Hatindustrien

ISLAMOFOBI: Hvis vi får en konfrontasjon med rasistisk fascisme også i vår tid,
vil den trolig ha sitt utgangspunkt i dagens økende islamhat.

av Rune Berglund Steen Kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter

DET FORMELIG FLORERER med bøker, artikler og taler mot muslimer og islam over deler av Europa. Human Rights Service (HRS) utgjør hjørnesteinsbedriften i den hjemlige hatindustrien, men lyttes også til utover landets grenser. HRS representerer noe langt mer enn en utålmodighet i møtet med overgrep som i seg selv hadde vært beundringsverdig. De angriper problemene med en ekstremisme som har gjort dem til en av de fremste produsentene av hat og fordommer i det norske samfunnet gjennom de siste åra.

HRS SIN HJEMMESIDE har i det siste også vært et talerør for den nederlandske hatpolitikeren Geert Wilders. En tale Wilders holdt i London i mars presenteres på hjemmesiden i beundrende ordelag, og gjengis i sin helhet. Wilders knytter her an til noen mindre ærbare uttalelser fra Winston Churchill som vi sikkert kommer til å høre flere ganger: «Mohammedanismen er en militant og omvendende tro. Ingen mer bakstreversk kraft finnes i verden.»

La oss derfor først som sist plassere sitatet: Det stammer fra en bok skrevet av den unge
offiseren Churchill i 1899 basert på hans erfaringer fra britisk kolonikrig i Sudan. Andre av Churchills beskrivelser av de menneskene han var satt til å nedkjempe - og angivelig selv skjøt to eller tre av - i det britiske imperiets navn var mer åpent rasistiske. Er det virkelig den standarden vi skal styre etter anno 2010 - en kolonimakts desavuering av sine tarvelige, muhammedanske undersåtter?

DETTE ER DEN GODE delen av Wilders tale. Resten kunne i essens gått rett inn i en rettferdiggjøring av folkemord: Første skanse er ytringsfriheten, som må forsvares med «all vår velde». Skal dette om 40 år være London eller Londonstan? Vil vi velge frihet eller slaveri? Vi må velge Churchill-er til ledere, ikke Chamberlain-er. Og naturligvis: Vi skal aldri overgi oss!

Akkurat hvor lang er veien fra Geert Wilder til Srebrenica? Og akkurat hvor blinde kan HRS være for vanviddet bak Wilders ord? Eller ser de det bare så altfor godt? Er HRS i siste instans klare for krig? Informasjonsleder i HRS Hege Storhaug har ikke bare dedisert en av sine bøker til sin far, «motstandsmann». Hun har også sagt at hun selv er klar for å dra ut på skauen, skulle det komme til det.

I SIN SISTE bok, «Rundlurt» fra 2009, går Storhaug hardt ut mot alle påstander om at muslimene er vår tids jøder og at islamhatet har noe viktig til felles med antisemittismen. Vi kommer åpenbart ikke til å få nye raselover, påpeker Storhaug. Det har hun rett i. Historien gjentar seg, men sjelden etter blåkopi. Som et eksempel på noe som ikke kunne finne sted i dag, nevner Storhaug følgende uttalelse fra Stortingets talerstol om innvandrere i 1931: «De har dårlig arvestoff, men de har en stor vitalitet i retning av å formere sig.»

Human Rights Service har utarbeidet et eget demografinotat som blant annet omhandler
innvandreres reproduktive evne. Noen ganger gjentar historien seg med forbløffende presisjon.

DET FINNES EN mistro overfor fremmede som alltid er på jakt etter sin form. Den kan ta form av rasistisk hat, som nazismen; den kan ta form av økonomisk hat, som den ekstreme kommunismen; eller den kan ta form av kulturelt og religiøst hat, som antiislamismen. Mye av denne formen for kulturkritikk er rasistisk i sitt vesen. Uten Auschwitz ville den trolig heller ikke ha spilt den samme rollen i moderne fiendebilder. I stedet ville vi i større grad hatt ren rasisme også i dag. I stedet for frihetshatende muslimer som formerer seg og nedarver sitt frihetshat, ville de vært skitne muslimer som formerer seg og nedarver sitt dårlige arvestoff. Det er en forskyvning som har funnet sted fordi den rene raselære har blitt uappetittlig - også for HRS. Dermed oppstår behovet for en ny knagg å henge vår frykt og vår forakt på. At de verste overgrepene på europeisk jord i nyere tid har vært kristnes overgrep mot muslimer, i Bosnia, Kosovo og Tsjetsjenia, har naturligvis ingen plass i hatindustriens verdensbilde.

DEN KULTURELLE RASISMEN kan, i alle fall i øynene til en del, være vanskeligere å identifisere fordi overgangen til kulturkritikk ofte er glidende. Det er heller ingen tvil om at det er kritikkverdige forhold blant muslimer og innen islam. Selv om skillet kan virke diffust i praksis, går det imidlertid et skarpt prinsipielt skille mellom religionskritikk på den ene siden og religiøst hat på den andre.

