Sultefores både vei og jernbane?

Mye er sagt om tilstanden i det norske jernbanenettet. Norge bruker årlig bare 490 kr pr innbygger i jernbaneutbygging. Tilstanden ser ut til å være like ille når det gjelder veiinvesteringer. Steinar Juel (DN 8.april) viser at veiinvesteringene ikke holder tritt med den økonomiske veksten (se figur, omfatter alle veiinvesteringer, tallene er korrigert for inflasjon). Nå er investeringer fortsatt av langt større omfang enn investeringer i jernbane. Et tilleggsproblem er prioriteringene: En god del av veiinvesteringene har gått til meningsløse undersjøiske tunneler, f.eks. fastlandsforbindelse for Magerøya, samtidig som en rekke stamveier (f.eks. E6 over Filefjell) ikke engang er bred nok til at biler og lastebiler kan møtes.

Wikileaks vs. Westergaard

En video som er publisert på internett skal vise to Reuters-ansatte bli uprovosert skutt og drept av amerikanske styrker. Videoen ble lekket til Wikileaks som så offentliggjorde den.

Dette er nok et eksempel på hva ytringsfriheten virkelig kan og bør brukes til: Kikke maktmennesker i kortene og stille dem til ansvar i offentligheten.

Et klassisk eksempel er Dan Ellsberg som lekket notater fra Pentagon noe som indirekte førte til Nixons avgang.

De siste måneder og år har ordet "ytringsfrihet" i Norge nesten bare blitt assosiert med noen tøvete tegninger i noen dansk aviser (gjengitt i et kristenekstremt blad i Norge). Denne ytterste dilletantiske bruk av ytringsfriheten har blitt forsvart i de mest pompøse og selvforherligende ordelag av pressens talsmenn i Norge. Høyresidens forståsegpåere har vært nesten like tanketomme som Cockvold.

Så altså nok en gang: Det er ikke spesielt imponerende å bruke ytringsfriheten til å mobbe minoriteter, det er derimot meget imponerende å bruke ytringsfriheten til å holde maktapparatet i ørene. Norge er i krig og slik opptrer altså våre allierte, det er faktisk noe vi har bør få vite i stedet for å stikke hodet i sanden.



Per Edgar Kokkvold blåste seg litt for mye opp.

En ond, pervers ideologi

Den onde, maktkåte ideologien som kaller seg en religion har igjen vist sitt sanne, perverse ansikt. Katolisismen er en ideologi som brukes for undertrykke kvinner og barn, sier Hege Storhaug i en kommentar. Den saken som nå er avslørt viser at katolisismen er et livsfarlig, verdensomspennende nettverk. Papistene bruker "religionen" som påskudd for å nekte prevensjon og abort slik at katolikkene formerer seg som kaniner slik at de til slutt blir i flertall, tilføyer Storhaug.

«La de små barn komme til meg,» sa Jesus visstnok, papistenes baktanke var naturlig nok «La de små barn komme til kirken, slik at prestene kan få utløp for sitt oppdemte begjær,» sier Carl I. Hagen i en kommentar. Dessuten produserer jo disse katolikkene barn på løpende bånd utelukkende i den hensikt å skaffe verdensherredømme, tilføyer den tidligere Frp-formannen. Katolikkene er kort og godt onde mennesker. Det er jo velkjent at Vatikanet pleiet nære forbindelser med fascistene i Italia og nazistene i Tyskland, de rekrutterer endog biskoper, kardinaler og paver fra nazistenes rekker.

Snik-katolikkifiseringen har allerede gått for langt, sier Frp-leder Siv Jensen. Antallet katolikker har blitt tredoblet uten at noen har ropt varsko, de har sneket seg inn i landet forkledd som murere og malere utstyrt med skranglete biler, svære barter og billig sprit. En rekke ledende nordmenn har utrolig nok gjort knefall for denne onde ideologien. Hvordan kan gode nordmenn bøye som Roma stadig vekk (bildet til venstre), spør Jensen retorisk.

