Trinefaktoren

Skulle man sett, skriver Hege Ulstein. Venstres nye leder, Trine Skei Grande, er en retorisk mester på et langt høyere nivå enn Lars Sponheim.

La oss si det rett ut: Venstre har valgt en middelaldrende trønderdame til ny leder, en vi knapt klarer å huske navnet på (litt enklere nå når Heidi Grande Røys er ute), langt mindre ansiktet. Hun kan ikke konkurrere med Krfs Inger Lise Hansen om mannfolkenes oppmerksomhet. Som nestleder var hun nærmest konstant i Sponheims skygge (i likhet med resten av partiet). Vi antok at denne grå, tannløse og anonyme damen ble valgt til ny leder av mangel på noe bedre.

Tok vi feil? Om hun ikke har Sponheims skarpe kanter, er hun skarp i tankegangen. Hun virker sympatisk og inkluderende, det lover godt for oppbygging av partiorganisasjonen. Hennes liberale holdning synes mer solid og prinsippiell enn Sponheims. Hun er respektert for sitt barne- og ungdomsarbeid.

Borgerlig eller ikke, samling i sentrum (eller ikke), vel, uansett håper vi på at Venstre skal bestå (gjennoppstå?) som et troverdig sosial-liberalt parti.