Vil Datalagringsdirektivet virke?

Motstanden mot Datalagringsdirektivet handler først og fremst om prinsipper: Om privatliv, personvern, kort og godt om retten til å leve sine liv uten at alle ens aktiviteter og kontakter blir registrert. Men det handler også om forholdsmessighet: er det rimelig forhold med omfanget av datalagringen og innsynet i vårt privatliv på den ene siden og de kriminalitetsbekjempende gevinstene på den andre?

"Uthuler personvernet, mens skurkene kan kommunisere fritt på Gmail og Facebook," oppsummerer Dagbladets Jan Omdahl. "Man skal bruke milliarder av kroner på et tiltak som de kriminelle kan omgå på få sekunder", skriver Kjetil Kjernsmo i et innlegg i Aftenposten (anbefales). Direktivet gir falsk trygghet sier Torbjørn Digernes ved NTNU.

Og så er det jo faren for at de slemmingene direktivet er tenkt å bekjempe kan tenkes å misbruke de store mengdene trafikkdata som er lagret - det er jo litt av et paradoks. Selv PSTs egen epost er ikke skikkelig sikret, skriver Anders Brenna.

Oppdatering: Just say no to Datalagringsdirektivet, ikke så vanskelig å avvise direktivet som mange vil ha de til skriver Lasse Gul.

Oppdatering 2: Bjerkestrand i BT er mildt skeptisk til hele direktivideen.