Hagens utfall mot katolikkene støttes av leder i Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde. Han mener at katolikkene kan sammenlignes med Ku Klux Klan. Å iføre korgutter, munker og prester kappe er like ille som å sette på dem en Ku Klux Klan-hette, sier han. Hege Storhaug slutter seg helhjertet til: prestekappen er papistenes uniform når de går ut i krigen for å tilrane seg verdensherredømme. Katolikkene forsøker å innføre sine egne lover i Norge. Storhaug advarer sterkt mot i det hele tatt å snakke med papister som biskop Bernt Eidsvig, katolisismen er en totalitær ideologi som nazisme og kommunisme. Det vil være jevngodt med å godta overgrep mot barn og kvinner, sier hun.

Frp ser ikke noen annen løsning enn å forby katolske plagg og bygninger i Norge. Katolske kirker må snarest konverteres til protestantiske, sier Tybring-Gjedde. Påtrengede katolsk oppførsel som korsing og kneling kan ikke tillates på offentlig sted.

Siste: Arkansas-avdelingen av Ku Klux Klan tar klar avstand fra denne sammenligningen. "Vi har ingen likhet med eller forbindelse til papistene. Vi har bare forakt til overs for deres aktiviteter," skriver KKK i en uttalelse.


Ku Klux Klan forbereder et av sin groteske ritualer.

Bilen vinner over bussen

Mens den generelle prisøkningen i samfunnet de siste fem årene har vært på mindre enn 12 prosent, har den samlede prisøkningen på billetter til tog, T-bane og trikk i den samme perioden vært på nesten 15 prosent, melder VG/NRK. Reiser du med buss, må du betale rundt 20 prosent mer nå enn for fem år siden, en økning 8 prosentpoeng over den generelle prisutviklingen.

Selv om drivstoff bare utgjør en del av kostnadene ved å kjøre bil, gir denne prisutviklingen grunn til bekymring. For den som allerede eller uansett har bil er kostnaden ved å kjøre noen kilometer ekstra bensin pluss noe småtteri. Dessuten har bil mange fordeler sammenlignet med kollektivtransport. Generelt vet vi også at etterspørselsen etter luksusgode som bil øker når vi blir rikere. I tillegg blir bensin stadig billigere målt i arbeidstimer for å fylle en tank. I sum betyr dette at bilen presser seg fram.

I tettbygde områder går ikke dette regnestykket opp. Særlig i Oslo-Akershus (hvor det også ventes en sterk folkevekst) er kraftig utbygging av kollektivtrafikk kombinert med solid veiprising (mer bompenger) og dyrere parkering eneste løsningen. Jernbaneverket kan ikke bruke årtier på å bygge noen kilometer med dobbelspor. I pendlerområdet må togene raskest mulig blir så raske, så billige og så pålitelige at det blir helt kokko å kjøre bil. Dette er Kleppas viktigste utfordring. Så enkelt er det.



Burde være helt kokko å kjøre bil i Oslo.

Tverrpolitisk mønstring mot Datalagringsdirektivet

Oppdatering: Audun Skorstad har gjort meg oppmerksom på at Ap-folk i Trondheim har tatt klar stilling mot DLD. Min skarpe kommentar nedenfor var derfor ikke helt treffende.

Flott innlegg av Vindheim som skriver "den brede motstanden som nå vokser fram mot datalagringsdirektivet er både oppløftende og bemerkelsesverdig." Vindheim skriver at Trondheimsavdelingen av Stopp Datalagringsdirektivet ble etablert med lokalpolitikere fra V, H, Frp, og Rødt. Det må man kalle tverrpolitisk, det ser ut til at partipisken bare brukes i det anti-demokratiske Ap. I Bergen skal det lørdag holdes appeller av folk fra Høyre, SV og Rødt. Tverrpolitisk markering også i Oslo.

I likhet med Vindheim vil jeg anbefale Georg Apenes testamente publisert i Aftenposten, jeg sakser:

I enkelte miljøer næres fortsatt det håp at det vil la seg gjøre å forene overvåking og kontroll med frihet, tillit og åpenhet. Jeg tror ikke det er realistiske forventninger. Neppe i dag, og heller ikke under fremtidens grenseløse muligheter for registrering og bruk av personopplysninger i den hensikt å forbedre menneskers kår. En betingelse for å korrigere en slik negativ utvikling er at selve frihetsbegrepet settes på dagsordenen – og ikke bare prefiksutgavene: nærings-, ytrings-, tros- og skattefrihet.

