Media på marsj

I krigstid gjelder andre lover enn i fredstid. Krigsberedskap betyr andre regler også for pressen. Da vil de journalistene som har gått Forsvarets Høyskole styre informasjonen i langt sterkere grad enn det vi er vant til. I krigstid vil den samlede presse i praksis få en sjefredaktør - en som er underlagt militære myndigheter.

Men Norge ER ikke i krig. Derfor er det trist å se at våre medier har opptrådt som om de var underlagt de regler som gjelder for pressen i krigførende land. Det har vært underlig å se hvordan selv skinnet av objektivitet har vært fraværende i dekningen av Irak. En ting er at Saddam Hussein konsekvent har blitt tegnet i svart. Men at uavhengige journalister i den frie presse kritikkløst videreformidler den ene parts retorikk, det er forstemmende. Pressen i de andre landene, ikke minst den amerikanske, avspeiler debatten om legitimiteten i president Bush' ultimatum, bl.a. i forhold til FN. Mens vi her til lands blir fortalt at det "er" så og så mange dager igjen, som om fristen var gudegitt.

Det er snø her, og det bor mange muslimer her. Den samlede norske presse har under sin intense leting etter muslimer som vil reise avsted for å krige for Saddam, kun funnet en: Kossovoalbaneren som forleden sa farvel til Norge i det han på VG-fotografens oppfordring hyttet neven mot oss.

Overskriftene har likevel vært så sterke at vi nordmenn nå, under de høflige forbipasseringene i brøytekantene, tolker hat inn i araberens blikk. Krigen i Midtøsten - om den kommer - vil vi kanskje ikke komme til å kjenne på kroppen. Norske presses krig mot arabere har allerede vart i måneder. Skadene den påfører er uopprettelige.

Vi påstår at journalistene nå marsjerer. Vi velger å selge vår påstand ved å fornærme en journalist: Jahn Otto Johanesen. Vårt håp er engang å kunne påføre tilliten til alle i nevnte yrkeskategori uopprettelig skade.

--------------

Sakset fra magasinet f.eks., utgitt januar 1991 (ekstranummer). Redaksjon: Andre Bjerkfelt, Erling Dokk Holm, Runar Døving, Erling Fossen, Håkon Gundersen, Bjørn Jansen, Paivi Laakto, og Mari Lending.