torsdag 29. april 2010

Bekvemmelighetsdirektivet og retten til privatliv

De unge fremadstormende Høyre-menn, Torbjørn Røe Isaksen og Nikolai Astrup, har en ytterst poengtert kronikk om Datalagringsdirektivet i DN 28.april. Jeg sakser:

Datalagringsdirektivet vil være lett å omgå for dem som ønsker det. Kontantkort og hotmail er tilstrekkelig. Men ulempene rammer likevel alle oss andre.
(...)
For oss handler debatten om datalagringsdirektivet først og fremst om retten til privatliv. Men den handler også om proporsjonalitet: Datalagringsdirektivet åpner for innsamling, lagring og sammenstilling av informasjon i en til nå ukjent skala. Da må det være legitimt å spørre om direktivet er et effektivt virkemiddel for å bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme.
(...)
Vi ser at det er bekvemt for politiet å lagre mest mulig om flest mulig, men vi foretrekker at trafikkdata lagres fordi det er nødvendig, ikke fordi det er bekvemmelig. Verken politi eller politikere har dokumentert på en tilfredsstillende måte at direktivet er nødvendig for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Det er slående.

Regjeringens egen Personvernkommisjon (NOU 2009:1), der også Kripos var representert, anbefalte at datalagringsdirektivet ikke skulle vedtas, i hvert fall ikke før direktivets påståtte kriminalitetsbekjempende effekt kunne dokumenteres. Det som finnes av undersøkelser om hva slik lagring vil medføre, fra tysk kriminalpoliti og fremstående tyske forskningsinstitusjoner, tilsier at oppklaringsraten kan øke med mellom 0,002 og 0,006 prosent. Det er ikke spesielt imponerende.

Amen.

Ingen kommentarer: