen og Siv Jensen.

Islamofascisme - hva nå det måtte være

Islamofascismen kan sies å være kjennetegnet av kulturelt så vel som politisk antiliberale (og antiparlamentariske) holdninger, «lov og orden»-tenkning, kollektivisme, og gullaldertro - altså forestillinger om at fortiden representerer en ideell storhet som skal gjenetableres i vår tid. Islamofascismen er også totalitær gjennom den politiske tolkningen av den absolutismen som ligger i alle åpenbaringsreligioner. Et slikt absolutt grunnlag, med referanser til hellige tekster - Koranen og hadith - gir grobunn for en totalitær politisk ideologi og praksis.

Kjenner man den absolutte sannhet, vil politikk ofte handle om å realisere denne sannhetens innsikter. Det er også i dette absolutte grunnlaget man i mange grupper finner begrunnelser for ledelsesprinsipper som ligner de fascistiske førerprinsippene. I referansen til det absolutte ligger også rammer for en totalitær tilnærming til politikken, som derfor må være altomfattende. Derfor er også sekularisering som sosial prosess islamisters og islamofascisters største utfordring, og sekularisme som ideologi og politikk deres største fiende. 

Lars Gule i Klassekampen 24.mai 2012 (kronikk).

Lars Gules presise omgang med begrepet "islamofascisme" står i skarp kontrast til Bård Larsens nøye utformede omtrentligheter (publisert på Minerva, deretter i Vårt Land 18.mai):

Det viser vel egentlig bare at europeisk nyfascisme og jihadisme har mange ubehagelige berøringspunkter. Islamofascisme er et dekkende begrep for overlappingen.

Den europeiske nyfascismen er nettopp kjennetegnet ved fiendtlighet over islam, muslimer og islamister (et av kjennetegnene er at de ikke skiller mellom disse). Dermed blir det mer enn pussig å kalle dette "overlapp". Bård Larsen beholdt denne snodige formuleringen da kronikken gikk til Vårt Land, til tross for klare innvendinger - noe annet er vel ikke å vente med Bård Larsens retthaverske modus operandi.

Israel mot det totalitære?

Utholinga av det israelske demokratiet frå ei aggressiv høgreside er eit mykje farlegare trugsmål enn atomfaren frå Iran, skriv Bernt Hagtvet i Dag og Tid (18.mai):

Avigdor Lieberman vil fjerna den grunnlovfeste plikta den israelske høgsteretten har til å prøva lovene frå Knesset mot grunnlova. Liebermans agenda er å ta frå høgsteretten høvet til å peika på menneskerettsbrot i lovgjevinga. Lieberman har seinare merkt seg ut med framlegg om å avretta folk som har kontakt med Hamas, og han vil gjera kritikk av staten Israel til landssvik. 

Lieberman er ingen demokrat. Han er flyktning frå det gamle Sovjet. Det synest. Sternhell sa det skarpare: Den type statsrådar som finst i Benjamin Netanyahus kabinett, må ein attende til Franco-Spania for å finna parallellar til.

Hagtvet får svar på tiltale av Jiri Muller (Dag og Tid 25.mai) som mener Hagtvet bare siterer seg selv samt "limousin-liberaleren" Remnick i New York Times.

Facebook slår Stasi

Facebook samlet over 1200 sider opplysninger om den moderate Facebook-brukeren Max Schrems (24 år). Til sammenligning samlet Stasi sjelden over 1000 sider på selv viktige figurer. Mesteparten av opplysningen var slikt Schrems aldri hadde lagt inn selv eller det var opplysninger han trodde han hadde slettet. (DN 26.mai)

Les f.eks. på NY Times eller Computerworld.

Fuck Facebook.

Arbeidsfolk lønner seg ikke

Bønder lønner seg ikke, det har blitt klart i forbindelse med årets jordbruksforhandlinger. Uføre, syke og pensjonister lønner seg definitivt ikke, det er jo bare mas og utlegg. Forskere lønner seg i hvertfall ikke (dessuten er de kjedelige fordi de ødelegger enhver god diskusjon og ethvert elegant standpunkt med fakta). Nå har vi fått vite at innvandrere heller ikke lønner seg. Selv en ferdigutdannet polakk som kommer til Norge i sin beste alder og jobber og betaler skatt lønner seg ikke fordi polakken jobber i relativt lavtlønnsyrke og dermed får relativt mer i pensjon og andre ytelser.

Den berømte forskeren Konrad (dr.math.) har dermed resonnert seg frem til at de eneste som lønner seg er høytlønnede direktører og advokater. Blant de mest lønnsomme for Norge er derfor sjefen for Hurtigruten, Olav Fjell, som fikk 12 mill i årslønn (tilsvarende 40-50 bønder). Direktøren er på grunn av sin høye lønn ekstremt lønnsom, Hurtigruten selv er imidlertid ulønnsom (stort underskudd og dessuten subsidiert).

Kort sagt: Sett taxisjåfører, lagerarbeidere og vaskehjelp på første fly til Polen, Pakistan eller Somalia, gi oss heller noen høytlønte direktører i retur - da blir innvandringen lønnsom!

Merkelige Minerva, del 2: Bård Larsen furter

Bård Larsen har mange interessante betraktninger på Minerva, men han liker ikke å bli intellektuelt utfordret, da svarer han slik:

Din modus operandi er ikke å diskutere, men å ha rett, gjerne om de mest perifere off-topics, helt etter din egen oppskrift. Sånn er det, så kan du selv velge om du vil fortsette dine monologer rettet mot det jeg skriver.

Et eksempel på hva Bård Larsen skriver:

Gir det adekvat mening å sammenligne en ekstremt liten minoritets vei til undergang – totalt neglisjert av myndighetene i de respektive land – med en stor, etter hvert toneangivende minoritet som myndigheter setter enorme ressurser inn på å integrere, sosialisere og kulturbevare?

Jeg kommenterte dette med å skrive at jeg stusset over Larsens fremstilling og spurte om dette er en treffende beskrivelse av situasjon i Norge/Europa i dag og Norge/Europa før krigen. Deretter listet jeg noen fakta som ikke passet helt med Larsens premiss:

Før krigen utgjorde jøder omkring 1 % av folketallet i Tyskland, men hele 5 % i Østerrike/Ungarn, 15 % i Polen, 3 % i Tsarriket (men i det såkalte "Pale" utgjorde jødene 10-15 %). Var dette en ekstremt liten minoritet? I Norge utgjør muslimene 2-3 % av befolkningen, i Frankrike og Tyskland over 5 %. Tallmessig er forskjellene langt fra så store som Bård Larsen vil ha det til.

Og hvilket grunnlag har Bård Larsen for å hevde at muslimer i Europa er spesielt "toneangivende". Den største konsentrasjon av muslimer i Europa er som kjent på Balkan, der de alltid har bodd.

Til det siste punktet kunne jeg tilføyd: I disse områdene på Balkan (Albania, Kosovo, Tyrkia + Bosnia) er det ikke rart muslimer er toneangivende. Men i Tyskland? I Norge?

Men dette er en polemikk Larsen nekter å gå inn fordi det er helt "off-topic". Jøss. Er det usakelig å ta for seg et sentralt premiss i Larsens argumentasjon? Han slenger ut en påstand uten belegg og da er det usakelig å stille spørsmål ved belegg for påstanden? Her er Larsen den usakelige: Han bryr seg ikke om substansen i argument, bare personen som fremmer det.
 
De andre kommentaren i tråden utmerker seg ikke med sin saklighet og de færreste forholder seg konkret til det Larsen artikkel omhandler, f.eks. er det en strøm av kommentarer som dette:

Hva er den signifikante moralske ekvivalensen mellom det å lede folk gjennom ørkenen, og det å være en barnesexutøvende massemorder??

Selvom det er fint lite respekt jeg tilkjenner disse religionene, siden jeg anser dem som vrøvl, har de selvsagt uendelig mer respekt hos meg enn det Islam har, fordi akkurat den søppelreligionen er sentrert om dyrkelsen av en pervers massemorder som levde på 600-tallet,.

Bård Larsen er fortsatt sur for at jeg en tidligere artikkel det glatte lag. Jeg kalte noen av poengene hans for "bullshit" og det var velfortjent og det var veldokumentert. Bullshit er et skjellsord, men først og fremst en karakteristikk av påstander uten substans - ikke løgn og fanteri, men bare vrøvl uten hold. Bullshit er slik sett beslektet med truthiness.