Vindheim siterer også Jan Brøgger: Selv om vi ikke gjør noe ulovlig på do, ønsker vi ikke å bli observert.

I VG 6.april skriver Høyre-mennene Astrup og Røe Isaksen bl.a.:

Et av rettsstatens fremste prinsipper er at vi er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Datalagringsdirektivet utfordrer dette prinsippet. Ja, i realiteten knesetter direktivet prinsippet om at alle norske borgere er potensielle lovbrytere, og at vi må bevise vår uskyld – ikke én gang, men hver eneste dag.

Det varmer en gammel Høyre-mann å lese slikt. Det er også hyggelig å se at noen Ap-folk har integritet nok til å si nei.


Totalitært svermeri.

Akademikerne roter seg til et ja til DLD

Fagorganisasjonen Akademikerne er forbeholdent positive til innføring av Datalagringsdirektivet, skriver de i sin høringsuttalelse.

Er det noe som burde være i Akademikernes interesse så er det at omfattende politiske lovforslag diskuteres ut fra dokumentert fakta, ikke antagelser, skriver Lars-Henrik Paarup Michelsen i en kommentar til Akademikernes uttalelse.

Takk til Michelsen for klar tale. Akademikerne organiserer noen av Norges beste hoder og mest skarpskodde akademikere, bl.a. jurister, leger, samfunnsøkonomer, psykologer og siviløkonomer. De burde prestere bedre i en så sentral sak, de burde som minimum ha satt seg inn i sakens fakta og DLDs ytterste problematiske sider (slik Bye og Sjue påpeker). Noen Tekna-medlemmer har da også reagert, masseflukt skriver studentavisen Under Dusken. Jon Wessel-Aas vurderer utmelding fra Juristforbundet.

NITO sier nei til Datalagringsdirektivet, "Donald Duck" sier talsmann. LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag er sterkt kritiske, det samme er Barneombudet (apropos Kripos-propagandaen om barneporno). Journalistene slakter høringen.

Påminnelse: Signer folkets høringsuttalelse du også.



Pinlig fra Akademikerne.

Storhaug - kristenekstremistenes heltinne

- Det norske folk er i ferd med å bli rundlurt angående innvandring og den islamiseringen som skjer av Norge. De kristne må våkne og innse hva som er i ferd med å skje, hevder journalist og forfatter Hege Storhaug.

Dette kan vi lese i avisen Norge IDAG. Artiklen levner ikke tvil om Storhaug anti-muslimske, kristenistiske agenda: Jesus står for det gode, Muhammed for det onde, sier hun i praksis. Storhaug kaller hijab for «islamismens krigsmaskin».

Jøyemeg for en usmakelig cocktail: kokko-feministen Storhaug og i skjønn forening med de kokko-kristne. Når Storhaug allierer seg med de konservative, ekstremkristne er ikke hennes egen kamp mot konservativ islam særlig troverdig som annet en ren rasisme.


Apropos: Rune Berglund Steen skriver i Dagbladet i går (6.april, utdrag):

HRS sin hjemmeside er blitt en ensidig, statsstøttet sentral for alt som er negativt om innvandrere generelt og muslimer spesielt. Det har ingenting å si om det dreier seg om førerkort eller tvangsekteskap - hvis det kan skandalisere, er HRS på pletten.

Det er ikke minst denne ensidigheten - demoniseringen av islam og innvandrere, hylningen av egen renhet - som bidrar til å gjøre HRS uspiselige for mange av de personene som de selv oppgir å ville kjempe for. En jente med minoritetsbakgrunn kan nemlig oppleve begge deler av den norske virkeligheten: presset eller overgrepene fra familien på den ene siden, og skepsisen eller rasismen fra majoritetssamfunnet på den andre. Hos HRS møter de majoritetssamfunnet i en av sine mest ensidige og fordomsfulle utgaver.

I sin hellige kamp mot islam allierer HRS og Storhaug seg med hvem som helst, Krf og Høybråten blir for tafatte i møte med ondskapen.

Ond mann

Via den gretne og tvilsomme, med takk.