Wilders går det ene steget lenger enn Human Rights Service selv pleier å gjøre i noe som likner krigshissende retorikk. Men HRS støtter godt opp under denne tendensen. Jenter i hijab, skriver daglig leder i Human Rights Service Rita Karlsen i VG 5. mars, er «barnekrigere». Kanskje kan man spore økende desperasjon i dette utfallet fra HRS, sett i lys av at de trolig ikke får det hijabforbudet i barneskolen de så sterkt har tatt til orde for. HRS sin ekstremisme blir desto tydeligere når Karlsen presterer å sammenlikne hijab ikke bare med Ku Klux Klan-sekker, slik FrP nylig har gjort, men også med SS-uniformer. Soldater i SS-uniform utførte historiens verste folkemord. De sto smilende over massegraver med kvinner og barn. Sammenlikningen er så grov, så usmakelig, så respektløs overfor både muslimer og SS sine ofre at det er utrolig at dette kan komme fra en organisasjon som hevder å ha noen som helst befatning med menneskerettigheter.

PERSONER MED SÅ ekstreme standpunkter som dette omtales i amerikansk politikk ofte som «wingnuts», eller galninger på (ofte høyre) fløy. Det som kjennetegner en «wingnut», er at engasjementet er så sterkt at alle andre perspektiver og all sans for nyanser blir borte. På 80-tallet hadde vi i Norge Ludvig Nessa og Børre Knudsen, som sammenliknet abort med folkemord. Det finnes legitime grunner til å være mot abort, men du er en «wingnut» hvis du sammenlikner det med holocaust. På 2010-tallet har vi Human Rights Service, som sammenlikner hijab med Ku Klux Klan-sekker og SS-uniformer. Det finnes legitime grunner til å være kritisk til hijab, men du er en «wingnut» hvis du sammenlikner dem med SS-uniformer. Nessa deler for øvrig Human Rights Service sin sterke bekymring for islam. Knudsen betrakter islam som Guds svøpe for en kristenhet i forfall.

Forskjellen er at Nessa og Knudsen gjenkjennes i norsk offentlighet som «wingnuts». Altfor mange har altfor lenge latt HRS gå for noe bedre, muligens på grunn av skyldfølelse for ikke å ha trådt sterkere til for minoritetsjenter som har vært utsatt for overgrep. Også «wingnuts» kan i noen tilfeller overta et land. HRS kan få statsstøtte til å spre sin ekstremisme. Og Wilders kan bli statsminister i Nederland.

SAMFUNNET HAR LIKE mye bruk for Karlsens og Storhaugs ekstremisme som vi har for Nessas, Knudsens og Mohyeldeen Mohammads. Det vi trenger, er å finne den opplyste middelveien i norsk samfunnsdebatt hvor ekstremister av alle sorter sprekker som troll.

SS-offiser, avdeling Jerusalem.

-----------
Dagbladet 26.mars 2010, gjengitt uten tillatelse.

Min kommentar:
I debatt på NRK radio (Ukeslutt) i dag ville pussig nok ikke Storhaug svare for Rita Karlsens uttalelser om at hijab er jevngodt med SS-uniform. Rita Karlsen er daglig leder i HRS (Storhaug er bare informasjonsmedarbeider) og dessuten Storhaugs samboer. Derimot gjentok hun tidligere påstander om at hun ikke kritiserer muslimer som mennesker, men den onde religionen de bekjenner seg til. Storhaug omtaler helst islam som ideologi, og det vitner vel ikke om særlig respekt for muslimer som mennesker. Hun synes også at det er flott at vi kristne har lagt det barbariske gammeltestamentet bak oss, og i stedet holder oss til NT. I følge Storhaug er altså jødedommen forferdelige greier. Hijab symboliserer en ond ideologi (islam), mens f.eks. speideruniform er helt OK fordi det representerer det gode, sier Storhaug.

Departementet vurderer nå om HRS må betale tilbake statsstøtten de har mottatt over flere år (til sammen over 10 mill kr). Bakgrunnen er behandlingen av en del ansatte, bruk av lydbåndopptak m.m.

Selv VG refuserte et leserinnlegg fra Storhaug, dette styrker dessverre den utbredte paranoiaen der i gården. Storhaug pleier ellers omgang med falske liberalere som propagandaprodusentent Bruce Bawer. Hans Rustad (Document.no) er i det minste noenlunde ærlig om at han er en konservativ, fremmedfiendtlig nasjonalist. Hanne N. Herlands forsvar for Storhaug styrker heller ikke Storhaugs troverdighet.

Fagfolk på området sier jo entydig at Storhaug og hennes ekstreme venner har et helt forvrengt virkelighetsbilde. Religionshistorikeren Alexa Døving kritiserer denne islambesettelsen i norsk offentlighet i tre punkter:

1. Muslimene framstilles som en gruppe, mens de i virkeligheten er en kategori: De har for eksempel ingen felles agenda, og er heller ikke noen egen etnisk gruppe.
2. Islam beskrives som uforanderlig, men er i realiteten et mangfold av retninger og tolkninger.
3. Islam framstilles som en politisk religion, men er først og fremst en frelsesorientert religion. – Ser du på budskapet i Koranen, er det tydelig at islam er en frelsesreligion, argumenterte Døving.

Døving har også forsket på nettdebatter i norske aviser:

– Det er rått det man finner i ulike blogger og nettdebatter: Folk skriver blant annet at muslimene planlegger å ta over Europa, at de har en altfor høy fødselsrate og at venstresiden i politikken er for naiv. De trekker også fram koransitater for å bevise at muslimene ikke respekterer oss, den muslimske mannen beskrives som overseksualisert og kvinner og barn framstilles som ofre for religion og kultur.

(Det religionshistorikeren Døving omtaler som "rått" er Storhaugs og HRS' ideologi.)


Ku Klux Klan, avdeling Punjab.