Bård Larsen burde dessuten vite bedre, han som skrev historien om de som var blinde for empirien og avfeide motargumentene. Larsens bok Idealistene var et betimelig oppgjør med farlige ideer som hadde slått rot i deler av venstresiden, men empirien var selektiv, anekdotisk og generaliseringene deretter (f.eks. kommer uvesentligheter som Stoltenbergs rolle ut av proporsjoner). Bård Larsen kaller meg retthaversk, mulig han har rett, men jeg tror nok det er rikelige doser retthaveri i Civita-kretser også. Bård Larsen påstår selv at han slett ikke er hårsår - akkurat ja.

Merkelige Minerva

Mohamad Hamed (opprinnelig fra Irak) ble 22.juli skutt og forsøkt drept på Utøya:

 - Det var døde mennesker rundt meg på alle kanter. Det virket som en eksplosjon der jeg var den eneste som hadde overlevd. Jeg trodde jeg var i Irak. Det var helt umulig at noe slikt kunne skje i Norge, sa Hamed i retten.

Hamed måtte amputere en arm og ett ben. Gjerningsmannen var en norsk, "kristenkonservativ" islamhater.

Da slår det meg hvor merkelig argumentasjonen på Minerva kan være: Eirik Løkke insisterer endog midt i rettssaken på at det er islam som er en skummel kraft i verden. Bjørn Stærk er også mest opptatt av de skumle islamistene.

Løkkes og Stærks innlegg er nærmest uanstendige stilt opp ved bildet av Mohamad Hamed i rullestol. Løkke er like gammel som gjerningsmannen og har omtrent samme sosiale og kulturelle profil. Hamed sitter i rullestol og Løkke fortsetter å peke på islam.

Kanskje Løkke burde ta en prat med f.eks. Mona Abdinurs familie og si vennlig men bestemt: "Jeg har ikke noe i mot dere personlig, men jeg må dessverre si at religionen deres er bare rævva, det er den onde kraft i verden." Eller kanskje Bruce Bawer kan gjøre det i stedet, han skal jo uansett vitne snart og han misliker muslimer intenst.

Muslims - enemies of the West

Islamophobia engendered, nurtured and conveyed an ‘enemy image’ of Islam and Muslims, insofar as they are perceived as the incarnation of Islam. ... an ‘enemy image’ is ‘a belief held by certain group that its security and basic values are directly and seriously threatened by some other group. An enemy image cannot consist only in feelings of dislike or antipathy; it always involves the possibility of violence and destruction. It is a matter of existence and survival’ (Luostarinen 1989, emphasis in original). In this case, Islamophobia would be a hostile attitude towards Islam and Muslims based on the image of Islam as an enemy, as a threat to ‘our’ well-being and even to ‘our’ survival.

Quoted from: Fernando Bravo López (2011): Towards a definition of Islamophobia:
approximations of the early twentieth century, Ethnic and Racial Studies, 34:4, 556-573 [article available online Nov 2010].

The eternal, fanatic Muslim

Louis Gustave Binger (1856- 1936), published in 1906* a work entirely
devoted to the representation of Islam and Muslims as a threat:

If the Muslim defends his country, his home, his independence, his
liberties, he is neither a patriot nor a man sacrificing himself for the
sake of a noble and lofty sentiment, he would be a fanatic.
   Does he regularly say his prayers, does he simply follow a
religion?... He is a fanatic. . . .
   Do we find him reading his Qur’an, the only book he
possesses? He must also be a fanatic.
   Does he refuse to serve your interests? That would be fuelled
by fanaticism.
   Does he meet his co-religionists to discuss the Pentateuch or
the Gospel, perhaps simply to learn to read his prayers properly?
This is for the purpose of later exercising his fanaticism.
   Has he allied himself with other Muslims in a war? This will
always be driven by fanaticism and hatred of Christians.

In a word, all the Muslim’s actions, especially those that run counter
to our policy or our interests, can be ascribed to fanaticism. And,
stranger still, we at home would consider most of these hostile acts
inspired by this so-called fanaticism as highly commendable
qualities, as highly patriotic acts or even as highly political acts. If
Vercingetorix were to appear among the Muslims, we would treat
him as a fanatic. (pp. 31 2)

Quoted from: Fernando Bravo López (2011): Towards a definition of Islamophobia:
approximations of the early twentieth century, Ethnic and Racial Studies, 34:4, 556-573.

*Binger, L. G. (1906) Le pe´ril de l’islam, Paris: Comite´ de l’Afrique Francaise.

"Islamofobi" modent for utskifting?

Islamofobi finnes, men "islamofobi" brukes for vidt og upresist, skriver Marius Doksheim på Minerva.

Jeg er enig med Doksheim i at "islamofobi" ofte brukes for upresist og er dessuten blitt et utslitt begrep, det trenger avløsning. Generelt bør vi kalle ting ved dets rette navn, vi trenger særlig mer nyanserte begreper som er mer konkrete om det snakkes om. Vi bør unngå både eufemismer og "ulv ulv". Dreier det seg om saklig kritikk av konkrete aspekter ved islam slik den praktisere eller prekes av bestemte personer, ja da bør vi kalle det "religionskritikk". Men dreier det seg om demografi og motstand mot flere muslimer i Europa, da bør vi ikke kalle det religionskritikk, det er heller ikke innvandringskritikk så lenge det dreier seg om en bestemt kategori innvandrere. Dreier det seg om innbitt hat til alt islamsk, ja da er det ikke feil å kalle det islamhat. Dreier det seg intens fiendtlighet til muslimer som sådan så bør vi tillate oss å kalle det muslimhat, da kan vi ikke kalle det "legitim religionskritikk".

Selv om islamofobi har en presis og spesifikk akademisk definisjon, brukes det i allment ordskifte for vidt og upresist. Vi skal heller ikke skifte ut begrepet fordi har blitt forsøkt diskreditert: Det er en myte at begrepet islamofobi er blitt introdusert av ‘islamister’ og ‘folk på den ytterste venstresiden', skriver Sindre Bangstad i Dagsavisen, og konkluderer:

Debatten om begrepets opprinnelse kan vanskelig sees som annet enn en politisk avledningsmanøver. For det debatten om islamofobi burde dreie seg om er ikke begrepet i seg selv, men fenomenet det viser til. Fenomenet islamofobi dreier seg om en form for mistenkeliggjøring av, og tendensiøse og hatefulle påstander om muslimer som ikke har noe med legitim og nødvendig religionskritikk å gjøre.

I en kommentar til Bangstads innlegg skriver Lars Gule:

Det er nok mulig at mange slenger omkring seg med islamofobi-beskyldninger i utide. Det er en uting. Men det gjør ikke begrepet i seg selv ugyldig eller irrelevant.

Drøm fra Eidsvoll

Mennene samlet på Eidsvoll skapte en radikal grunnlov, men det representerte også et samfunn som ville gjort de nasjonalkonservative blanke i blikket:

Når deres frie norske forfatning hadde sine dystre pletter, fremfor alt ved å være den mest jødefiendtlige i sin tids Europa, med fullt forbud mot jøders adgang til riket, var ikke dette nødvendigvis så mye av hat mot jøder som det var et ensrettet samfunns trang til å luke ut alt som falt på siden av det fastlagte mønsteret: Slik hadde den lutherske frilanseren Hans Nielsen Hauge lenge sittet bak lås og slå, og jesuitter og andre katolikker ble likeledes avvist.

Ulf Andenæs i Aftenposten (Ulf er sønn av den legendariske professor Johs Andenæs)

Andre skriver om Drøm fra Disneyland.

Antirasister på tynn is

Antirasistisk senter mener det må åpnes for overvåkning av personer med “ein politisk ståstad som har eit valdspotensial” (les saken hos Uhuru). Dette er særdeles tvilsomme greier, i Norge har vi sluttet med politisk overvåkning, og bra er det.

Ytring = undertrykking

Ytre høyre er veldig opptatt av ytringsfrihet, men når deres egne favoritter får gjennomgå da er det "undertrykking". I dagens eksempel er ytre høyre representert ved den tidligere Høyre-mannen Hallgrim Berg som er bestyrtet over at det den går an å slakte Nabintus siste bok.

Fjordman furter videre

Stavanger Aftenblad hevder at «Anders Behring Breivik bygger sitt politiske manifest og sine voldelige handlinger på Fjordmans utlegninger». Dette er klart uriktige og muligens injurierende påstander, skriver Peder Jensen i Aftenbladet 21.mai.

Det er også tull av avisen å avfeie Eurabia som en konspirasjonsteori, skriver Jensen.