Ranet banker for 7,5 mrd kroner

De fem sjefene på topp i Bear Stearns og Lehman Brothers tjente i gjennomsnitt 250 millioner dollar hver – 1,5 milliarder kroner – i perioden 2000 til 2008, skriver professor Bebchuk i DN (29.mars). Finanskrisen var et faktum da Lehman Brothers og Bear Stearns gikk dukken høsten 2008.

Disse direktørene tjente altså tilsammen 7,5 milliarder kroner i løpet av noen opphetede år. Det må man si er god betaling for å ha kjørt tradisjonsrike banker i grøfta, og dessuten for å medvirket til ødelegge verdens finanssystem. Det dreier seg altså om 5 (fem) personer som helt lovlig først ranet disse to bankene for deretter å sprenge dem i luften.

7,5 mrd kroner er omtrent det samme som USA har lovet til gjennoppbygging av Haiti, et land med omkring 9 millioner innbygger.


NOKAS-ranet, Norges største, omfattet ca 55 millioner kroner.

Krigsministeren seiler opp

Krigsminister Jonas Gahr Støre slår Trond Giske 9-1 i popularitetsmåling. I eget parti mener hele 95 % at Støre er et bedre statsministeremne enn Giske, skriver VG. Tidligere ble det meldt at Støre nyter størst tillit av alle politikere.

Støre er ansvarlig for opptrapping av Norges krigsdeltakelse samt nedtrapping av fredsarbeid. Hva som er så tillitvekkende ved det? Vel, vi får de politikerne vi fortjener.

Hvor skitten er egentlig den krigen Norge deltar i? Er vår mann, fredsprisvinneren, verre en Bush? Får vi vite noe særlig om hva som foregår i det norske ansvarsområdet? Støre og Faremo tåkelegger best mulig for å hindre åpen debatt. Tillitsvekkende?



Norges svar på Teflon Blair?

Gud er død, moskeen lever

Troen på at det finnes en Gud er langsomt, men sikkert i ferd med å svekkes i
Norge. For 24 år siden sa over halvparten at de trodde på Gud. Nå er tallet fire
av ti.

I dag sier 55 prosent at innvandrere fra fremmede kulturer er
en berikelse for det norske samfunn. For 17 år siden sa bare 35 prosent det
samme. Andelen som ser dette som en trussel har sunket fra 40 prosent til 25
prosent fra 1993 til i dag.

I 1993 sa 14 prosent at de likte og syntes
det var riktig at vi har fått muslimske trossamfunn i Norge, mens 49 prosent var
negative. Nå er 27 prosent positivt innstilt, mens 39 prosent er negative. Det
betyr at gapet synker mellom de som er for og de som er mot. Tar du med «vet
ikke»-gruppen, sitter du nå igjen med et klart mindretall som direkte misliker
at vi har fått muslimske trossamfunn.

Sakset fra Siste.no
via Raag Raaum
se også Fritanke.

Om vår Gud er død så er vi de minste åpnere for Allah i nabolaget, vel, kanskje disse tingene henger sammen. Uansett er det dårlig nytt for Siv Jensen & Co, det er da noe.






Ikke så nøye likevel, har de fleste innsett.

Ta kjønnsforskerne!

«Med sine to åpninger og sitt umettlige begjær etter penetrasjon fra gjærbakstfallosen, insisterer brødristeren på en kjønnet, diskursiv praksis.»

Vel, dersom man ikke dikter opp kokko-vitenskap, finner man med litt anstrengelse alltids noen som er nesten like ille.

Hatindustrien

ISLAMOFOBI: Hvis vi får en konfrontasjon med rasistisk fascisme også i vår tid,
vil den trolig ha sitt utgangspunkt i dagens økende islamhat.

av Rune Berglund Steen Kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter

DET FORMELIG FLORERER med bøker, artikler og taler mot muslimer og islam over deler av Europa. Human Rights Service (HRS) utgjør hjørnesteinsbedriften i den hjemlige hatindustrien, men lyttes også til utover landets grenser. HRS representerer noe langt mer enn en utålmodighet i møtet med overgrep som i seg selv hadde vært beundringsverdig. De angriper problemene med en ekstremisme som har gjort dem til en av de fremste produsentene av hat og fordommer i det norske samfunnet gjennom de siste åra.