Nuvel, det er ikke bare ABB som har en spesiell virkelighetsoppfatning. De fleste har vel fått med seg at ABB ideologisk sett overlapper 97% med Fjordman og det såkalte manifestet inneholder lange avsnitt klippet fra Fjordmans skriverier.

Forsvaret mer enn ett oljefond!

Det norske forsvaret har i år et totalbudsjett på 40 mrd kroner. Dersom slike beløp i stedet hadde blitt satt på konto ville det i løpet av 100 år utgjort flere oljefond! Bevilgningene har gått med til å forsyne Norge med dyrt og dårlig norsk forsvar som sviktet den ene gangen på disse 100 årene vi virkelig trengte det. Militæret er grådige og kravstore.


Dette har den berømte forskeren Konrad regnet.

Konservativ distanseringsdobbelmoral

Selv om ABB sier han er konservativ og kristen betyr det ikke at konservative og kristne er ansvarlige for ugjerningene, slik Bård Larsen påpeker:

"At Anders Behring Breivik la sitt hat på multikulturalismen betyr heller ikke at dens utfordringer er ugyldige, eller at nasjonalister og kristne bør gå i seg selv fordi Breivik smykker seg med slike egenskaper i manifestet."

Dette er et godt prinsipp: Når en eller få personer begår ugjerninger i en stor gruppes navn betyr ikke at den store gruppen er ansvarlig eller at "det er noe med" den stor gruppen som skaper problemer. Det interessante spørsmålet er så om disse konservative eller nasjonalister er like generøse overfor f.eks. muslimer. Ikke overraskende går Bård Larsen selv i dobbelmoralfella:

Hvorfor utviser vi så stor varsomhet med å pålegge muslimer et ansvar for å reflektere over den antisemittiske pøl og blodskult som er utbredt i den muslimske verden?

Så i følge Bård Larsen er norske nasjonalister og kristne fritatt for selvranskelse etter 22.juli, muslimer generelt derimot bør ikke slippe unna selvransakelse. Helt tilsvarende fra Hans Rustads document:

"Terroren kan få grobunn i et bestemt klima. Muslimer må tåle å høre at dette er deres store prøvelsestime. Det er i navnet til deres religion at disse massakrene begås. Krever ikke det et svar og en selvransaking?"

Hans Rustad krever selvransakelse av muslimer, men ikke av sin egen flokk da terroristen kom ideologisk nær ham selv. Tveritmot sender han ballen tilbake til politikere og media:

Grobunnen for høyreekstremisme i Europa er selvsagt motstanden mot det flerkulturelle, fremst som ideologi, men også som realitet, i den grad man nekter å diskutere problemene. Dette kan lett føre til paralysis/lammelse og depresjon hos seriøse mennesker, og flere befinner seg nettopp i en slik tilstand i Norge.

Minervas Eirik Løkke insisterer i ulike sammenhenger på at "det er noe med islam" (anmeldelsen av Bawers bok og "en islamofobs bekjennelser"). Løkke innfører også et skille mellom ABB som "kulturell" og ikke "personlig" kristen: Altså fordi ABB bare er "etnisk kristen" i motsetning til islamistiske terrorister som er "ekte muslimer" er det en sammenheng mellom islam og terror (men ikke mellom kristendom og terror).

Disse eksemplene viser altså at det er påfallende hvordan dobbelmoral trives på høyresiden: Det som er nært en selv er fullt av nyanser og presiseringer, det som er langt unna puttes i en stor sekk - når en muslim gjør noe galt representerer han alle muslimer pga "islams negative påvirkning" (Eirik Løkke), ABB derimot "representerer ingen" (Bjørn Stærk). Dersom vi krevde selvransakelse hos muslimer etter 9/11, hvorfor kan vi ikke kreve det samme av konservative/nasjonalister etter 22/7?

Et apropos:
Noen år tidligere insisterte Bernt Hagtvet på en smule selvranskelse fra de folkene som hadde støttet Pol Pot & Co. Bård Larsen har også vært inne i det samme terreng med sin bok "Idealistene". Det interessante er at de som støttet Pol Pot og Mao neppe støttet deres voldshandlinger - "feilen med Breivik var at han brukte vold" som en elev sa i 17.mai tale på Kanariøyene.

Om Bårde Larsens «Idealistene. Den norske venstresidens reise i det autoritære» kan vi Klassekampen lese:

Boka er et oppgjør med «medløperne» på venstresida, som ifølge Larsen finnes langt inn på den etablerte venstresida.

- Jeg er grunnleggende antifascist, og enhver befatning med ledere som Franco og Pinochet ser jeg på som grusom. Men det er en grunnleggende forskjell på høydesidas og venstresidas autoritære medløpere: Det var ingen høyrepolitikere som reiste til Franco og skrøt av hvor godt matvareutvalget var i Spania. Med unntak for små fascistiske grupperinger, har høyresida i Norge stått fast på det liberale demokratiet.

Her ser vi omrisset av den samme dobbelmoralen: Venstresidens "medløpere" generaliseres til venstresida (det skapes inntrykk av at til og med Jens Stoltenberg beundret Pol Pot), mens høyresidas flørting med Franco og Pinochet er utskudd og små grupper av fascister mens "ekte" høyrefolk er liberale.

Dobbelmoralen er ikke bare gjennomgående, men lett gjennomskuelig.

Bombeflørt på Minerva?

En internasjonal måling viser bred støtte for militære aksjoner mot Iran, i følge tall gjengitt av Snoen. Et Iran ledet av Ahmadinejad med atomvåpen er en så overhengende fare for Israel og freden i regionen at et militært angrep kan bli nødvendig i løpet av et år eller to, skrev Snoen for noen år siden.

Dette er et ekko av tidligere tiders krigshissing, men det virker som folk nekter å lære av historien. Det er knapt noen uenighet om at Irak-krigen var basert på en store pakke løgn, dertil var krigen en katastrofe for landet. Også den gangen ble det snakket om hvor farlig Saddam var for nabolandene. Det er vel så grunnleggende folkerettslige og moralske problemer ved et eventuelt angre på Iran i og med at det vil dreie seg om et preventivt angrep - ikke et preemptive (forkjøps) angrep.

Les heller Robert Fisks bitende kommentarer, feks denne:

... the little men dressed up in the clothes of dead titans. Bush and Blair thought they were Churchills or Roosevelts. They flaunted themselves along with Aznar of Spain as the Big Three: Churchill, Roosevelt, and Stalin; though I never discovered which of them was supposed to play the Soviet mass-murderer, as they conspired in the Azores for war. ... They were the quick-fix men, the instant statesmen, the guys who had handle on war. ... For this was to be an ideological war. From its creation by the loonies of the American right - as a pro-Israeli policy to aid Likud Party leader Benjamin Netanyahu - and then foisted on Bush, to the hell-disaster that Iraq now represents, the real war had to be turned into myth; nightmares into dreams; destruction into hope; terrible truths into profound mendacity.

Eller denne (Independent 29 nov 2001):

Over the past 50 years, we sat on our moral pedestal and lectured the Chinese and the Soviets, the Arabs and the Africans, about human rights. We pronounced on the human-rights crimes of Bosnians and Croatians and Serbs. We put many of them in the dock, just as we did the Nazis at Nuremberg. Thousands of dossiers were produced, describing –in nauseous detail–the secret courts and death squads and torture and extra judicial executions carried out by rogue states and pathological dictators. Quite right too. ...Yet suddenly, after 11 September, we went mad. 

Og til slutt om krigens økonomi:

So coming soon to a war near you; oceans of blood, bodies torn to shreds, of course. But bring your credit card. Or a cheque book. It's big business. And there may be profits.

Snøhvite og de 27 dvergene

NATO består stort sett av USA skriver Stratfor:

Whatever one thought of the Libya intervention, the details make for a bad advertisement about NATO. As one U.S. Air Force planner told me, "It was like Snow White and the 27 dwarfs, all standing up to her knees" -- the United States being Snow White and the other NATO member states being the dwarfs. The statistics regarding just how much the United States had to go it alone in Libya -- pushed by the British and French -- despite the diplomatic fig leaf of "leading from behind," are devastating for the alliance.

Read more: NATO's Ordinary Future By Robert D. Kaplan | Stratfor

Driver Warloe med bløff og fanteri?

Henning Warloe ble i mars pågrepet for narkotikabesittelse. 23 år gamle Thomas Solvang hevder det var han som sto bak avsløringen av Warloe, han hevder også at Warloe bløffer når fikk vinklet saken til egen fordel. Nå er Solvang pågrepet for datainnbrudd hos Warloe. Solvang hevder at dette er en hevnaksjon fra Warloe som har benyttet sine kontakter i Bergenspolitiet.