HRS SIN HJEMMESIDE har i det siste også vært et talerør for den nederlandske hatpolitikeren Geert Wilders. En tale Wilders holdt i London i mars presenteres på hjemmesiden i beundrende ordelag, og gjengis i sin helhet. Wilders knytter her an til noen mindre ærbare uttalelser fra Winston Churchill som vi sikkert kommer til å høre flere ganger: «Mohammedanismen er en militant og omvendende tro. Ingen mer bakstreversk kraft finnes i verden.»

La oss derfor først som sist plassere sitatet: Det stammer fra en bok skrevet av den unge
offiseren Churchill i 1899 basert på hans erfaringer fra britisk kolonikrig i Sudan. Andre av Churchills beskrivelser av de menneskene han var satt til å nedkjempe - og angivelig selv skjøt to eller tre av - i det britiske imperiets navn var mer åpent rasistiske. Er det virkelig den standarden vi skal styre etter anno 2010 - en kolonimakts desavuering av sine tarvelige, muhammedanske undersåtter?

DETTE ER DEN GODE delen av Wilders tale. Resten kunne i essens gått rett inn i en rettferdiggjøring av folkemord: Første skanse er ytringsfriheten, som må forsvares med «all vår velde». Skal dette om 40 år være London eller Londonstan? Vil vi velge frihet eller slaveri? Vi må velge Churchill-er til ledere, ikke Chamberlain-er. Og naturligvis: Vi skal aldri overgi oss!

Akkurat hvor lang er veien fra Geert Wilder til Srebrenica? Og akkurat hvor blinde kan HRS være for vanviddet bak Wilders ord? Eller ser de det bare så altfor godt? Er HRS i siste instans klare for krig? Informasjonsleder i HRS Hege Storhaug har ikke bare dedisert en av sine bøker til sin far, «motstandsmann». Hun har også sagt at hun selv er klar for å dra ut på skauen, skulle det komme til det.

I SIN SISTE bok, «Rundlurt» fra 2009, går Storhaug hardt ut mot alle påstander om at muslimene er vår tids jøder og at islamhatet har noe viktig til felles med antisemittismen. Vi kommer åpenbart ikke til å få nye raselover, påpeker Storhaug. Det har hun rett i. Historien gjentar seg, men sjelden etter blåkopi. Som et eksempel på noe som ikke kunne finne sted i dag, nevner Storhaug følgende uttalelse fra Stortingets talerstol om innvandrere i 1931: «De har dårlig arvestoff, men de har en stor vitalitet i retning av å formere sig.»

Human Rights Service har utarbeidet et eget demografinotat som blant annet omhandler
innvandreres reproduktive evne. Noen ganger gjentar historien seg med forbløffende presisjon.

DET FINNES EN mistro overfor fremmede som alltid er på jakt etter sin form. Den kan ta form av rasistisk hat, som nazismen; den kan ta form av økonomisk hat, som den ekstreme kommunismen; eller den kan ta form av kulturelt og religiøst hat, som antiislamismen. Mye av denne formen for kulturkritikk er rasistisk i sitt vesen. Uten Auschwitz ville den trolig heller ikke ha spilt den samme rollen i moderne fiendebilder. I stedet ville vi i større grad hatt ren rasisme også i dag. I stedet for frihetshatende muslimer som formerer seg og nedarver sitt frihetshat, ville de vært skitne muslimer som formerer seg og nedarver sitt dårlige arvestoff. Det er en forskyvning som har funnet sted fordi den rene raselære har blitt uappetittlig - også for HRS. Dermed oppstår behovet for en ny knagg å henge vår frykt og vår forakt på. At de verste overgrepene på europeisk jord i nyere tid har vært kristnes overgrep mot muslimer, i Bosnia, Kosovo og Tsjetsjenia, har naturligvis ingen plass i hatindustriens verdensbilde.

DEN KULTURELLE RASISMEN kan, i alle fall i øynene til en del, være vanskeligere å identifisere fordi overgangen til kulturkritikk ofte er glidende. Det er heller ingen tvil om at det er kritikkverdige forhold blant muslimer og innen islam. Selv om skillet kan virke diffust i praksis, går det imidlertid et skarpt prinsipielt skille mellom religionskritikk på den ene siden og religiøst hat på den andre.