Saken er ikke avklart, men dersom dette er sant er Warloe definitivt ferdig som politiker (han har forøvrig takket nei til gjenvalg).

Oppdatering, intervju med lokalavisen BA 20. mai:

- Han har åpenbart et ønske om å skade meg mest mulig, og det tror jeg kommer klart frem i det han skriver på bloggen sin, sier Henning Warloe til BA.

Han viser til at saken er under etterforskning, og sier han ikke kan gå inn på enkeltheter og påstander som fremsettes av 23-åringen.

Warloe bekrefter at han kjenner til mannen.

Billedfiler

- Men hva som er motivet fremstår som uklart. Saken er naturligvis en stor belastning, sier stortingspolitikeren.

- Ifølge siktelsen skal mannen ved en eller flere anledninger ha tilegnet seg materiale fra Warloes datamaskin, deriblant billedfiler, sier Harald Bilberg, til BA.

Han er jourhavende jurist i Hordaland politidistrikt.

Han vet ikke om 23-åringen skal ha tilegnet seg materialet ved å hacke seg inn på datamaskinen eller ved å bruke den.

23-åringen hevder imidlertid at dette ikke har rot i virkeligheten.

- Warloe forsøker å gjøre livet surt for meg, siden det var jeg som tipset om narkotikabruket hans. Men politiet vil jo snart finne ut at jeg ikke har stjålet noe nakenbilde, og at historien ikke er sann, sier han til NRK.

Innvandrer kritiserer innvandring

En elev ved den norske skolen på Gran Canaria skapte sterke reaksjoner da hun holdt en 17.mai-tale hvor hun blant annet skal ha gitt støtte til terrortiltalte Anders Behring Breiviks politiske syn og kom med hets av muslimer, i følge VG.

Det er betryggende å vite at den norske innvandrerghettoen på Kanariøyene holder nasjonalismen i hevd. Eksakt hva denne eleven sa får vi imidlertid ikke vite. Dette blir spennende.

Oppdatering, ifølge kommentarer på skolens Facebook-side sa eleven blant annet: "Feilen med Breivik var at han brukte vold." Hun snakket visstnok også om "islamisering" av Norge. Folk som hørte talen sier de ble "fysisk uvel, så ille var det". Det antydes også at elevens tale var et påfunn fra FAU-leder Ronny Kiil Olsen, både det at eleven skulle holde talen og muligens talens konkret innhold.

Rektors uttalelse.

Sugerør i oljefondet

Er bøndene parasitter med sugerør i statskassa (eller var det oljefondet)? For en gangs skyld har denne vulgærargumentasjonen møtt seriøs motbør fra ulikt hold.

Andre med solide sugerør både her og der:

• Helge Lunde (direktør i Statoil) sløser bort oljepenger på eventyr i Canada og Nigeria, lønn: 100 ganger en norsk gårdbruker, pluss 4,5 mill i pensjon og fri bolig i Stavanger.
• Yngve Slyngstad i Oljefondet har på et par år hatt en lønnsøkning tilsvarende 10-15 gårdsinntekter.
• Øyvind Stene i Redningsselskapet får 1,5 mill i årslønn av ren veldedighet, samme som 10 bønder.
• Svein Sunde Grønneren i SOS Barnebyer får 1,2 mill for sin idealisme
• Liv Tørres i Norsk Folkehjelp får rundt 1 mill av pengene skrapet sammen av frivillige 
• Åsne Havnelid i Norges Røde Kors like så (Kapital 7/2012)

Voldtektsmenn i alle farger

Politiets egne tall viser at av 189 anmeldte voldtekter i 2011, var 21 overfallsvoldtekter. Kun fem av de 21 overfallsvoldtektene ble oppklart, og disse var begått av personer med ikke-vestlig bakgrunn. To av de fem hadde alvorlige, psykiske diagnoser. I de 16 sakene som ikke ble oppklart, beskriver flere av ofrene gjerningsmennene som etnisk norske, skriver Anna Elvik.

Flere detaljer i Utrop: "Den største økning i voldtekter i 2012 er de såkalte festrelaterte. En statistikk som domineres av etniske nordmenn."

Jævla bønder!

"Kravstore bønder" skriver Ivar Gaasland i Dagbladet.

Man kan godt være saklig uenig i landbrukspolitikken (og Gaasland har sikkert faglig grunnlag), men å kalle folk som tjener 150.000 i året på å stå opp kl 4 hver dag for å melke kyrne for "kravstore" er vulgær polemikk. Dette er folk som i generasjoner har satset alt på ett prosjekt og som ved at sektoren har blitt gjennomregulert og -subsidiert har blitt prisgitt myndighetene for om prosjektet må skrotes.

Man trenger heller ikke være økonom for å summere opp budsjetter over mange år. Summerer man for mange nok år blir det alltids store tall.

"Egeninteresse" kaller Gaaslands bøndenes ønske om fair lønn for strevet - slik polemikk er populisme ikke forskning.

Oppdatering, fra Åmås kronikk:

Tilskuddene utgjør en stadig mindre del av statsbudsjettet. I 1978 var de åtte prosent. I 2011 utgjorde de 1,7 prosent. Norge bruker altså relativt sett stadig mindre offentlige midler på landbruket.


Enorme effektiviseringsgevinster er tatt ut de siste 20 år. Det blir stadig færre norske bønder, men de produserer stadig mer mat, og de gjør det billigere enn før.

...når bøndenes angivelige «grådighet» alene får skylden for at norsk mat er «dyr og dårlig», er det grunn til å reagere.

Helter å minnes på grunnlovsdagen

Det er idag 198 år siden Norge fikk en revolusjonerende grunnlov der borgernes sivile og politiske retter ble spikret. Dette er det absolutt grunn til å feire, nasjonalismen klarer jeg meg uten.

Noen helter det grunn til å minnes og hedre i grunnlovens ånd:

• presten Peter Ulrik Magnus Hount (Eidsvollsmann) mente at jødeparagrafen var "Afskyelig intolerant. Jøder ere dog Mennesker. Dersom andre Nationer handlede ligesom vi, havde Jøderne intet Opholdssted, og de bør dog tillades at boe etsteds på Guds grønne jord." (Morgenbladet, 5.12.08)
• Henrik Wergeland arbeidet iherdig for å få opphevet jødeparagrafen (som hans far Nicolai hadde stemt for på Eidsvoll)
• Nicolai Wergeland, prest og Eidsvollsmann, forfattet det meste av grunnloven, talte for religiøs toleranse blant kristne (stemte dog for jødeparagrafen)
• Gjert E. Bond (Samfunnspartiet): Da Stortinget i 1934 vedtok steriliseringsloven (rettet seg særlig mot "tater" og fant) stemte Bonde som eneste representant mot. Etter frigjøringen i 1945 trådte loven av 1934 i kraft igjen.
• milorgleder O.H. Langeland kritiserte skarpt landssvikoppgjøret for urimelige og harde straffer, Langeland mente i det hele tatt at fortellingen om 9.april etc hadde voldsom slagside. Også professor Johs. Andenæs var kritisk til omfanget og en del harde straffer.
• Toralv Fanebust antinazisten motstandsmannen som urettmessig ble dømt for ærekrenkelse av riksadvokat Arntzen
• Tore Sandberg arbeider utrettelig for å hjelpe den lille mann mot rettsapparatets kompakte makt og folkets likegyldighet.
• Tor Erling Staff forsvarer de avskyelige mot mobbens justis
• Svein Blindheim, krigshelt og fritenker, tok oppgjør med den kompakte nasjonalistiske selvtilfredshet etter krigen
• Arnved Nedkvitne, avsatt historieprofessor, sto oppreist mot neostalinismen i akademia
• Thorvald Stoltenberg går på tvers av norsk moralisme og vil legalisere svake stoffer
• Liv Jessen ved pro-senteret taler sexarbeidernes sak.

Noen krigshelter som har kommet i skyggen av Gunnar Sønsteby og Max Manus:

• Peder Furubotn: Kommunist som kjørte sitt eget løp, både under krigen og i forholdet til Stalin, en fremragende motstandsmann
• Laurtiz Sand - pioner i motstandsarbeidet og XU-agent.
• Knut Løfsnes: XU-leder, fritenker, kommunist og grunnlegger av SV
• Sverre Bergh - norsk/alliert spion i Tyskland
• Asbjørn Sunde og Osvald-gruppen: De virkelige partisanene

La oss heller ikke glemme heltene fra Utvika camping - de våget der politiet feiget ut.

Rotmo: - Nei til kondom og p-piller

Hans Rotmo lanserte i 2008 løsningen på at blir for mange brune og for få hvite barn:
"Så hvis du tok vekk p-pillen så ville det snu seg. Men kanskje må du gjøre enda en drastisk ting, nemlig å ta jenter ut av skolen!”

Mer puling, mindre kondom!

Hilsen Rotmo

Bensinen bør koste minst 20 kroner

I Norge kan du putte 13 liter bensin på tanken for en timelønn, danskene kan fylle 15,7 liter 95 oktan bensin for sine timelønninger. Med en gjennomsnittlig timelønn på 21 kroner kan polakkene kun fylle 2,1 liter bensin på tanken for sin timelønn, til tross for at bensinprisen som statistikken bruker bare er på kr 10,10.

- Vi tror at prismekanismene virker: Jo dyrere bensinen er, jo mindre kjører vi. Men det nytter ikke med små endringer for å få en reduksjon. Skal vi få en reduksjon i bilbruken på 10-20 prosent, som er ønskelig, så må nok bensinprisen opp mot 20 kroner per liter, sier Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender.

Dette kan vi lese i Aftenposten.

Det er ikke vanskelig å være enig med Arild Hermstad. I Norge er det ganske dyrte å eie bil, men det er ganske billig å kjøre en kilometer ekstra (særlig målt i kjøpekraft). De faste kostnadene er altså høye, mens de direkte eller variable kostnadene er lave relativt til vår lønn. En ny bil til 300.000 koster eieren fort 50-60.000 i året før man har kjørt en meter, mens drivstoffutgiftene for en familiebil ligger på kr 10-15.000. For de som allerede har bil er det altså et klart incentiv til å kjøre - det merkes lite på lommeboken om vi kjører en liten tur ekstra. Bensinpris på 20-30 kr kombinert med lavere særavgifter er løsningen.

En enkelttur med bussen koster 20-50 kroner. For 50 kroner kan jeg til min bil kjøpe drivstoff som rekker til minst 50 kilometer, kanskje 60-70 km.

- Ideologisk ekstreme

"Republikanerne er ideologisk ekstreme, de forakter kompromiss, de lar seg ikke overbevise av fakta, bevis eller vitenskap og avviser sine politiske motstanderes legitimitet."

Jaja, det er fra sine egne man skal ha det. 
 

Nasjonal front

I erkjennelse av det parlamentariske systems svakheter gjennomføre et effektivt og handlekraftig folkestyre med nasjonal samling omkring en sterk regjeringsmakt, i pakt med norsk lynne og frihetstradisjoner.

I nært samarbeid med Tyskland virke for at Norge kan hevde sin plass i det nye Europa som blir skapt og innenfor den nye fastlandsøkonomi uten derfor å gi avkall på sine oversjøiske interesser. Virke for at Norge kan hevde sin plass i det handelspolitiske og økonomiske samarbeid mellem statene som blir grunnlag for nyordningen etter krigen.

Notatet Foreløbig utkast til oppgaver for en norsk front av Einar Gerhardsen, forfattet sommeren 1940 og sendt med kurer til Ap-folk i Stockholm.

Setningen "Virke for at Norge kan hevde sin plass i det handelspolitiske og økonomiske samarbeid mellem statene som blir grunnlag for nyordningen etter krigen" er tilføyd for hånd.

De skyldige

Gutten X ble innmeldt i Nasjonal Samling da han var 13 år (foreldrene og broren var allerede medlemmer). I en alder av 14 år ble han sendt til Tyskland på "germansk landtjeneste". 15 år gammel ble han høsten 1944 sendt på NS "førerskole" på Jessheim, der var han til krigen var slutt og han øyeblikkelig ble arrestert. 16 år gammel ble X dømt til 6 måneders fengsel for landssvik. Retten la til grunn at X forsto at Norge var i krig med Tyskland og at X med sitt medlemskap i NS hadde bistått fienden.

Knut Rød, som ledet arbeidet med arrestasjonen av av norske jøder slik at de kunne utslettes i Auschwitz, ble blankt frifunnet.

Arbeidsformidling

Verving og formidling av norske arbeidere til Tyskland

Med de herværende tyske myndigheter er truffet avtale om verving og formidling av norske arbeidere til Tyskland etter nærmere oppdrag fra Riksarbeidsministeriet i Berlin.
....
Sosialdepartementets sjef fremholdt at nordmenn vil har stor nytte av et slikt arbeidsopphold i utlandet, ikke bare fordi den arbeidsløse der kan få arbeid og tjener så meget at han endog kan sende penger hjem til Norge, men fordi den norske arbeider der vil lære andre mennesker og kulturer å kjenne. De tyske myndigheter leger betydelig vekt på at de arbeidsløse som ikke på annen måte kan få arbeid nytter dette høvet til å få arbeid, og direktoratet må derfor inntrengende henstille til formidlingens tjenestemenn at disse på beste måte effektivt søker å virke til at arbeidsløsheten blir redusert.
      signert:   Johan Hvidsten     E. Jackbo

Fra rundskriv nr 18, 9.desember 1940 (Hvidsten var arbeidsdirektør, ikke nazist)

I et senere rundskriv (nr 50, 16.mai 1941) insisterte Hvidsten på at NS-medlemmer har like stor rett på arbeid som andre og "innskjerpet" overfor arbeidskontorene at det ikke skal tas politiske hensyn. Bakgrunnen var klager der NS-medlemmer følte seg forbigått.

De medskyldige

Landssvikanordningens § 32:

Dersom noen som har overtrådt § 2 ikke har tilstrekkelig midler til å dekke inndragnings- og erstatningsansvar, kan retten bestemme at dekning kan søkes hos ektefellen. Dette gjelder dog ikke dersom ektefellen ikke har levd sammen med domfelte etter at at han fikk kjennskap til det straffbare forhold.

Med andre ord: Ektefeller av medlemmer i Nasjonal Samling kunne straffes økonomisk dersom de ikke hadde forlatt ektefellen.

Sitert fra O.H. Langeland: Forat I ikke skal dømmes. Forlaget Heim & Samfund, 1949.

Skumle imamer

«Det er veldig vanskelig, fordi det er mange som gjør det. Men det er ikke absolutt nødvendig, nei. Fordi det er sunna (en av profeten Muhammeds leveregler - red. anm.) å omskjære gutter. Å omskjære jenter er mer tradisjon. Det er mer tradisjon enn sunna. Hvis du kan overtale moren og søstrene til at du ikke gjør det, så er det bra,» sier imam Ebrahim Saidy.

Kadra sier: «Nei, jeg skal ha en ordentlig. Mamma sier jeg skal ha en ordentlig, somalisk omskjæring.»

Da svarer Saidy det vi får høre på TV2 (Rikets tilstand): «Jeg har hørt om det. Det kan være veldig vondt. Men hvis hun vil, så er det best å gjøre det. I denne situasjonen er det best at du adlyder dine foreldre.»

Kadra spurte om han vil omskjære sine egne døtre, og Saidy svarte: «nei, jeg ville ikke gjort det».

Kadra spurte igjen: «Du vil ikke omskjære dem?»

Saidy svarer: «Jenter? Nei, jeg tror det er best å ikke gjøre det.»

Saidy sier også «jeg er gift, men kona mi er ikke omskåret». Da Kadra spør om lillesøsteren hennes på seks år bør omskjæres, svarte Saidy «Det er best at det ikke skjer. Men når det gjelder foreldre, er det veldig vanskelig».

Kadra: «Så du mener at hun også burde adlyde mamma?»

Saidy: «Ja. Det at man adlyder foreldre kommer først. Det kommer først. Fordi det er. . . Budskapet fra Allah er at vi må adlyde foreldrene, det er det, det er det. Ellers er det best å ikke bli omskåret.» 

(Aftenposten 9.november 2002)

Eric Arthur Blair

«Jeg tvilte ikke på de herskende reglene. Hvordan kunne de rike, de sterke, de elegante, de flotte, de mektige ha urett? Jeg gjorde aldri intellektuelt opprør, bare emosjonelt.»

- Eric Arthur Blair (erindret om unge år)

Drivjakt på jøder

- SS inviterte til jødeskyting. Hele troppen dro dit med gevær og [] plaffet ned sammen. Alle kunne få velge ut den de ville. Det var sånne [] fra SS, som naturligvis kommer til å hevne seg bittert.