Wilders går det ene steget lenger enn Human Rights Service selv pleier å gjøre i noe som likner krigshissende retorikk. Men HRS støtter godt opp under denne tendensen. Jenter i hijab, skriver daglig leder i Human Rights Service Rita Karlsen i VG 5. mars, er «barnekrigere». Kanskje kan man spore økende desperasjon i dette utfallet fra HRS, sett i lys av at de trolig ikke får det hijabforbudet i barneskolen de så sterkt har tatt til orde for. HRS sin ekstremisme blir desto tydeligere når Karlsen presterer å sammenlikne hijab ikke bare med Ku Klux Klan-sekker, slik FrP nylig har gjort, men også med SS-uniformer. Soldater i SS-uniform utførte historiens verste folkemord. De sto smilende over massegraver med kvinner og barn. Sammenlikningen er så grov, så usmakelig, så respektløs overfor både muslimer og SS sine ofre at det er utrolig at dette kan komme fra en organisasjon som hevder å ha noen som helst befatning med menneskerettigheter.

PERSONER MED SÅ ekstreme standpunkter som dette omtales i amerikansk politikk ofte som «wingnuts», eller galninger på (ofte høyre) fløy. Det som kjennetegner en «wingnut», er at engasjementet er så sterkt at alle andre perspektiver og all sans for nyanser blir borte. På 80-tallet hadde vi i Norge Ludvig Nessa og Børre Knudsen, som sammenliknet abort med folkemord. Det finnes legitime grunner til å være mot abort, men du er en «wingnut» hvis du sammenlikner det med holocaust. På 2010-tallet har vi Human Rights Service, som sammenlikner hijab med Ku Klux Klan-sekker og SS-uniformer. Det finnes legitime grunner til å være kritisk til hijab, men du er en «wingnut» hvis du sammenlikner dem med SS-uniformer. Nessa deler for øvrig Human Rights Service sin sterke bekymring for islam. Knudsen betrakter islam som Guds svøpe for en kristenhet i forfall.

Forskjellen er at Nessa og Knudsen gjenkjennes i norsk offentlighet som «wingnuts». Altfor mange har altfor lenge latt HRS gå for noe bedre, muligens på grunn av skyldfølelse for ikke å ha trådt sterkere til for minoritetsjenter som har vært utsatt for overgrep. Også «wingnuts» kan i noen tilfeller overta et land. HRS kan få statsstøtte til å spre sin ekstremisme. Og Wilders kan bli statsminister i Nederland.

SAMFUNNET HAR LIKE mye bruk for Karlsens og Storhaugs ekstremisme som vi har for Nessas, Knudsens og Mohyeldeen Mohammads. Det vi trenger, er å finne den opplyste middelveien i norsk samfunnsdebatt hvor ekstremister av alle sorter sprekker som troll.

SS-offiser, avdeling Jerusalem.

-----------
Dagbladet 26.mars 2010, gjengitt uten tillatelse.

Min kommentar:
I debatt på NRK radio (Ukeslutt) i dag ville pussig nok ikke Storhaug svare for Rita Karlsens uttalelser om at hijab er jevngodt med SS-uniform. Rita Karlsen er daglig leder i HRS (Storhaug er bare informasjonsmedarbeider) og dessuten Storhaugs samboer. Derimot gjentok hun tidligere påstander om at hun ikke kritiserer muslimer som mennesker, men den onde religionen de bekjenner seg til. Storhaug omtaler helst islam som ideologi, og det vitner vel ikke om særlig respekt for muslimer som mennesker. Hun synes også at det er flott at vi kristne har lagt det barbariske gammeltestamentet bak oss, og i stedet holder oss til NT. I følge Storhaug er altså jødedommen forferdelige greier. Hijab symboliserer en ond ideologi (islam), mens f.eks. speideruniform er helt OK fordi det representerer det gode, sier Storhaug.

Departementet vurderer nå om HRS må betale tilbake statsstøtten de har mottatt over flere år (til sammen over 10 mill kr). Bakgrunnen er behandlingen av en del ansatte, bruk av lydbåndopptak m.m.