- Det var altså som på en drivjakt, hva?

- Ja, ja.
.....


I desember 1944 snakket generalløytnant Heinrich Kittel og soldaten Felbert om henrettelsene av 14 000 jøder Nord i Daugvapils:

Felbert: Hva gjorde de med barna?

Kittel : (veldig opprømt): Barn, tre år gamle barn, ble løftet opp etter håret, holdt opp og skutt med pistol, og så ble de kastet nedi. Det har jeg sett selv.

Felbert: Hva slags SD-folk er dette egentlig?

Kittel: Ekkelt! Jeg mener at de alle sammen bør skytes selv.

Fra boken
Sönke Neitzel og Harald Welser: Soldater. Forlaget Press. 2012

«De tør ikke for­telle oss sann­he­ten!»

Påstanden om at sannheten holdes skjult har blitt opphøyd til den nye "sannheten" i en del kretser. Indregard mfl. serverer i en ny bok motgift mot "sannheten" i det breivikske verdensbilde (som ABB slett ikke er alene om).

-This barbaric religion will no longer be tolerated.

al-Jazeera dokumenterer at Fjordmanismen også finner grobunn innenfor Pentagon. Oberstløytnant Dooley argumenterer for at Geneve-konvensjonen ikke bør gjelde i kampen mot muslimene og sammenligner Mekka og Medina med Hiroshima og Nagasaki:

"Given the factual basis of what "Islamists" say they seek to impose on the world, the United States has come to accept that radical "true Islam" is both a political and military enemy to free people throughout the world.... It is therefore time for the United States to make our true intentions clear. This barbaric ideology will no longer be tolerated. Islam must change or we will facilitate its self destruction."

Tyskland nesten konkurs

I 1940 var den tyske statsgjelden på nesten 40 miliarder mark, statens utgifter var nesten dobbel så store som inntektene og den tyske staten var nesten konkurs. De store økonomiske problemene gjorde at Hitler allerede i 1935 forbød offentliggjøring av statsbudsjettet. Plyndringen av jødene i 1938 ga staten et lite pusterom. Dessuten: Kvinner og jøder ble presset ut av arbeidslivet, kombinert med militærtjeneste skjulte dette mye av arbeidsledigheten. Altså: Naziregimet utrettet ikke noe økonomisk mirakel. (Aftenposten innsikt desember 2011)

Oppdatering:
"Nazistene plyndret Europa for å blidgjøre den hjemlige befolkningen, viser historikeren Götz Aly i sin nye bok. Velferdsordninger og skattelettelser sikret folkelig støtte for krig og Holocaust." (Oppslag i Morgenbladet 2005 basert på samme historiker)

Fjordmans apartheid

Kultur og sivilisasjon er kodet i genene mener Fjordman (Peder Jensen), raseblanding vil nødvendigvis føre til ødeleggelse av kulture. Rasene bør altså holdes adskilt i hver sine territorier (Gates of Viennas, 2.mai 2011):

History has shown us, for instance in Latin America or in parts of Central Asia, that once the European genetic percentage drops below a certain threshold, the resulting population neither looks nor acts like Europeans. Experience also tells us that if two or more different populations inhabit the same land, they will eventually mix. In combination, this means that the only way European civilization can flourish in the long run is if we have large territories specifically dedicated for people who are overwhelmingly of demographic European stock. In those cases where this has been lost it needs to be reestablished. Ideas matter, but culture primarily follows genes.

Bjørn Stærk prøver i et krampeaktig forsøk på å bagatellisere høyreekstremismen å "bevise" at ABB er helt enestående mye mer skrullete enn Fjordman & Co. Selv synes jeg Fjordmans ideer også er temmelig skrullete.

Wollt ihr den totalen Krieg?

I et kurs for amerikanske offiserer ble de oppfordret til å forberede seg på "total krig" med islam, skriver The Guardian:

Hundreds of pages of teaching material and reference documents show the course – which was open to US military commanders, lieutenant colonels, captains and colonels – argued that the real threat to US national security stemmed not from radical militants, but from Islam itself.

Ich frage euch: Wollt ihr den totalen Krieg?

Høyres ubehagelige tiggervedtak

Sentrale Høyre-folk overser både fakta og liberale prinsipper skriver Frank Rossavik.

Se også Indregards satire.

Kulturkonservativ distansering

Mens Bjørn Stærk ved hjelp av stråmannsargumentasjon forsøker å slå en kile mellom vanlige "innvandringskritikere" (eufemisme for muslimhatere og islamfiendtlige) og ABB, fremfører Eirik Løkke en ualminnelig banal argumentasjon for at islam tross alt er jævla skummelt. Høyresiden i Norge har tydeligvis store problemer med å innse at 22.juli ble utført i deres navn, og at ABB handlet politisk. Da er TR Isaksen langt mer edruelig når han i Morgenbladet skriver at ABB handlet ut fra politiske ideer, men at disse ideene ikke er kulturkonservative og at ABB slik sett seiler under falskt flagg når han kaller seg kulturkonservativ. Roland Poirier Martinsson skriver noe lignende på Minerva.

Da er det kanskje på tide at den samme høyresiden også tar muslimer på alvor når de sier at al-Kaida og andre islamistiske terrorister ikke er gode muslimer eller representerer muslimer: Dersom ABB er en fascist og ikke en vanlig Høyre-mann, så bør vi også si at bin Laden var en fascist og ikke først og fremst muslim.

Høyresiden bør også slutte å late som ABB er en enslig gærning og enslig ekstremist (ABB var enslig bare i sin handling, ikke i sin holdning). Stærk forsøker f.eks. å dikte opp en historie om at islamistisk terror er den største trusselen, til tross for at all terror i Norge har vært utført av høyreekstreme. Øyvind Strømmen siterer fra Europols rapport:
«Trusselen fra voldelig høyreekstremisme har nådd et nytt nivå i Europa, og må ikke undervurderes. Trusselen vil mest sannsynlig komme fra enkeltaktører, men organiserte undergrunnsgrupper har også evne til og mål om å utføre angrep.»

«Bevare kristen kulturarv»

I nettdebattene skal han ha uttrykt et ønske om å «bevare nasjonal og kristen kulturarv», og han skal ha uttalt seg i skarpt negative vendinger om både muslimske innvandrere og om den norske regjeringen. Etter hvert gikk det imidlertid lenger: den unge mannen satte seg et mål om å drepe.

Han skrev et notat der ambisjonen gikk klart frem. Som medlem av en skytterklubb hadde han skaffet seg flere våpen. Mot slutten av sommeren utførte han ugjerningen.

Dette skriver Øyvind Strømmen i Adresseavisen (6.mai), men det er ikke ABB som omtales. Derimot mannen som drepte den somaliskfødte Mahmed Jamal Shirwac på Heimdal i 22. august 2008. Retten la ikke til grunn at drapet ble begått av rasistiske årsaker fordi gjerningsmannen var "utilregnelig".

- Hege Storhaug driver synsing og føling

- Men stort sett er nå debatten på et bedre spor, selv om det fremdeles er mye synsing og føling, særlig når demografi og ekstremisme settes på dagsordenen, sier Hege Storhaug til Aftenposten (7.mai).

Storhaug i et sjeldent øyeblikk av selvinnsikt.

Marxist-rasistene, igjen

Lars Gule i intervju med Trønder-Avisa (3.mai):

- Hans Rotmos tekst er søppel og klart rasistisk. Teksten håner folk ut fra deres etniske og nasjonale opp-hav, sier Lars Gule, postdoktor og tidligere Rotmo-fan. 

Etter å ha sett Hans Rotmos tekst er han ikke i tvil om at den har passert grensen for rasistiske ytringer, moralsk og filosofisk sett. Det juridiske vil han ikke bedømme. Han tviler på at Rotmo kan straffes.

- Vi vet ut fra praksis at jussen er romslig i forhold til å forfølge rasistiske ytringer. Ekstra vanskelig er det å forfølge ytringer som er av det kunstneriske slaget. Men denne teksten er så dårlig at jeg uansett ikke vil kalle det kunst. Dette er søppel, sier Gule, som syns det er trist at Hans Rotmo har beveget seg inn i dette grumsete landskapet. Gule erklærer seg som tidligere Rotmo-fan, med sans for Rotmos politiske brodd.

- Nettet flyter over av kommentarer som sier heia Rotmo, sier Gule.

- Bør det være rom for slike ytringer i det offentlige rom i Norge?

- Nei, det er ingen grunn til å spre hat og hets av andre. Tenk på hvordan dette treffer innvandrere og barn av innvandrere, sier Gule.

Anders Ravik Jupskås ved Universitetet i Oslo kaller teksten et sammensurium av fordommer, grove generaliseringer og overdrivelser om innvandrerbefolkningen generelt og muslimer spesielt:

- Påstandene minner mye om det vi finner i fremmedfiendtlige miljøer på ytre høyre fløy i politikken, sier Ravik Jupskås.

Hans Rotmo gir vel bare uttrykk for sine egne synspunkt (påstanden om satire holder ikke), slik det tydelig fremgår av intervju med Trønder-Avisa:

Samtidig er det en sang som tar opp et sentralt tema i vårt samfunn, nemlig innvandringen. Den har gått for langt, mener han. Da må noen si fra. 

 – Jeg er den første kulturarbeideren som sier fra.

– Hva skal du si fra om?

– Vi er lurt av Arbeiderpartiet. De har sagt at det skulle gå seg til. At hvis innvandrerne fikk jobb og utdanning så skulle det gå det seg til. men det er mye mer komplekst enn de vil ha oss til å tro. De har regnet ut at 2 prosent av muslimene i Norge vil øke til 13 prosent om noen år. Men det de ikke sier er at de 18 prosentene i Oslo vil øke til 54 prosent.

– Du mener at de underslår at muslimene vil ta over?

– Nei, muslimene vil ikke ta over. Vi slår tilbake. Men hvis ingen hadde sagt fra kunne det ha skjedd.

– Hva er du redd for?

– Det er skummelt hvis det ikke blir likhet for loven, hvis noen får ha flere koner eller hvis det blir lovlig med omskjæring.

Rotmos synspunkter og vurderinger i dette intervjuet er bare et ekko av skremselspropagandaen spredd av de mest islamfiendtlige som Hege Storhaug, Fjordman, og Bruce Bawer. Rotmo har brukt samme kilder som ABB ser det ut til.

Se også Liberalerens kommentar.

Den gamle venstre-vise-helt Rotmo har luftet sine fordommer tidligere.

- Han er en av oss

"Han representerer ingen" skrev Bjørn Stærk. Han er en av oss, men ekstrem sier Einar Kringlen til Dag og Tid:

– Vi kan ikkje distansera oss frå han ved å stempla han som «ein sjuk galning». Han er ein av oss, men ekstrem. Han har hatt eitt overordna mål – kamp mot dei som han meiner vil leggja landet ope for muslimar. For å hindra dette er alt tillate, òg drap av unge menneske. Det er nærliggjande å dra parallellen til holocaust. Det var ikkje berre Hitler og hans næraste medarbeidarar som var ansvarlege for drapa på seks millionar jødar. Dei mange som var med, var ikkje galne i psykiatrisk forstand, men trudde på det overordna målet om at jødane måtte utryddast. Det dei fleste var opptekne av, var korleis dette kunne gjerast på enklaste vis teknisk.

– Holocaust skjedde ikkje brått, men hadde utvikla seg frå byrjinga av 1930-åra med «den endelege løysinga» som kom i 1942. Slik òg med Breivik. Det var ikkje ei brå terrorhandling som skjedde 22. juli 2011, men ein sjuk tanke som hadde mognast over lang tid.
 

Idealister før og nå

Otto Ohlendorf, leder for Einsatzgruppe D som myrdet omkring 90.000 jøder på østfronten, ble fornærmet da han ble kalt en slakter som drepte uskyldige. Ohlendorf anså seg selv om en intellektuell og idealist. "Jeg skjøt ikke kvinner. Jeg ga bare ordre", sa Ohledorf til sitt forsvar.

Rudolf Höss, kommandant for Auschwitz, bodde like utenfor dødsleiren med kone og barn, der slappet han av med god musikk på fritiden. Han svarte uttrykksløst at han ikke følte skyld for de anslagsvis 2,5 mill [antakelig et for høyt anslag] som ble avlivet under hans kommando: "Jeg mente jeg gjorde det rette. Jeg adlød ordre." Da han ble spurt hvordan han var i stand til å drepe barn på alder med hans egne, og Höss svarte:

"Det var ikke enkelt for meg eller andre SS-menn, men vi var overbevist av ordrene og at det var nødvendig og riktig å utføre disse ordrene. ... Jeg forstår ikke hvordan du kan ta sånn på vei for dette, jeg har da ikke drept noen. Jeg var bare sjef for utryddelsesprogrammet i Auschwitz. ... Himmler fortalte meg at dersom vi ikke nå sørget for å utrydde jødene, ville jødene utrydde det tyske folk for godt."

Den amerikanske psykiateren Gilbert mente nazistene ikke var sinnsyke. Han fant ut at de nok var mer nasjonalistiske enn gjennomsnittet, at de nok kunne ha et mer underdanig forhold til autoritet, men at alle disse karaktertrekkene lå innenfor ‘normale’ personlighetstrekk. Med unntak av den fanatiske antisemitten og Stürmer-redaktøren Julius Streicher, lå alle de tiltalte på godt gjennomsnitt med hensyn til intellektuelle evner (Speer naturligvis langt over). De var mest opptakt av karriere, gjøre sin plikt, offervilje, patriotisme, beundring for Føreren. Bernt Hagtvet konkluderer med at de fremstår som ærlige, banale og karakterløse.

Brødbakerne i Auschwitz

Dagens offentlighet er preget av at frie ytringer ikke bare er et gode men et mål i seg selv, det skjelnes ikke mellom synspunkt og fakta, alle ytringer er likeverdig, selv de mest hårreisende påstander skal visstnok behandles med samme respekt som det velfunderte, noen mener endog at ytringsfrihet er frihet fra å bli motsagt (det er "hets" må vite).Carsten Jensen påviste det absurde ved denne relativiseringen (Morgenbladet 2003):

Hvis jeg hevder at krematorieovnene i Auschwitz ble brukt til å bake brød, og at alle leirfangene var sunne og velfødde, er det så et synspunkt? Hvis noen motsier meg og påviser at det er en kjensgjerning at Auschwitz var en utryddelsesleir, gjør det meg til offer for en hets? Kan man diskutere en kjensgjerning? Er to pluss to noen ganger fem? Finnes det slett ingen virkelighet der ute som er viktig å kjenne til hvis vi skal kunne skjelne mellom godt og ondt, og ta best mulige valg? Hvordan oppstår den kortslutningen at det ikke finnes noen forskjell på en oppfatning og en benektelse eller en bevisst fordreining av kjensgjerninger? Hvis en akademisk kollega blir grepet i en løgn, burde ikke den instinktive reaksjonen være moralsk forferdelse?

Jeg? Nei, jeg var bare brødbaker i Auschwitz.

Objektiv islamskepsis

Vepsen skriver at:

Geller [ikke er] alene om å forene ekstreme synspunkter på islam med objektivisme. Den kanskje mest toneangivende objektivisten av dem alle, Leonard Peikoff (Rands arving, og grunnlegger av Ayn Rand-instituttet), rykket i juni 2010 ut med sterk kritikk av planene om å bygge en moské i nærheten av Ground Zero. Om muslimene bygget moskeen sin burde myndighetene «bomb it out of existence» hevdet han (Weiss s. 125). Dette er oppsiktsvekkende, ikke minst ettersom objektivister normalt setter eiendomsretten høyere enn alt annet. For muslimer er man åpenbart likevel villige til å gjøre et unntak.

I Norge er det særlig Det liberale folkepartiet som har omfavnet objektivismen. DLF er liberale bare i navnet viser det seg, her fra Vegard Martinsens blogg:

"Vi er sterkt imot denne økende tilstedeværelse av islam i Europa. Islam er ikke forenlig med frihet, dvs. en kultur hvor islam står sterkt vil ha liten frihet. Men islam i seg selv er relativt lite farlig, det som er farligst er den ettergivenhet som Vesten viser. På punkt etter punkt gir Vestens ledere etter for press fra islam, og befolkningen er nesten like ettergivende som lederne. Hvis dette fortsetter vil vi om ikke lenge ha et Eurabia, et Europa preget av islam og da med stadig mindre frihet og stadig lavere velstand. I et slikt Eurabia vil ikke-muslimer har en mindreverdig status, en såkalt dhimmi-status."

I samme innlegg beklager han at hijab-forbudet på tyrkiske universitet kan bli opphevet.


Eirik Løkke er mer moderat i sine uttalelser, men sikkert like "objektiv" og "liberal".