Selv VG refuserte et leserinnlegg fra Storhaug, dette styrker dessverre den utbredte paranoiaen der i gården. Storhaug pleier ellers omgang med falske liberalere som propagandaprodusentent Bruce Bawer. Hans Rustad (Document.no) er i det minste noenlunde ærlig om at han er en konservativ, fremmedfiendtlig nasjonalist. Hanne N. Herlands forsvar for Storhaug styrker heller ikke Storhaugs troverdighet.

Fagfolk på området sier jo entydig at Storhaug og hennes ekstreme venner har et helt forvrengt virkelighetsbilde. Religionshistorikeren Alexa Døving kritiserer denne islambesettelsen i norsk offentlighet i tre punkter:

1. Muslimene framstilles som en gruppe, mens de i virkeligheten er en kategori: De har for eksempel ingen felles agenda, og er heller ikke noen egen etnisk gruppe.
2. Islam beskrives som uforanderlig, men er i realiteten et mangfold av retninger og tolkninger.
3. Islam framstilles som en politisk religion, men er først og fremst en frelsesorientert religion. – Ser du på budskapet i Koranen, er det tydelig at islam er en frelsesreligion, argumenterte Døving.

Døving har også forsket på nettdebatter i norske aviser:

– Det er rått det man finner i ulike blogger og nettdebatter: Folk skriver blant annet at muslimene planlegger å ta over Europa, at de har en altfor høy fødselsrate og at venstresiden i politikken er for naiv. De trekker også fram koransitater for å bevise at muslimene ikke respekterer oss, den muslimske mannen beskrives som overseksualisert og kvinner og barn framstilles som ofre for religion og kultur.

(Det religionshistorikeren Døving omtaler som "rått" er Storhaugs og HRS' ideologi.)


Ku Klux Klan, avdeling Punjab.

Norges klamme krigskonsensus

For første gang på flere hundre år har Norge de siste årene vært i kontinuerlig krig, til tross for at eget territorium ikke er angrepet. Juristen Ulsrød skriver i Dagbladet:

Obama brukte mye tid på slike spørsmål i sin fredspristale, og omtrent alle
norske toppolitikere var voldsomt begeistret. Men våre egne politiske ledere er
ikke særlig interessert i å diskutere vilkårene for bruk av norsk militærmakt. I
god norsk konsensustradisjon holdes krigen i Afghanistan langt unna en hver
valgkamp.

Historiestudenten Goksøyr er sterkt i tvil om Afghanistan-krigen overhode har noe for seg, han skriver bl.a.:

[Den amerikanske diplomaten Matthew] Hoh hevder at den største delen av opprøret blir drevet fram av lokale grupper som ikke slåss under Talibans hvite banner, men snarere mot tilstedeværelsen av utenlandske soldater, og mot skatter pålagt dem av en regjering i Kabul som ikke representerer dem. Dette står i kontrast til det inntrykket man får i vestlige medier. Etter snart ni års okkupasjon må vi ha lov å spørre oss selv om hva vi har oppnådd i Afghanistan, og hva slags
regjering og stat vi egentlig støtter med vårt blod og våre penger.

Imens bevilges stadig mer penger til dreping, og mindre til fredsarbeid og livredding i Tsjad.

Nok en gang grunn til å minne om at presten og fredsvennen Bondevik var statsminister da Norge innledet sin era som krigsnasjon og omgjorde vårt forsvar til leiesoldater.



Royal fireworks, uten Händel.

Haiti får drikkepenger

Utenriksminister Clinton lover 1,15 mrd dollar til gjennoppbygging av Haiti, Stoltenberg gir 800 mill kroner. Til sammen trengs 4 mrd dollar bare de neste 18 månedene, men landet har fått forespeilet omkring 60 mrd.

Samtidig på Wall Street: Investeringsbanken Goldman Sachs betaler ut ca 100 mrd kroner i bonus til sine ansatte, som ekstra påskjønnelse for bankens gode resultat i 2009. Det gode resultatet skyldes at GS første kjørte verdensøkonomien nesten i grøfta for deretter å bli reddet av Obama. Det er med andre ord et rent ran av amerikanske skattebetalere.

Haiti får bare driks.