En "jødofobs" bekjennelse

Beskyldninger om jødofobi har blitt vanlige etter krigen. Det gjør ikke beskyldningene mer korrekte. 

Jeg er antageligvis ikke den eneste som finner rettssaken mot Herman Göring surrealistisk, all den tid mediene ser ut til å behandle krigsforbryteren som en hvilken som helst samfunnsdebattant.


Rettsaken mot Göring anskueliggjør en større diskusjon om det flerkulturelle samfunn som fortjener vårt dypeste alvor. Verre enn medienes dekning av selve rettssaken, er forsøkene på å brennmerke kritikk av flerkultur og jødedom gjennom ufin kobling av jødekritikk og massemord. Det er ikke bare ufint – antageligvis vil den type innlegg fungere kontraproduktivt.

Nå er kulturell selvpisking langt fra en ny oppfinnelse, ei heller bruken av uttrykket ”jødofobi” med den hensikt å kneble kritikk av jødedom og jødenes nærvær i landet. Men begrepet synes å ha fått sin renessanse etter krigen. Ikke at det gjør det mindre problematisk – snarere tvert imot.


For det er åpenbart nødvendig med et sterkere fokus på høyreekstremisme – vi er flere som har undervurdert trusselen og omfanget av denne. La meg understreke at jeg da snakker om ekstremisme: grupperinger som er villig til å bruke vold med den hensikt å påvirke politiske beslutninger, hvilket er noe helt annet enn jødekritiske grupperinger som omfavner demokratiet.

Det er selvfølgelig store nyanser i praktiseringen av religionen, i tillegg til at enhver religion er menneskeskapt, og dermed kan forandres. Men det betyr ikke, slik flere ser ut til å tro, at det ikke er grunn til å se kritisk på jødedommen, slik vi har gjort med kristendommen. Dette fordi den kritiske offentligheten var en forutsetning for opplysningstiden og det påfølgende liberale demokrati.


Det er viktig å skille mellom jødedom og jøder. Førstnevnte er en bestemt religion med vesentlige implikasjoner for politikken, mens sistnevnte er en del av en menneskelig identitet, som er eller kan være vesensforskjellige fra andre som deler samme karakteristika.

Facebook-Zuckerberg: Eksempel på 

jødedommens makt  og negative påvirkning i verden.

Det lyder kanskje banalt, men la meg like fullt gjenta det: Å være jøde er fullt forenelig med det å være liberal, demokrat eller andre verdier som våre identiteter består av. Mitt poeng er at jødedommen, slik religionen i dag praktiseres, påvirker negativt heller enn positivt. Bare se på den krigerske, undertrykkende staten Israel, eller på jødenes makt i verden i dag. Jeg er alltid nøye med å skille mellom sak og person: Jeg har sterke aversjoner mot jødedommen, men har ikke noe imot jøder og kommer godt overens med jøder. Det er ikke jødene som mennesker jeg har no i mot, det er den jødiskheten de bringer med seg jeg er grunnleggende skeptisk til.

Stærks stråmenn

ABB representerer ingen, skriver Bjørn Stærk i Aftenposten.

Det er åpenbart og et trivielt poeng, ABB jobbet alene og han er ikke leder for et nettverk eller organisasjon.  Det er forsåvidt riktig at de færreste deler ABBs syn på bruk av vold og terror, og det er vel heller ingen som har hevdet at det finnes mange mulige terrorister ala ABB der ute. Så Stærk argumenterer mot et standpunkt som ikke finnes, en typisk stråmann. Stærks agenda er i stedet å "bevise" at det er stor avstand mellom ABB og andre (ekstremt) islamfiendtlige. Men tar man bort voldsbruken er avstanden liten. Så Stærk lykkes heller ikke denne gangen med å renvaske folk som Fjordman eller Bruce Bawer.

Stærk peker i stedet på ekstreme islamister som en mer reell trussel. Stærk er programmerer og har vel knapt noen særlige forutsetninger for å vurdere terrortrussel. Uansett er det påfallende at han skifter tema fra høyreekstreme (som ABB) som faktisk står bak all terror og politisk vold i Norge (Nygaard-attentatet er et unntak) og over til islamister. Dette er en klassisk avledningsmanøver.

Stærk bruker en av sine faste eufemismer ved å omtale islamfiendtlige og muslimhatere som "innvandringskritiske". Også dette er et pussig forsøk på å ufarliggjøre muslimhat og annen ekstremisme. For det handler jo åpenbart ikke om innvandring generelt (hvor svensker, polakker etc dominerer).

Denne debattanten er helt på jordet, i følge Bjørn Stærk:

Sturla Haugsgjerds kronikk i Dagbladet står i skarp kontrast til Stærks relativisering og tåkelegging, sitat fra Haugsgjerd:

Viktigere enn tilregnelighetsspørsmålet, slik jeg ser det, er spørsmålet om hva som førte et medlem av vårt eget samfunn inn i en paranoid forestillingsverden hvor helte- og fiendebilder er sauset sammen fra mer eller mindre forutinntatte historiske oppfatninger i all hovedsak hentet fra Internett. Om hvordan Anders gikk fra kampen for å skape seg en identitet på gutterommet til kampen mellom kristendom og Islam utkjempet i det offentlige rommet. Hvordan skillsmissebarnet med det avvæpnende smilet ble til massemorderen med et sosiopatisk glis. Hvordan Anders Behring Breivik ble til ABB. Det første vi må gjøre er å innse at han først og fremst er et produkt av vårt samfunn og vår samtid. Min klare oppfatning er at 22. juli ikke bærer bud om en nært forestående sivilisasjonskamp slik Breivik søker å overbevise oss om. Ondskapen overrumplet oss alle ved å angripe fra innsiden, men kanskje skumlest av alt: den ekstreme narsissisten må nødvendigvis forstås som et barn av vår egen kultur.

Og, viser det seg, det er faktisk folk der ute som sympatiserer med ABB.

Marxist-rasistene på ferde igjen

Den gamle Vømmøl-helten Hans Rotmo er ute med ny lyrikk, som følger:

Vi ere en nasjon vi med /
vi ifra andre stater
Vårt nye land vi frydes ved /
og aldri det forlater
Vi er fra fjerne himmelstrøk /
men vi er ikke på besøk
selv om vi lukter hasj og løk /
og prater rart når vi prater
Hvor er vel himmlen mere blå /
og livet mere rolig?
Til NAV-kontoret kan vi gå /
og støtten er utrolig
Vi kan beholde religion /
Vi kan beholde tradisjon
Vi kan få gratis telefon /
Vi kan få gratis bolig
Vi kutter og snitter i sopper og fitter /
på gutter og jenter og nykonvertitter
Omkjæring er vår kultur /
og vi har mer på lur
Vi ere en nasjon vi med /
nasjonen i nasjonen
Om noen år så skal du se /
vi starter revolusjonen
Den som mange pratet om /
ja pratet om, men ikke kom
bash the bankers – to jest moy dom /
insch Allah - come on then!
Vi jobber og sliter og pisser og driter /
mer enn både nordmenn og briter
Hver tyrkisk mexicansk polakk /
er bestandig blakk.

Dårlig skjult innvandrerfiendtlighet eller bare dårlig smak? De gamle søttitallsheltene imponerer ikke. Det som en gang var et friskt pust er bare blitt dårlig ånde fra sure gamle menn.

Den fallerte helten Johan Galtung er et par hakk verre enn Rotmo: Galtung sier i fullt alvor at Sions Vises Protokoller gir et interessant innblikk i dagens samfunn. Galtung later som om han ikke vet at "protokollene" er et falskneri. Færseth og Simonsen siterer Alfred Rosenberg som i 1934 hevdet at det dreide seg «mindre om protokollenes ekthet enn om den indre sannhet som blir framlagt i protokollene».

Professoral uinterssant

Professor Matlary sier til Klassekampen at ABB er politisk uinteressant. Vepsen siterer følgende: "Hans politiske forståelse og begrunnelse er primitiv og uinteressant, og det er ingen som tror at det er en muslimsk invasjon av Europa."

Jøss, er det "ingen som tror ...."? Det er jo nettopp poenget at mange tror på eller frykter en slik invasjon. ABBs politiske forståelse og begrunnelse er ikke spesielt godt begrunnet, men det er likevel mange som tror på dette, kanskje ikke blant Matlarys kollegaer på Blindern, men likevel. Dette burde Matlary forstå: Fakta er uinteressante, folks ideer om fakta er det avgjørende i politikken.